Høringssvar fra Unio

Justis- og beredskapsdepartementet

Postboks 8005 Dep.

0030 Oslo

Høring - forlengelse av varigheten av koronaloven

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høring spørsmålet om enkelte endringer i midlertidig lov 27. mars 2020 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Frist for å avgi høringssvar er 8. april 2020 kl. 16.00. Vi takker for muligheten til å få komme med innspill.

Forlengelse av varigheten av koronaloven § 7

Justis- og beredskapsdepartementet spør i høringsnotat av 1. april d.å. om høringsinstansenes syn på om koronaloven bør forlenges med en måned.

For Unio er det viktig at vi så snart som mulig kan komme tilbake til normal lovbehandling. Det knytter seg en usikkerhet til om det er behov etter 27. april d.å. for tilpasninger til lovgivningen som en følge av utbruddet av covid-19 og som ikke kan fremmes gjennom ordinær lovbehandling. Det bør nøye vurderes.

Lovens formål er etter § 1 å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendig for å begrense forstyrrelsene av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av covid-19, og å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig. Vi mener en viktig presisering her er at loven ikke kommer til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom ordinær lovbehandling i Stortinget.

Unio er enig med regjeringen, i at så langt inn i epidemien, har de forskriftshjemlene som finnes i lovgivningen i dag, i en rekke tilfeller, ikke gitt et tilstrekkelig grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak i en situasjon som den foreliggende. Landet befinner seg i en type krisesituasjon som lovgivningen generelt ikke har tatt høyde for. Det gjør det utfordrende å gjennomføre slike løpende justeringer i regelverket som situasjonen til enhver tid krever. Det vil oppstå mulige situasjoner og saksforhold, der en dramatisk utvikling i pandemien, vil kunne kreve raske og inngripende tiltak, hvor det i dag er manglende eller uklart hjemmelsgrunnlag i gjeldende lovverk.

Forskriftene som ble vedtatt fredag 27. mars 2020 viser at koronaloven i denne tidlige fasen i utbruddet ivaretok et behov for raskt å få på plass nødvendige regelverksendringer, samtidig som Stortinget fikk utøvet sin kontrollfunksjon etter loven. Men Unio er usikker på om det er et tilsvarende behov etter 27. april d.å. for tilpasninger til lovgivningen som en følge av utbruddet, og som ikke kan fremmes gjennom ordinær lovbehandling. Vi mener at behovet for en kriselov har vært størst nå tidlig i epidemien og at etter hvert som de ulike krisetiltakene er iverksatt vil det sannsynligvis ikke være det samme behovet for en fullmaktslov. I høringsnotatet konstaterer departementet at det vil også foreligge et behov for tilpasninger til lovgivningen som en følge av utbruddet av covid-19 også etter 27. april 2020, men uten at behovet utdypes ytterligere med eksempler på hvilke forskrifter det kan innebære.

Dersom loven ikke skulle bli forlenget, vil det medføre at forskrifter gitt med hjemmel i lovens § 2 vil opphøre fra 27. april 2020. Unio ser at dette kan gi noen uheldige virkninger. Dette bør imidlertid kunne løses ved at det materielle innholdet i disse forskriftene videreføres, ved at det besørges at disse får et nytt hjemmelsgrunnlag.

På grunn av lovens korte virketid, og derav begrensede erfaring vi har med den, er det derfor viktig at også erfaringer etter høringsprosessen, men før proposisjon fremmes, inngår i beslutningsgrunnlaget så langt som mulig i vurderingen av om lovens varighet bør forlenges ytterligere.

Det er positivt at Stortinget får utøvet sin kontrollfunksjon ved at de kan oppheve forskrifter med en tredjedel av stemmene, noe som i praksis har medført at flere av forskriftene som er vedtatt med hjemmel i koronaloven faktisk har blitt opphevet. Det er selvfølgelig viktig at dette prinsippet blir videreført ved forlengelse av varigheten av loven.

Unio har så langt både positive og negative erfaringer med innføring av forskrifter ved hjemmel i koronaloven. Vi ser blant annet i forbindelse med tilpasninger i NAV sitt rammeverk at det har vært helt nødvendig med raske beslutninger om forskriftendringer blant annet i forbindelse med permitteringer.

Imidlertid er det også eksempler på forskrifter som er gitt omtrent som rene blankofullmakter til unntak fra lovgivning. Et eksempel på dette er den midlertidig forskriften om tilpasninger i lovgivningen om universiteter og høyskoler. Forskriften slo fast at så lenge Korona-loven gjelder, vil reglene i UH-loven bare gjelde «så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19». Her mener vi at forskriften ble gitt som en blankofullmakt til unntak fra UH-loven. Loven er selve grunnmuren i akademia, og regulerer alt fra ansettelser og studentrettigheter til akademisk frihet og institusjonenes autonomi. Etter vårt syn bør koronaloven brukes der det unntaksvis er helt nødvendig og ikke til å vedta forskrifter av generell karakter med vide fullmakter. I forhold til den aktuelle forskrift ble det den 27. mars i medhold av lovens § 5 meddelte av stortingspresidenten at minst en tredjedel av stortingsrepresentantene ikke støttet enkelte av bestemmelsene i forskriftene fra Kunnskapsdepartementet. Disse trådte derfor ikke i kraft og ble opphevet av Kongen i statsråd 1. april.

Vi ønsker å være tydelig på at dersom Stortinget vedtar å forlenge varigheten av koronaloven bør den kun brukes i helt ekstraordinære og spesifikke tilfeller. Bruk av loven bør begrenses til ulike typer akutte, ekstraordinære krisesituasjoner som kan tenkes å oppstå, for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner og andre tungtveiende samfunnsinteresser. I lovforarbeidene i prop 56 L (2019-2020) går det fram at loven skal søke å begrense forstyrrelser i normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser av Covid-19-utbruddet for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Vi mener at dette er for vidtgående og at det i forbindelse med en eventuell forlengelse av varigheten bør fortas en innskrenkning.

Unio vil understreke hvor viktig trepartssamarbeidet og den norske modellen har vært under koronakrisen. Gode høringsprosesser er en del av trepartssamarbeidet og etter vårt syn avgjørende for å sikre gode beslutninger. Flere av våre forbund reagerer på korte høringsfrister. Selv om forskrifter som fremmes med hjemmel i koronaloven skal behandles hurtig mener vi at en høringsfrist på et døgn er for kort. Vi er fullt klar over at man ikke kan kjøre ordinære høringsrunder på grunn av den ekstraordinære situasjonen, men det må være mulig å gi noe mer tid i framtidige prosesser. Vi mener beslutningene blir bedre når berørte parter blir hørt.

Oppsummert er Unio betinget positiv til en videre midlertidig forlengelse av varigheten av koronaloven med en måned. Dersom loven blir videreført mener vi den kun bør brukes i ekstraordinære og spesifikke tilfeller og ikke som en hjemmel for å gi generelle unntaksforskrifter.

Forslag til endringer i § 5

Vi er positivt at regjeringen vil informere Stortinget på et tidligere tidspunkt, altså fra vedtaket av forskriften, ikke fra kunngjøringen. Vi håper dette også vil gi bedre høringsprosesser enn det Unio har erfart så langt.

Forlengelse av endringen i smittevernloven § 7-12

For det tilfelle at koronaloven forlenges har vi ikke særskilte merknader når det gjelder forlengelse av endringene i smittevernloven.

Avslutningsvis ønsker vi å peke på at det er et stort behov for at det foretas en grundig evaluering av koronaloven på et senere tidspunkt, hvor også partene i arbeidslivet får komme med sine innspill.

Vennlig hilsen

Unio