Forsiden

Høringssvar fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Dato: 27.04.2016

Svartype: Med merknad

Kommunal- og moderniseringsdepartementet            

Postboks 8112 Dep

0032   OSLO

 

 

Høringsuttalelse – klageinstansens prøving av fritt skjønn og etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune mv.

 

Det vises til departementets høringsbrev datert den 27.01.16.

 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har følgende synspunkter på forslagene:

 

 

Forslag til begrensninger i klageinstansens adgang til å overprøve kommunenes frie skjønnsutøvelse.

 

Det er i høringsdokumentet foreslått at forvaltningsloven § 34 annet ledd endres slik at statlig organ som klageinstans skal legge stor vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, og at vurderingen av dette forholdet skal fremgå av vedtaket.

 

Fylkesmannen vil innledningsvis bemerke en som klageinstans allerede i dag legger vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. I praksis innebærer det at en svært sjelden overprøver kommunen der rettsanvendelsen og saksbehandlingen er korrekt, slik at vedtaket er fattet innen lovlige rammer. Innenfor mange av de rettsområdene hvor Fylkesmannen er klageinstans vil den foreslåtte endringen således ikke medføre store endringer i praksis.

 

Virkningen av den foreslåtte endringen avhenger i utgangspunktet av om den enkelte lovbestemmelse som anvendes i klagesaken legger opp til lovbundne eller skjønnsmessige vurderinger. Dersom mye brukte lovbestemmelser, slik som eksempelvis dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven også endres slik at bruken av den blir underlagt fritt skjønn, vil dette forslaget kunne få betydning i forhold til klageinstansens mulighet til å ivareta nasjonale interesser, eks i strandsonen.

 

Etter Fylkesmannens syn er det viktig at forslaget ikke begrenser prøvelsesadgangen innenfor veldferdslovgiving som skal ivareta grunnleggende og viktige individuelle rettigheter. Dette gjelder eksempelvis rettigheter eller tjenester etter opplæringsloven, lov om sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om barneverntjenester m.m. Her må hensynet til individets rettssikkerhet veie tungt. En støtter derfor forslaget om å unnta bestemmelser i opplæringsloven og barnevernloven fra endringen slik at en fortsatt kan prøve også det frie skjønnet på samme måte som tidligere i disse sakene. I dag finnes allerede visse innskrenkninger i prøvelsesadgangen i særlover, eks lov om sosiale tjenester og alkoholloven.

 

Forslag til tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

 

Av forslaget fremgår det at det vurderes å gi kommunene søksmålskompetanse i saker hvor de er uenig i statsforvaltningens vedtak. I dag er det som hovedregel bare private som kan stevne staten for domstolene for å få prøvd gyldigheten av klageinstansens vedtak.

 

Selv når klagesaker er «endelig avgjort» av klageinstansen, så kan vedtak bringes inn for overordnet organ, eks direktorat eller departement med anmodning om omgjøring etter forvaltningsloven § 35. Denne muligheten brukes i noen grad i dag, og kan anses som en kontrollmulighet i forhold til å sikre korrekt rettsanvendelse og ensartet praksis. Til tross for denne muligheten kan det være nyttig med åpning for en domstolprøving.

 

Fylkesmannen synes i utgangspunktet det er positivt at alle vedtak kan prøves ved domstolene, og har således ingen store motforestillinger mot at departementet nå foreslår å gi kommunene søksmålskompetanse.

 

En finner allikevel grunn til å påpeke at en endring som foreslått vil medføre at en del saker vil kunne versere svært lenge i forvaltningen, og at ressursbruken i enkeltsaker vil kunne gå opp. Den foreslåtte ordningen vil også kunne bidra til større usikkerhet for de involverte private parter, når det gjelder hva som blir det endelige resultatet i enkeltsaker. Dersom ordningen blir innført anbefales det at det settes relativt korte frister for å kunne gå til søksmål.

