Høringssvar fra Dysleksi Norge

Dysleksi Norges merkander til statens rapport til FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Dato: 14.04.2015

Svartype: Med merknad

Dysleksi Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statens rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi vil i det følgende knytte noen merknader til art.13 Tilgang til rettssystemet, art. 24 Utdanning og art. 25 Helse.

Artikkel 13 - Tilgang til rettssystemet

Dysleksi Norge savner ern redegjørelse for i hvilken grad Rettshjelpsloven bidrar til å sikre at mennesker med lese- skrive og språkvansker oppnår effektiv rettighetsoppnåelse. Oppnåelse av rettigheter gjennom forvaltning og rettsinstanser forutsetter at folk har kunnskap og ressurser til å nyttiggjøre seg dem. For personer med dysleksi og spesifikke språkvansker vil diagnosen i seg selv medføre utfordringer som gjør det vanskelig å ivareta sine rettigheter som ofte krever at en kan lese seg opp på lovverk og formulere krav både muntlig og skriftlig. Vi lever i et samfunn der flere og flere goder blir rettighetsfestet. Samtidig viser forskning at mangel på slik kunnskap er stor blant utsatte grupper og det for disse kanskje er mer dekkende å snakke om en avrettsliggjøring.[1]

Rettshjelpsloven bygger på subsidaritetsprinsippet som innebærer at det ikke gis fri rettshjelp på områder forvaltningen har veiledningsplikt idet en forutsetter at brukerne får nødvendig veiledning og hjelp til å oppnå sine velferdsrettigheter. Det er gjennom undersøkelser og erfaring fra rettshjelpstiltak imidlertid gang på gang dokumentert at veiledningen som gis fra NAV ikke kan ivareta alle brukernes behov. Dysleksi Norge savner en problematisering av rettshjelpsbehovet som oppstår når forvaltningens veiledning ikke strekker til, og en heller ikke har tilgang til rettshjelp etter rettshjelpsloven.

Dysleksi Norge mener videre at det er et problem at saker etter opplæringsloven ikke er prioritert etter rettshjelpsloven. Dysleksi Norge mener behovet for rettshjelp på dette området er stort. Vi mottar årlig over 1000 henvendelser fra mennesker som opplever å ikke få oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven. (Tallet er basert på at vi årlig mottar over 3000 henvendelser på telefon og mail. VI antar at minst 1/3 gjelder mangelfull oppfølging av opplæringsloven). Skolen har en veiledningsplikt som skal sikre at eleven ivaretar sine rettigheter, men vi ser at de i liten grad er bevisst denne. Området er imidlertid ikke prioritert i lov om fri rettshjelp, profesjonell rettshjelp er dyrt og få av dagens gratis rettshjelpstiltak prioriterer disse rettsområdene eller målgruppene. Vi er ikke alene om å erfare et stort udekket rettshjelpsbehov på området. Riksrevisjonens rapport om spesialunderivsning, Fylkesmannens nasjonale tilsyn og FFOs rettighetssenters rapport om spesialundervisnig i praksis er alle bevis på dette.

 

Artikkel 24 - Utdanning

Tilpasset opplæring og inkludering

Dysleksi Norge ønsker å knytte noen bemerkninger til begrepet tilpasset opplæring.

Begrepet er først og fremst politisk, og det er manglende faglig enighet om det faktiske innholdet i begrepet. Videre er det svært liten kunnskap om hvem som får tilpasset opplæring og hva slags tiltak som settes inn. Gjennom Kunnskapsløftet ble det et mål å styrke det tilpassede opplæringen og dermed redusere spesialundervisningen. Dette gjør at fler og fler elever som før ville fått et enkeltvedtak om spesialundervisning, nå får tilsvarende tiltak organisert som tilpasset opplæring. Ettersom disse elevene ikke lenger følger reglene for spesialundervisning finnes det liten dokumentasjon om hvem disse elevene er, hva slags tiltak som settes inn og hvilke resultater det gir. Dysleksi Norge mener at når målet er at flere skal få tilpasset opplæring må det også følge planer for hvordan denne gruppen skal dokumenteres.

