Forsiden

Høringssvar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune

Høring - Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

Dato: 02.05.2016

Svartype: Med merknad

 

SAKSUTSKRIFT

 

 

Saksgang

Møtedato

Saknr

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

05.04.2016

55/16

2 Komite for plan og økonomi

26.04.2016

9/16

3 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

28.04.2016

24/16

 

 

Høring - Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

 

 

Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte 28.04.2016 sak 24/16

 

Fylkestingets vedtak

  1. Klarere vilkår for statlig klageinstans sin overprøving av kommunalt selvstyre/fritt skjønn, støttes (jf. FVL § 34).
  2. Innføring av søksmålsrett overfor statlige organer støttes, med følgende forbehold:

 

  • søksmålsretten bør omfatte alle typer saker/vedtak hvor statlig organ opphever/omgjør kommunalt vedtak, og
  • rettslig medhold til kommunen i slike saker bør ha virkning også for tredjemann (parter) som saken angår

 

  1. Dersom det lokale selvstyret reelt sett skal styrkes må det foretas en omfattende nedtrapping av den nåværende statlige detaljstyringen.

Herunder bør omfanget av administrative forskrifter, samt statlig tilsyn og klagebehandling overfor kommunale vedtak begrenses mest mulig.

 

  1. Det kommunale selvstyret - under ledelse og tilsyn av lokale folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner - bør i stor grad overta statlige funksjoner nevnt i pkt. 3
  2. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er enig i departementets forslag om å gi kommuner adgang til domstolsprøving framfor at det etableres egne tvisteløsningsordninger.

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er uenig i at spørsmålet om adgang til å kreve erstatning fra staten skal være unntatt prøvingsadgang dersom omgjøringsforbudet lovfestes, slik som foreslått.

 

 

 

Fylkestingets behandling

Saken ble sluttbehandlet 28. april.

Følgende hadde ordet i saken:

Ida Stuberg (Sp), Jorid Nordmelan (Ap), og Siw Bleikvassli (H)

 

VOTERING

Komiteens innstilling 1-6

Enstemmig vedtatt

 

 

Komite for plan og økonomi har behandlet saken i møte 26.04.2016 sak 9/16

 

 

Saksordfører Ida Stuberg la fram saken.

 

Forslag

Ida Stuberg (Sp), tilleggsforslag

 

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er enig i departementets forslag om å gi kommuner adgang til domstolsprøving framfor at det etableres egne tvisteløsningsordninger.

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er uenig i at spørsmålet om adgang til å kreve erstatning fra staten skal være unntatt prøvingsadgang dersom omgjøringsforbudet lovfestes, slik som foreslått.

 

 

 

VOTERING

Fylkesrådets innstilling 1-4

Vedtatt med 10 mot 1 stemme

Sp tillegg punkt 5

Vedtatt med 10 mot 1 stemme

Sp tillegg punkt 6

Vedtatt med 9 mot 2 stemmer

 

KOMITEINNSTILLING

  1. Klarere vilkår for statlig klageinstans sin overprøving av kommunalt selvstyre/fritt skjønn, støttes (jf. FVL § 34).
  2. Innføring av søksmålsrett overfor statlige organer støttes, med følgende forbehold:

 

  • søksmålsretten bør omfatte alle typer saker/vedtak hvor statlig organ opphever/omgjør kommunalt vedtak, og
  • rettslig medhold til kommunen i slike saker bør ha virkning også for tredjemann (parter) som saken angår

 

  1. Dersom det lokale selvstyret reelt sett skal styrkes må det foretas en omfattende nedtrapping av den nåværende statlige detaljstyringen.

Herunder bør omfanget av administrative forskrifter, samt statlig tilsyn og klagebehandling overfor kommunale vedtak begrenses mest mulig.

 

  1. Det kommunale selvstyret - under ledelse og tilsyn av lokale folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner - bør i stor grad overta statlige funksjoner nevnt i pkt. 3
  2. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er enig i departementets forslag om å gi kommuner adgang til domstolsprøving framfor at det etableres egne tvisteløsningsordninger.