 

Fylkesmannen antar videre at kunne bli krevende å forholde seg til den foreslåtte bestemmelsen om at forvaltningen ikke skal ha adgang til å endre begunstigende vedtak der domstolen har kommet til at vedtaket er ugyldig. En peker på at det i enkelte tilfeller også kan være tredjeparter som vil kunne ha interesse i en rettsavklaring og at ugyldige vedtak blir endret.

 

Som et suplement/alternativ til å gi kommunene søksmålskompetanse, anbefaler Fylkesmannen at det vurderes om det kan være hensiktsmessig å gi kommunene adgang til å bringe saker inn for Sivilombudsmannen.

 

Forslag til tvisteløsning i innsigelsessaker.

Fylkesmannen mener at forslaget om at kommunen kan få prøvd innsigelser etter plan- og bygningsloven ved domstolene, vil kunne ha en negativ effekt i forhold til å oppfylle uttalte målsetninger om en mer effektiv og rask saksbehandling.

 

Det fremstår videre som uhensiktsmessig hvis en rekke forhold knyttet til innsigelsen skal kunne prøves ved domstolene før departementet er ferdig med sin behandling. Dette vil etter Fylkesmannens syn kunne gi en unødig kronglete og uoversiktlig saksgang. Dersom innsigelsen bringes inn for domstolene vil en avklaring kunne ta lang tid og stoppe all fremdrift i saken. Det er i dag lang saksbehandlingstid ved de fleste domstoler.

 

Det er allerede gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere behandlingen av innsigelsessaker, bla en ordning med økt samordning av statlige innsigelser og forsøk på klargjøring av hva som er nasjonale /regionale interesser eller av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf pbl § 5-4. Dette for å korte ned saksbehandlingstiden og redusere antall innsigelser.

 

Det imidlertid fortsatt lang saksbehandlingstid i plansaker. Fra både utbyggere og kommunener gis det ofte tilbakemelding om at det tar svært lang tid fra et planarbeid starter til en sak eventuelt er endelig avgjort i departementet. Det blir særlig pekt på at lang saksbehandlingstid er uheldig i forhold til ønsket om fremdrift, eks i større samferdsselsaker. En innføring av en tvisteløsning hvor domstolene skal kunne prøve deler av grunnlaget for innsigelser vil etter Fylkesmannens syn bidra til mindre effektivitet og mer tidsbruk. En kan heller ikke se at den foreslåtte ordningen vil gi noen stor rettsikkerhetsmessig gevist for kommunene. Fylkesmannen frarår derfor en innføring av en slik ordning. Det bør heller fokuseres på ordninger som stimulerer til konstruktivt samarbeid og gjensidig forståelse mellom stat og kommune.    

Etter Fylkesmannens syn bør i alle fall en prøvingsadgang begrenses (alternativ A) og gjøres betinget av at departementet har avgjort innsigelsessaken. Faglige og politiske temaer (alternativ B) er etter Fylkesmannens syn som hovedregel lite egnet for domstolprøving.

 

Fylkesmannen støtter ikke forslaget om opprettelse av en avtalebasert nemnd som tvisteløsningsmekanisme i i enkeltsaker. Det er vanskelig å se for seg hvem som skulle sitte som part i en slik nemnd. Opprettelsen vil kunne gi en uoversiktlig saksgang for de involverte, og være unødig byråkratiserende.

 

Lovfesting av en skjerpet begrunnelsesplikt i innsigelsessaker

Fylkesmannen støtter forslaget til en skjerpet begrunnelsesplikt. Dette vil bidra til å klargjøre grunnlaget for innsigelsen, og kunne sikre en likebehandling i hele landet. Samtidig er det viktig at en fra sentralt hold fortsetter arbeidet med å klargjøre hva som er nasjonale og regionale interesser.

 

Med hilsen

 

 

 

Brit Skjelbred                                                         Trond Flydal

fylkesmann                                                            ass. direktør

 

 

 

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur