Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200416 sak 87-16 og fattet følgende vedtak(enstemmig) :

Bergen bystyre imøteser med interesse nytt lovverk som bidrar til å understreke og styrke det kommunale selvstyret.

1. Bergen bystyre slutter seg til forslaget om at det foretas en presisering i forvaltningsloven § 34 annet ledd, om at det skal legges "stor" vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie kommunale skjønn.
2. Bergen kommune slutter seg til at den prøving klageinstansen foretar av det frie kommunale skjønnet, skal begrunnes særskilt. Hovedregelen må være at staten styrer kommunene gjennom lov, ikke ved å overprøve kommunens hensiktsmessighets-skjønn(«det frieskjønnet»).
3. Bergen kommune slutter seg til de foreslåtte endringer i tvisteloven gjennom ny § 1-4A, som innebærer at kommunen får adgang til å reise søksmål mot staten om gyldigheten av statlige organers avgjørelse, når slike organer prøver den frie kommunale skjønnsutøvelse.
4. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at de ordinære domstolene er tvisteløsningsmekanisme i tvister mellom stat og kommune.
5. Bergen bystyre vil peke på at det er behov for en generell erstatningsplikt fra statens side, i alle saker der statlige organer overprøver kommunens frie skjønn, og der kommunen vinner frem i en senere rettssak.
6. Bergen bystyre slutter seg til departementets forslag om det gjøres endringer i plan- og bygningsloven § 5-4 og § 5-7 som gir kommunene adgang til å reise søksmål om gyldigheten av innsigelser etter denne loven.
7. Bergen bystyre vil anbefale at en i lovendringen legger opp til alle deler av en innsigelse skal kunne prøves rettslig.
8. Bergen bystyre slutter seg delvis til departementets forslag om omgjøringsforbud knyttet til tildeling av velferdstjenester. Dette innebærer at Bergen bystyre slutter seg til de endringer som foreslås i barnevernsloven, opplæringsloven, pasient og brukerrettighetsloven, helse og omsorgsloven og i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, men avgrenset til forbud mot omgjøring av tjenester som allerede har kommet til utførelse, og mot å kreve tilbakebetaling av stønader som allerede er ubetalt med forankring i et statlig vedtak.

        Dersom en dom kjenner statens vedtak ugyldig, må det  være mulig å omgjøre vedtaket for den som er tilgodesett, med virkning fremover i tid. En slik løsning harmonerer med det som ellers gjelder i forvaltningsretten.

Merknad:

Bystyret legger til grunn at eventuelle vesentlige merkostnader for kommunene knyttet til ordningen blir kompensert fra staten, f.eks. gjennom økte skjønnsmidler.