På bakgrunn av dette etterlyser vi en statlig plan for hvordan en skal få oversikt over omfanget av og virkemidlene i tilpasset opplæring, samt hvilke grupper som får hjelp (og også ikke hjelp). Denne informasjonen må også kunne leses på kommunenivå.

Vi støtter også FFO i deres etterlysning av hvilke tiltak staten iverksetter for å veilede kommuner om inkluderende opplæring, lovverk og praksis.

 

Lærerutdanningen

Samtidig som tilpasset opplæring blir det viktigste virkemiddelet for elever med spesifikke fagvansker, er de faglige virkemidlene ikke et krav i rammeplanene for lærerutdanningen. Det er fortsatt slik at spesialpedagogiske tiltak for elever med spesifikke vansker, først og fremst er tema på de spesialpedagogiske fagutdanningene. Når denne gruppen nå søkes ivaretas gjennom tilpasset opplæring er det grunnleggende viktig at en gjennom allmennlærerutdanningen også gir lærere denne kompetansen. For å sikre at alle studiesteder prioriterer dette bør dette fastsettes i rammeplanene.

 

Ventetid på sakkyndig vurdering og manglende spesialundervisning

Dysleksi Norge opplever at mange må vente svært lenge før skolen henviser til PPT for sakkyndig vurdering, at vedtak om spesialundervisning ikke gjenpspeiler sakkyndig vurdering, eller at spesialundervisningen ikke er av god nok kvalitet.

I Utdanningsdirektoratets tolkning av opplæringsloven er det klarlagt at ventetid hos PPT som overstiger 3 måneder kan være for lang tid. Det er både gjennom tilsyn og en rekke enkeltsaker dokumentert at ventetiden ofte overstiger dette og i noen kommuner kan være opp til to år. Dysleksi Norge savner en problematisering av de lange ventetidene hos PPT og hvordan myndighetene vil følge dette opp.

I forhold til mangelfull spesialundervisning etterlyser vi i likhet med FFO en oversikt over antall klager som meldes til Fylkesmannen om vedtak om spesialundervisning.

 

Sakkyndig vurdering for studenter.

En rekke av studenter med dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker sine rettigheter utløses av en sakkyndig vurdering. Dette gjelder f.eks. inntak på dispensasjon og særskilt vurdering samt tilrettegging av studiene. F.eks. krever de fleste studiesteder en sakkyndig vurdering av nyere dato, som regel ikke eldre enn 2 år for å innvilge tilrettelagt eksamen. Mange studenter må derfor kjøpe en sakkyndig vurdering på det private markedet, en kostnad som ofte overstiger 5000 kroner.

For grunn- og videregående skole har en etter opplæringsloven § 5-1 rett til sakkyndig vurdering. Slik lovverket er utformet i dag ser vi ingen tilsvarende rettigheter for studenter. Retten til utredning av dysleksi og dyskalkuli dekkes heller ikke av folketrygden slik som for mange andre diagnoser. Når både muligheten for inntak på studier og individuell tilrettelegging av disse gjøres betinget av en sakkyndig vurdering påføres disse studentene en utgift som studenter uten funksjonshemning ikke har. Dysleksi Norge savner en problematisering av temaet og hvordan dette skal følges opp.

 

Artikkel 25 – Helse

Dysleksi Norge ønsker å knytte en bemerkning til oppfyllelse av artikkel 25 artikkel b, hva gjelder tilbud om utredning av dysleksi/spesifikke lese- og skrivevansker og dyskalkuli/spesifikke mattematikkvansker. I dagens lovverk eksisterer ingen lovfestet rett til utredning utover den som finnes i opplæringsloven. Dette innebærer at voksne som ikke er elev på voksenopplæring ikke har mulighet til å få diagnostisert dysleksi/dyskalkuli. Å få dagnostisert vansken er av vesentlig betydning for mestring av egen livssituasjon. Dysleksi Norge mener at retten til utredning for dysleksi og dyskalkuli må lovfestes i folketrygdloven kap 5

 

Dysleksi Norge vil igjen takke for anledningen til å inngi merknader, og håper de blir tatt med i det videre arbeidet med statens rapport.

 

Med vennlig hilsen

Dysleksi Norge

v/ Silje S. Hasle

seniorrådgiver

 

[1] Se bla Papendorf, Knut. Rett for alle? Oslo, 2012