 

  1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er uenig i at spørsmålet om adgang til å kreve erstatning fra staten skal være unntatt prøvingsadgang dersom omgjøringsforbudet lovfestes, slik som foreslått.

 

 

Stiklestad 26. april 2016

 

 

Tomas Hallem                                                                                  Ida Stuberg

Komiteleder                                                                                    Saksordfører

(sign)                                                                                                (sign)

 

 

 

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

  1. Klarere vilkår for statlig klageinstans sin overprøving av kommunalt selvstyre/fritt skjønn, støttes (jf. FVL § 34).
  2. Innføring av søksmålsrett overfor statlige organer støttes, med følgende forbehold:

 

  • søksmålsretten bør omfatte alle typer saker/vedtak hvor statlig organ opphever/omgjør kommunalt vedtak, og
  • rettslig medhold til kommunen i slike saker bør ha virkning også for tredjemann (parter) som saken angår

 

  1. Dersom det lokale selvstyret reelt sett skal styrkes må det foretas en omfattende nedtrapping av den nåværende statlige detaljstyringen.

Herunder bør omfanget av administrative forskrifter, samt statlig tilsyn og klagebehandling overfor kommunale vedtak begrenses mest mulig.

 

  1. Det kommunale selvstyret - under ledelse og tilsyn av lokale folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner - bør i stor grad overta statlige funksjoner nevnt i pkt. 3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høring - Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

 

Arkivsak-dok.

16/00695-2

Saksbehandler

John Tuseth

 

Saksgang

Møtedato

Saksnr

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

05.04.2016

55/16

Komite for plan og økonomi

26.04.2016

9/16

Fylkestinget i Nord-Trøndelag

28.04.2016

24/16

 

 

 

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

 

 

  1. Klarere vilkår for statlig klageinstans sin overprøving av kommunalt selvstyre/fritt skjønn, støttes (jf. FVL § 34).
  2. Innføring av søksmålsrett overfor statlige organer støttes, med følgende forbehold:

 

  • søksmålsretten bør omfatte alle typer saker/vedtak hvor statlig organ opphever/omgjør kommunalt vedtak, og
  • rettslig medhold til kommunen i slike saker bør ha virkning også for tredjemann (parter) som saken angår

 

  1. Dersom det lokale selvstyret reelt sett skal styrkes må det foretas en omfattende nedtrapping av den nåværende statlige detaljstyringen.

Herunder bør omfanget av administrative forskrifter, samt statlig tilsyn og klagebehandling overfor kommunale vedtak begrenses mest mulig.

 

  1. Det kommunale selvstyret - under ledelse og tilsyn av lokale folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner - bør i stor grad overta statlige funksjoner nevnt i pkt. 3

 

 

 

 


Fylkesrådets vurdering

 

Kommunelovutvalget ble nedsatt i 2013, bl.a. for å tilrettelegge for økt lokalt selvstyre. Utvalget la fram en omfattende rapport for et par uker siden. Det er uklart når kommunelovutvalgets innstilling kommer på offentlig høring.

 

Også denne høringssaken har styrket kommunalt selvstyre som referanse/utgangspunkt. Saken inneholder to konkrete forslag som opprinnelig var en del av kommunelovutvalgets mandat, og som derfor bør sees i sammenheng med den framtidige høringsbehandlingen av utvalgets rapport.

 

Høringssaken synliggjør bl.a. følgende problemstillinger:

 

  • Høringssakens utgangspunkt om økt lokalt selvstyre bør sees i en bredere sammenheng, f.eks. i den framtidige høringen av kommunelovutvalgets anbefalinger.
  • De foreslåtte tiltakene inneholder så vidt mange forbehold og unntak, at det er tvil om tiltakene vil ha reell og vesentlig effekt på handlingsrommet for kommunalt selvstyre i Norge.
  • De foreslåtte tiltakene bringer norsk lovgivning noe mer i samsvar med Norges forpliktelser iht. det europeiske charteret om lokalt selvstyre.

 

 

 

Steinkjer 5. april 2016

 

 

Anne Marit Mevassvik

fylkesrådsleder

(sign)

 

 

Saksutredning for fylkestinget

 

Sammendrag

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i høringsbrev pr. 27.01.2016 sendt ut forslag til to tiltak, som kan begrense statlige organers overstyring av kommunalt selvstyre.

Disse tiltakene var opprinnelig en del av mandatet for den nylig avlagte utredningen om ny kommunelov (NOU 20016:4), men ble tatt ut av mandatet og kjørt fram separat gjennom denne høringssaken.

Høringsforslaget vil innebære justeringer i bl.a. Tvisteloven, Forvaltningsloven og enkelte andre lover.

 

Denne høringssaken lanseres som en styrking av det kommunale selvstyret.

I et overordnet styringsperspektiv handler saken om en prinsipiell justering av styringsbalansen mellom staten og kommunesektoren.

 

De to konkrete endringsforslagene i saken omfatter følgende beslektede forhold:

 

  1. Tydeligere premisser for statlig klageinstans ved overprøving av lovbestemt fritt skjønn i kommunalt enkeltvedtak
  2. Adgang for (fylkes)kommuner til å bringe tvister med statlige organer om lovfortolkning inn for domstolene – men dessverre med en rekke unntaksregler

 

De foreslåtte tiltakene i denne høringssaken er av prinsipiell og symbolsk karakter, og vil neppe i særlig grad innvirke på det reelle handlingsrommet for lokalt selvstyre i Norge.

Reell styrking av lokalt selvstyre i Norge betinger mer gjennomgripende reformer av styringsbalansen mellom staten og kommunesektoren, herunder f.eks:

  • reduksjon av detaljorienterte sektorforskrifter
  • reduksjon av statlig tilsyn/klagebehandling overfor kommunesektoren, med utgangspunkt i nevnte detaljforskrifter

 

Sistnevnte reduksjon av statlig detaljstyring ville trolig gjort de foreslåtte tiltakene i denne høringssaken mindre påkrevet/aktuelle.

 

Høringsfristen er satt til 27. april 2016.

 

Referanse for saken

 

Høringsbrev i denne saken:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---etablering-av-tvistelosningsmekanisme-for-rettslige-tvister-mellom-stat-og-kommune-mv/id2471706/

 

 

NOU 2016:4 – Ny kommunelov:

https://www.regjeringen.no/contentassets/9da72a7f8f38486e81509be0b2f4818b/no/pdfs/nou201620160004000dddpdfs.pdf

Saksframstilling for fylkesrådet og fylkestinget

 

 

Bakgrunn

 

Følgende tiltak foreslås i høringssaken:

 

  1. Tydeligere premisser for statlig klageinstans ved overprøving av lovbestemt fritt skjønn i kommunalt enkeltvedtak
  2. Adgang for (fylkes)kommuner til å bringe tvister med statlige organer om lovfortolkning inn for domstolene – men dessverre med en rekke unntaksregler

 

Tiltakene vil teoretisk sett kunne gjøre det litt vanskeligere for statlige organer å overskride eget hjemmelsgrunnlag – og derved krenke det legitime handlingsrommet for kommunalt selvstyre. Dette begrenses imidlertid av en rekke unntak/forbehold og begrensninger.

Sannsynligheten for at kommuner vil benytte den nye søksmålsretten synes derfor å være relativt liten. Det vil trolig være større kommuner og fylkeskommuner som i praksis vil benytte denne muligheten for rettslig prøving.

Det er derfor liten grunn til å tro at nevnte tiltak i vesentlig grad påvirke det grunnleggende maktforholdet mellom statlig og kommunal styring, og dermed det reelle innholdet og omfanget av lokalt selvstyre.

 

Problemstillinger i denne høringssaken var opprinnelig en del av et mer omfattende mandat for kommunelovutvalget, som avla sin omfattende rapport (ca. 450 sider) pr. 10. mars d.å. (jf. vedlagt lenke til kommunelovutvalgets rapport/forslag).

