Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Merknader til Norges første rapport til FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsvne (CRPD)

Dato: 16.04.2015

Svartype: Med merknad

Barne-, likestillings, og inkluderingsdepartementet

postmottak@bld.dep.no

 

 

 

 

Merknader til Norges første rapport til FN komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

 

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere på regjeringens utkast til rapport. Vi har konsentrert oss om å kommentere på det som sies under artikkel 24 Utdanning.

 

Likevel har vi merket oss at det under artikkel 7 vises til FNs Barnekonvensjon og de rettighetene, som der er definert. Vi mener derfor regjeringen burde ha sett hen til kritikk relevant for CRDP, som FNs Barnekomité har kommet med.

 

Regjeringens utkast understreker betydningen av et godt lovverk, hvilket Utdanningsforbundet støtter fullt ut. Vi mener likevel det er behov for å nyansere regjeringens beskrivelser, slik at avvik fra lovverket og lovverkets intensjoner kommer tydeligere fram. Blant annet når det gjelder «universell utforming» av skolebygg har det vist seg at økonomien hos skoleeier hindrer oppfylling av loven, slik tilfellet var med Aronsløkka skole i Drammen. Når skoler og barnehager ikke gjøres universelt tilgjengelig for alle barn og unge, brytes i prinsippet Barnekonvensjonens artikkel 2 om ikke-diskriminering.

 

I denne forbindelse er det viktig igjen å minne om kritikken fra FNs barnekomite og Forum for Barnekonvensjonen om betydningen av et godt helsesøstertilbud på skolen. For barn med nedsatt funksjonsevne er den umiddelbare nærheten til helsetilbudet om mulig enda viktigere enn for de andre barna. Også her er det økonomien som hindrer oppfyllelse av det gode lovverket.

 

Artikkel 24 Utdanning

Elever i grunnskolen og i videregående skole har rett til spesialundervisning når de ikke kan ha eller har tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Dette er, som regjeringens rapport også tar med, nedfelt i Opplæringsloven. Utdanningsforbundet mener funn fra undersøkelsen gjennomført av Riksrevisjonen og levert til Stortinget mars 2011 må nevnes.

 

Undersøkelsen viste betydelige svakheter i kommunenes saksbehandling ved vurdering av behovet for spesialundervisning og ved tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisningen, blant annet var saksbehandlingstiden altfor lang fra tre måneder til et halvt år. I tillegg viste undersøkelsen at de sakkyndige vurderingene beskriver elevens vansker, men i mindre grad konkretiserer realistiske opplæringsmål for eleven. Når tid forspilles og konkretisering av opplæringsmålene ikke blir realistisk beskrevet, brytes flere av underpunktene i artikkel 24.

Riksrevisjonens undersøkelse viste videre at enkeltvedtak i liten grad beskriver hvilket opplæringstilbud skolen forplikter seg til å gi med hensyn til innhold, organisering eller omfang. Opplæringsloven stiller krav til en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som tildeles spesialundervisning. I undersøkelsen kom det fram at de individuelle opplæringsplanene har mangelfull beskrivelse og konkretisering av opplæringsmål, og ikke klart nok definerer spesialundervisningens omfang og organisering.

Utdanningsforbundet har ved flere anledninger gjort utdanningsmyndighetene oppmerksom på

vår bekymring for at retten til spesialundervisning blir en salderingspost; blant annet fordi en økende del av spesialundervisningen utføres av assistenter. Dessuten meldes det også om at spesialpedagoger benyttes som vikarer, og dermed tas ut av sitt spesialpedagogiske undervisningsopplegg overfor en elev som har rett etter Opplæringsloven, for å være vikar for en hel klasse.

 

Også en undersøkelse utført på oppdrag av KS har vist at faglig og pedagogisk støtte er en hovedoppgave for mange assistenter, og at noen av dem får ansvar for viktige pedagogiske oppgaver som planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen alene eller uten veiledning. Bare de siste tre årene har tallet på assistenttimer til spesialundervisning i grunnskolen økt med over 70 %. I tillegg har assistenttimer som andel av lærertimer til undervisning økt fra 23,9 % til 35,3 % på fem år. Situasjonen er derfor at elever med de største behovene og med rett til spesialundervisning i økende grad får opplæring av ukvalifiserte.

Utdanningsforbundet er opptatt av at det gis et realistisk bilde av opplæringssituasjonen for barn og unge med behov for spesialundervisning. Beskrivelse av lovverket og dets intensjoner må derfor suppleres med beskrivelser av virkeligheten i utdanningssystemet.

Kvinner med funksjonsnedsettelse og arbeidsliv

Under artikkel 6 side 11-12 om kvinner med nedsatt funksjonsevne opplyses det om at kvinner i større grad enn menn har en svakere tilknytning til arbeidslivet dersom de har nedsatt funksjonsevne. Vi savner at det problematiseres hvorfor det er slik, blant annet hvilke grunner det er for at arbeidsplasser i mindre grad makter å tilrettelegge for funksjonshemmede, der kvinner er eller kunne være arbeidstakere. Slik det står åpner det for mange tolkninger, som kan være langt fra den faktiske situasjon.

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Vigdis Sandmo Eriksen

Anne Kathrine Blyverket

Seksjonsleder

seniorrådgiver