Høringssvar fra St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Høring Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester

Dato: 28.06.2017

Svartype: Med merknad

St. Olavs Hospital har vurdert høringsdokumentene og støtter at det etableres en forskrift med formål å sikre kommunens innbyggere nødvendige fysioterapitjenester av god kvalitet, og som kan være et virkemiddel for kommunen for å utvikle de kommunale fysioterapitjenestene.

Forskriften, som beskrevet i høringsnotatet, synliggjør kommunenes ansvar og plikter for tilrettelegging. Videre, avtalefysioterapeutene sine plikter til blant annet: Utøve sin praksis i tråd med oppdatert kunnskap, krav til tjenestens innhold, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt, elektronisk samhandling, rapportering og brukerinvolvering. St. Olavs Hospital er enige i at ovennevnte punkter er viktige. Dette er plikter som også er listet andre steder og som fysioterapeuter i andre ansettelsesforhold skal ivareta.

For spesialisthelsetjenesten er det ønskelig og nødvendig at ny forskrift bidrar i henhold til formål. I høringsnotatet s. 13 står det at «Forskriften skal være et effektivt verktøy for kommunen i utformingen av det kommunale tjenestetilbudet» og videre, «at arbeidsgivers generelle styringsrett gir kommunen et betydelig handlingsrom når det gjelder både utføringen av oppgaver og prioriteringer».

I den forbindelse stilles spørsmål om krav og forventinger skissert i Forskriften vil gi kommunen bedre styring enn de har i dag. Selv om det er 5 år siden innføring av samhandlingsreformen, er det fortsatt udekkede behov i kommunen. Forskriften bør derfor være tydelig nok når det gjelder styringsmuligheter slik at kommunen kan ivareta sitt systemansvar.

En riktig prioritering i tjenesten er viktig for spesialisthelsetjenesten fordi det sikrer en god helhetlig logistikk for pasienten og det faktum at det finnes gode muligheter for fysioterapi for ulike pasientgrupper etter behandling i sykehus.

Både § 6, 3. ledd - Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fysioterapeuter og spesialisthelsetjenesten og § 11 Fysioterapeuten skal yte sine tjenester i et forløpsperspektiv. Tjenestetilbud skal sees i en større helhet og sikre tverrfaglig samhandling og koordinering til pasientens beste er også viktige paragrafer sett fra spesialisthelsetjenestens side.

Innføring av standardiserte pasientforløp og pakkeforløp har kommet langt i spesialisthelsetjenesten og det er viktig at slike forløp fungerer også på tvers av nivåene og videre i kommunen. Både § 12, 2 ledd om utarbeidelse av individuell plan for pasienter med langvarige og koordinerte tjenester og § 17 om Hjemmebesøk og ambulante tilbud vil være viktige paragrafer for kommunen i det de beskriver verktøy som kan sikre pasienter god kontinuitet. Departementets vurdering i høringsnotatet om at pasienter som i en periode vil ha vansker med å oppsøke fysioterapeuten vil kunne ha nytte av et kortvarig, målrettet tiltak med hensikt å bedre funksjon, støttes. I stedet for et opphold i institusjon, vil mange pasienter ha nytte av et kortvarig opptrenings-/ rehabiliterings-tilbud i hjemmet etter behandling i sykehus.

I høringsnotatets punkt 6 sies at «Forskriften tydeliggjør kommunens muligheter til å videreutvikle og styre kommunale fysioterapitjenester» og at «Forskriften kan fungere som et verktøy som effektiviserer kommunens lovpålagte kontroll og styring av tjenesten. En tydeligere styring vil i neste omgang kunne sørge for en bedre prioritering av pasientarbeid, og mulighet for en mer effektiv bruk av de kommunale ressursene».

Denne intensjonen er god og viktig. I den forbindelse stilles imidlertid spørsmål om kommunens reelle mulighet til styring av faglig innhold i tjenestene er kommunisert tydelig nok. Individuelle faglige interesser er sterke og kan gå på tvers av kommunens behov. § 23 sier at individuell avtale kan heves ved vesentlig misforhold. Dette er uten en tydelig definisjon, og innebærer en fare for at det ikke gir kommunen en reell styringsmulighet.