Følgende punkt ble imidlertid på et tidlig tidspunkt trukket ut fra kommunelovutvalgets mandat:

«3.10 Statlig overprøving av kommunale vedtak

Utvalget skal vurdere ordningen(e) med statlig overprøving av kommunale vedtak (herunder spørsmål om hvilket organ som er klageinstans, klageinstansens kompetanse og statens legitime rolle til å prøve om særskilt lovfestede nasjonale mål blir ivaretatt i kommunale vedtak) som er etablert i forvaltningsloven eller spesiallovgivningen. Utvalget kan i den sammenheng vurdere behov for endringer i forvaltningsloven.»

 

Forseringen av tiltakene i denne høringssaken kan sees i sammenheng med kommunelovutvalgets synliggjøring av at Norge ikke oppfyller alle sine forpliktelser i

Det europeiske charteret om lokalt selvstyre. Dette gjelder bl.a. bestemmelsen om:

 

  • lov- og grunnlovsfesting av lokalt selvstyre, samt
  • lovfesting av kommunal rett til å bringe tvister med statsforvaltningen inn for uavhengig rettslig prøving (jf. tiltak 2 over).

 

 

 

 

 

 

Problemstillinger

 

  1. Generelt om styrkeforholdet mellom statlig styring og kommunalt selvstyre:

 

Innenfor offentlig sektor i Norge eksisterer en juridisk regulert balanse mellom hhv. statlig (nasjonal) og kommunal (lokal) styring.

Enkelte hevder at Norge er en av Europas mest sentralstyrte nasjoner. Nasjonal styring - og i særlig grad statlig sektorstyring - setter vesentlige begrensninger i handlingsrommet for kommunalt selvstyre, gjennom følgende juridiske virkemidler:

 

  • Omfattende statlig regelverk (lover og forskrifter), hvor særlig administrativt vedtatte forskrifter (med hjemmel i særlover) gir detaljerte og omfattende begrensninger for kommunesektorens handlingsrom
  • Statlig tilsyn og lovlighetskontroll, med mulighet for overprøving av kommunesektorens forvaltning - med utgangspunkt i nevnte regelverk.
  • Statlig klagebehandling, med mulighet for overprøving av kommunale enkeltvedtak - med utgangspunkt i nevnte regelverk.
  •  

Administrativt vedtatte forskrifter utgjør den mest detaljerte delen av nevnte regelverk. Disse vedtas av departementer mv, og er i realiteten administrative (blanko)fullmaktslover - som ikke blir forelagt Stortinget til folkevalgt kontroll.

 

Slike forskrifter gir formelt grunnlag for at:

  • administrative organer i staten har betydelig myndighet til overstyre/detaljstyre folkevalgte organer i kommunesektoren
  • sektorvise (smale) hensyn får overstyre helhetlige lokale behov
  • individuelle rettigheter får overstyre kollektive behov.

 

Den sterke nasjonale sektorstyringen av kommunesektoren kan bl.a. sees i historisk sammenheng med at den norske velferdsstaten ble bygget opp gradvis gjennom sektorvise velferdsreformer, etter hvert som det realøkonomiske grunnlaget i landet bedret seg.

Hovedperspektivet for oppbyggingen av velferdsstaten var at alle innbyggere i landet skulle ha samme rettigheter til de nasjonalt definerte velferdstjenestene.

I den forbindelse framstod statsbyråkrater som pådrivere og garantister for slike individuelle rettigheter – og dermed «berettiget» til å regulere handlingsrommet for befolkningens nærmeste folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Dette var trolig et nødvendig utgangspunkt for etableringen av grunnleggende nasjonale velferdsreformer i tiårene etter siste verdenskrig - herunder overfor kommunesektoren som hovedprodusent av de nye tjenestene.

 

I de siste tiårene har det imidlertid gradvis oppstått en ny og mer påtrengende kommunal utfordring - enn produksjon av enkelttjenester på instruks fra staten, nemlig kommunesektoren som helhetlig tilrettelegger for lokal samfunnsutvikling.

Denne nye utfordringen forsterkes av at ulike geografiske områder opplever forskjellig samfunnsutvikling, og dermed har behov for fleksibilitet til ulik sammensetning av den samlede offentlige innsatsen.

