Høringssvar fra Halden kommune

Høringssvar på Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester.

Dato: 30.06.2017

Svartype: Med merknad

Viser til høringsbrev og høringsnotat av 04.2017.

Det er allerede mange Stortingsmeldinger, forskrifter, lovverk og avtaler, som regulerer virksomheten til fysioterapeutene, både kommunalt ansatte og avtalefysioterapeuter. Rammeavtalen ASA 4313 innehar mange av elementene i forslaget til ny forskrift, men det er fint at det blir presisert ytterligere. Denne forskriften må ses i sammenheng med forslaget om direkte tilgang for avtalefysioterapeutene, fjerning av diagnoselisten og det at fysioterapi igjen er foreslått som en lovpålagt tjeneste.

Avtalefysioterapeutene er en del av kommunehelsetjenesten, og vi har fellesprioriteringsnøkkel med de kommunalt ansatte fysioterapeutene. Vi har også felles samarbeidsmøter, både i SU - samarbeidsutvalget, og fellesmøter med alle fysioterapeutene (jmf.§ 6). I Halden kommune (ca. 30.000 innbyggere), har vi totalt 23 årsverk for fysioterapeuter. Fordelingen er 36 % kommunalt ansatte og 64 % avtalefysioterapeuter. Vi mangler minst 4 årsverk for å komme opp på landsgjennomsnittet. Det er mange brukergrupper og forskjellige arbeidsoppgaver som skal ivaretas av kommunehelsetjenesten, og det oppleves som stadig flere og nye oppgaver blir overført fra stat til kommune.

Formålet med den nye forskriften skal bidra til å være et virkemiddel for kommunen, slik at det sikres god kvalitet på fysioterapitjenestene som blir gitt, samt å videreutvikle tjenestene. Det er ikke enkelt å få full oversikt over hvordan alle avtalefysioterapeutene jobber. Det er også utfordrende å endre allerede innarbeidede rutiner og måter å jobbe på. Vi ser at det er behov for mer tverrfaglig tilnærming og flere ambulante tjenester i kommunen, og vi ønsker avtalefysioterapeutene mer deltakende i dette. Vi ønsker at fysioterapeutene selv ser nytten og behovet for dette samarbeidet, uten at de blir overstyrt av kommunen.

Kommentar til § 5:

Er usikker på hva som menes helt konkret med siste ledd; "kommunen skal legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor fysioterapeutenes lokaler kan gjennomføres effektivt og med kvalitet". Avtalefysioterapeutene er selvstendige næringsdrivende, og de organiserer sin virksomhet helt selvstendig. Når/hvis de skal behandle pasienter hjemme/barnehage/skole/eller annet, så må de selv legge til rette for dette. Hva menes?

Kommentar til § 9:

Når det gjelder vurdering av behov for hjelpemidler, så finnes det ingen takst for dette - og man kan ikke ta egenandel for administrering av hjelpemidler. Hvordan tenkes det at avtalefysioterapeuter skal få dekket eventuell formidling av tekniske hjelpemidler?

Nålebehandling er akseptert, akupunktur er ikke akseptert - hvordan kan man på en lettfattelig måte få en oversikt over hva som regnes som akseptert eller ikke?

Kommentar til § 10:

Det er fint at det blir presisert at det skal føres journal fortløpende, og de fleste avtalefysioterapeuter i dag har elektroniske journalsystemer fra Promed, Physika eller andre leverandører. Det må forventes at disse systemene er godkjente som elektroniske pasientjournaler, når store firmaer er så sterkt inne hos de private fysioterapeutene. Kommunen har liten mulighet for å sjekke at disse systemene oppfyller kravene til personvern, fastsatt i lov og forskrift.

Når det gjelder epikriser, så er det et viktig dokument, hvis det er nødvendig og relevant for videre behandling eller samarbeid om pasienter. Det må imidlertid ikke være slik at fysioterapeutene blir pålagt å skrive epikrise hver gang en pasient avsluttes, hvis ingen har behov for å lese den. Det er riktig at det skrives få epikriser i dag, da det ofte velges bort til fordel for direkte pasientarbeid. Vi mener at det skal skrives epikrise ved etterspørsel, eller dersom fysioterapeuten selv ønsker å videreformidle informasjon, f.eks. til en fastlege. Det må være en mottaker som ønsker og trenger epikrisen for videre behandling eller avslutning av behandling. Det vil også bli enklere å kommunisere med fastlegene via elektroniske meldinger og e-helse (jmf § 13), som igjen vil gjøre samarbeid med legene lettere tilgjengelig.

Kommentar til § 11:

Viktig presisering for å gi pasienten riktig behandling til rett tid. Fysioterapeutene må tørre å avslutte behandlingen, når den ikke gir hensiktsmessig effekt. Vi ser samtidig at dette med "ønsket/hensiktsmessig effekt" er en vanskelig vurdering, og det kommer litt an på hvem som definerer dette i en gitt situasjon.

Kommentar til § 12:

Etter 01.01.2018, når pasientene får direkte tilgang til fysioterapeut, stilles det enda større krav til fysioterapeutenes faglige vurderinger. De må være oppmerksomme på at pasienten kan ha andre alvorlige lidelser enn den de kom til fysioterapeuten med, og det må være enkelt å melde dette videre, både til fastlegen og til spesialisthelsetjenesten. Det har kommet innspill fra avtalefysioterapeutene at det bør utarbeides et kurs eller en videreutdanning i differensialdiagnostikk, som fysioterapeutene må ta. Dette kan bli omfattende og ressurskrevende for hver enkelt fysioterapeut. Et forslag er å få dette inn i utdanningsprogrammet, slik at nyutdannede ikke må ta det i ettertid. Mer kunnskap om differensialdiagnostikk vil uansett gjøre at pasientsikkerheten blir bedre ivaretatt, at alvorlig sykdom ikke overses og/eller at feil behandling oppstår. Dette vil være en kvalitetssikring til det beste for pasientene.

Kommentar til § 17:

Det er svært ulike meninger blant avtalefysioterapeutene om dette. Spesielt manuellterapeutene mener dette er en oppgave for de kommunale fysioterapeutene, og de mener det er uhensiktsmessig at lokaler og spesialtilpasset utstyr blir stående ubenyttet. De mener også at det vil svekke tilbudet til akuttpasientene. Vi mener imidlertid at avtalefysioterapeutene må ta sin del av disse oppgavene, der dette er naturlig og relevant.

Avsluttende kommentar:

Det er viktig at også avtalefysioterapeutene ser sine pasienter i et helhetsperspektiv og kartlegger behov og funksjonsnivå. Det er viktig å tilby tverrfaglige vurderinger og kontakte andre deler av helsetjenesten ved behov. De må ha fokus på hverdagsmestring, slik at pasientene kan klare seg lengst mulig hjemme, stå lengst mulig i jobb, gjennomføre skole/utdanning, samt tilrettelegge for deltakelse i samfunnet.

 

For Halden kommune

Ann-Sofie Th. Næss

Halden, 30.06.2017.