Ideen om nasjonalt likhet for enkeltjenester kommer dermed i sterkere konkurranse med behovet om helhetlig offentlig innsats for lokal samfunnsutvikling.

 

Lokale folkevalgte organer vil ha bedre forutsetninger for å ivareta slike helhetlige avveininger – enn statlige sektororganer. Økt lokalt selvstyre blir i den forbindelse en funksjonell nødvendighet – ikke bare en ideell verdimålsetting.

 

Opplæringslova er et godt eksempel på ovennevnte målkonflikt, og dermed på behovet for lokal fleksibilitet/differensiering:

Formålsparagrafen gjenspeiler at dette er en generell rettighetslov som omfatter alle innbyggere i den aktuelle aldersgruppen.

Men loven gjenspeiler i mindre grad at yrkesopplæring i videregående skole utgjør en vesentlig premiss for arbeidslivet og dermed framtidig bosetting – spesielt i distrikts-Norge. Dette har sammenheng med at de fleste arbeidsplasser i distrikt-Norge er innenfor primær- og sekundærnæringer, mens høyere/akademisk utdanning utgjør en viktigere basiskompetansen for arbeidslivet i større byer og tettsteder.

 

 

2.Nærmere om forslagene i høringssaken:

 

Den foreliggende høringssaken har som hypotese at statlige (sektor)organer - forhåpentligvis unntaksvis - kan overskride egne fullmakter, og dermed på bekostning av legitim lokalt skjønnsutøvelse.

 

Følgende mottiltak foreslås i høringssaken:

 

  1. presisering (FVL § 34) om at statlig klageinstans (som regel fylkesmannen) skal legge STOR vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved prøvingen av kommunens frie skjønn, og dessuten dokumentere dette.

 

  1. forslag om at kommuner skal kunne bringe uenighet med statlig organ om fortolkning av gjeldende lovverk inn for domstolene - for uavhengig vurdering og avgjørelse.

 

En kommune vil dermed kunne reise søksmål om gyldigheten av statlig organs avgjørelse, dersom denne avgjørelsen går ut på:

 

  • oppheving/omgjøring av kommunalt vedtak etter klage (jf. FVL § 34), eller uten klage ((jf. FVL § 35)
  • oppheving av kommunalt vedtak etter lovlighetskontroll (jf. KL § 59)
  • pålegg av saksomkostninger etter omgjøring av kommunalt vedtak (jf FVL § 36)
  • pålegg av plikter etter statlig tilsyn (jf. KL § 60 d)
  • innsigelse/avgjørelse iht. PBL §§ 5.4 og 5.6

 

Den potensielle effekten av forslaget motvirkes imidlertid av følgende forbehold/begrensninger:

  • departementet mener selv at den foreslåtte adgangen til rettslig prøving bare i begrenset grad vil bli benyttet på grunn av høye prosesskostnader.
  • det foreslås flere unntak fra søksmålsretten, knyttet til en rekke særlover mv.
  • det foreslås at rettslig medhold til kommunen likevel IKKE skal få konsekvenser overfor mottaker av grunnleggende kommunale velferdstjenester
  • statlige organer kan administrativt stramme inn kommunalt handlingsrom/fritt skjønn nedfelt i forskrifter, slik at det rettslige grunnlaget for slike søksmål elimineres

 

Disse begrensningene i søksmålsretten virker prinsipielt feil og ulogiske, hvis hensikten med bestemmelsen er å ta det kommunale selvstyret mer på alvor:

Begrunnelsen for at en kommune anlegger sak for domstolene, vil jo være at statlig organ - uten rettslig grunnlag - har omgjort et gyldig kommunalt vedtak.

 

Hvis f.eks. kommunen har avslått en søknad fra en privatperson og statlig klageorgan omgjør kommunens vedtak, blir det pussig dersom den statlige overstyringen blir stående – til tross for at retten har gitt kommunen medhold.

Den rettslige prøvingsretten bør derfor gjelde for alle vedtak og få konsekvenser for alle involverte, herunder må både den statlige klageinstansen og tredjemann/part forholde seg til at det nå blir domstolen – og ikke statlig organ - som foretar den endelige rettslige fortolkningen

 

 

3.Mer helhetlig vurdering av tiltak som styrker lokalt selvstyre:

 

En mer helhetlig vurdering av tiltak som bidrar vesentlig til økt lokalt selvstyre, bør foretas når kommunelovutvalgets utredning kommer på høring.

 

I den forbindelse bør f.eks. følgende tiltak inngå i vurderingen av hva som reelt sett vil bidra til økt lokalt selvstyre – og dermed bedre funksjonell helhetsstyring av Norge:

 

  • Statlig detaljstyring av det lokale selvstyret - i form av administrative forskrifter (utarbeidet av statsbyråkratiet) - bør i stor grad oppheves.
  • Nødvendige bestemmelser av hensyn til såkalte nasjonale interesser bør i stedet innarbeides direkte i lover, som vedtas av Stortinget selv.
  • Statlige tilsyn med kommunal forvaltning bør i stor grad opphøre, og overtas av den kommunale egenkontrollen, herunder administrativ internkontroll, kontrollutvalget og kommunerevisjonen.
  • Statlig klagebehandling av kommunale enkeltvedtak bør i stor grad opphøre, og overtas av interne kommunale klageorganer

 

Det er imidlertid bekymringsfullt at flere av ovennevnte alternative tiltak – som særlig gjelder særlovgivningen m/forskrifter - synes å falle utenfor også kommunelovutvalgets mandat: Utvalget har primært fokus på Kommuneloven – ikke på de overstyrende særlovene m/forskrifter.

 

Kommunelovutvalgets foretar til tross for dette omfattende analyser og vurderinger, som peker i retning av nevnte typer vesentlige tiltak, herunder dokumentasjon av at:

 

  • statlig detaljstyring av kommunesektoren har økt, til tross for at gjentatte stortingsvedtak har vedtatt som målsetting å styrke det kommunale selvstyret
  • kommunal egenkontroll har utviklet seg vesentlig og positivt siden kommunelovreformen i 1993, uten at statlig tilsyn er blitt nedtrappet - som opprinnelig forutsatt
  • intern klagebehandling i kommunesektoren har siden kommunelovreformen i 1993 blitt veletablert, uten at statlig klagebehandling er blitt nedtrappet - som opprinnelig forutsatt.
  •  

Hovedforklaringen for ovennevnte styringsparadokser synes i stor grad å ligge begravet i en rekke administrative forskrifter. Disse gir formell hjemmel for at departementer og direktorater fortsatt kan opprettholde detaljstyring av lokale folkevalgte, og dermed begrense handlingsrommet for lokalt selvstyre.

 

Det bør derfor stilles spørsmål ved om alle disse forskriftene er:

  • nødvendige for nasjonal styring,
  • i samsvar med Stortingets forutsetninger om økt lokalt selvstyre, og
  • harmonerer med de lovene som hjemler de respektive forskriftene

 

Ikke minst bør det stilles spørsmål ved om dagens sterke statlige overstyring av kommunesektoren er forenlig med behovet for helhetlig samfunnsstyring – ikke minst for samfunnsutviklingen i ulike regioner av landet.

 

Ovennevnte problemstilling er drøftet i den nylig framlagte kommunelovutredningen (jf. pkt. 1.2.2 Kommunalt selvstyre, side 18):

 

« …Det har vært et sentralt premiss for utvalgets vurdering at rammene for det kommunale selvstyret får sin politiske legitimitet gjennom lovgivningsprosessens grundighet, åpenhet og demokratiske forankring. Utvalget fremhever derfor at slike regler i størst mulig grad bør giv ved lov (vedtatt av Stortinget selv - min merknad). Dersom lovgiver (stortinget - min merknad) velger å gi vide forskriftshjemler, vil viktige elementer i det kommunale selvstyret bli overlatt til statsforvaltningen. Det kan innebære at samordningen av styringen blir dårligere og den politiske forankringen svekkes…..»

 

Ovennevnte synspunkt synes å være en presis beskrivelse av hovedårsaken til dagens svake stilling for kommunalt selvstyre i Norge.

 

 

 

RETT UTSKRIFT

DATO 29.april.2016