Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Inge Hetland

Dato: 30.09.2019

Sirevåg 30/9-2019

Høringssvar -forslag til forskrift om kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold mv.

Som pelsdyrbonde vil jeg først kommentere vedtaket om forbud mot hold av pelsdyr, vedtatt på Stortinget 13.juni i år. Vedtaket har fratatt meg muligheten for å utøve mitt yrke og å drive min gård. Gården er liten, og kan ikke omstilles til annen landbruksproduksjon av yrkesmessig omfang. Prosessen fram mot vedtaket var fra departementets og regjeringens side slik jeg ser det preget av et hastverk som førte til av saken ikke var gjennomarbeidet, og konsekvensene av forbudet ble kartlagt på en mangelfull og ufullstendig måte. Stortingsbehandlingen av saken framstod for meg som parodisk, og forbudet ble tilsynelatende klubbet igjennom selv om flertallet i salen stemte mot egen, og eget partis, overbevisning.

Under stortingsbehandlingen av forbudet opplevde vi som oppdrettere mye støtte fra talerstolen. I diskusjonen om kompensasjon ved avvikling var det flere representanter som var på banen og lovet å holde oppdretterne økonomisk skadesløse. Jeg vil ydmykt takke de som evnet å se saken fra vårt ståsted, og som stod opp for oss under debatten i Stortinget.

Forslaget som foreligger reflekterer på ingen måte det jeg oppfattet som Stortingets intensjoner til en kompensasjonsordning.

Jeg synes det er svært betenkelig at statsråd Bollestad går god for så slett arbeid som det departementet etter mitt syn har utført i denne saken, og jeg mener det er grunn til å stille spørsmåltegn ved hennes egnethet til å fortsatt stå som ansvarlig minister når forskriften om kompensasjon nå skal ferdigstilles.

Jeg vil gjerne minne om følgende: Vi pelsdyroppdrettere har drevet lovlig virksomhet. Styresmaktene har kommet med flere store forskriftsendringer de senere år, som vi oppdrettere lojalt har fulgt opp ved investeringer og tilpasninger av drift. Vi som nå blir rammet av forbudet har pelsdyrgårder tilpasset strenge krav til dyrevelferd. Vi har drevet under svært strenge kontrollregimer både i statlig regi ved Mattilsynet og gjennom næringas egne sertifiseringsordninger. Staten kan på dette grunnlaget etter min mening ikke holde oss som har fulgt lover og regler økonomisk ansvarlige for det vedtak om forbud som er gjort. Det ansvaret er det staten som må ta, og det har jeg inntrykk av at de fleste forstår og er enige i.

Jeg registrerer at i forslaget til forskrift som foreligger, har departementet sett helt bort fra Stortingets ønske om å holde oppdretterne økonomisk skadesløse. Tvert imot har man i høringsbrevet slått fast at man ikke har intensjoner om å gi full erstatning til de berørte. Man har i stedet gått videre med en kompensasjonsordning som er til forveksling lik den man foreslo i Stortingsproposisjonen, og som Stortinget ikke mente var god nok. Dette fremstår som hårreisende slett arbeid fra departementets side, og det er vanskelig å forstå hvordan statsråden kan godkjenne et slikt simpelt forsøk på å trosse nasjonalforsamlingen vår på denne måten.

Jeg kan ikke akseptere at Staten, representert ved statsråd Bollestad, frarøver oss våre verdier på denne måten. Jeg vil gjerne sitere representanten Michael Tetzschner(H) fra debatten i Stortinget 13.juni 2019: «(…) jeg vil legge til at det aldri vil være rimelig å ta fra noen verdier som er bygget opp gjennom egen risiko, lovlig næringsvirksomhet og etter å ha innrettet seg lojalt etter lover og regler.»

Personlige konsekvenser av foreslått kompensasjonsordning:

For meg og min familie vil regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning slå ut på følgende måte:

-Kompensasjon for ikke-realiserbar kapital (2019): 1,620,000

-Tispetillegg for avlstisper i 2017: 315,000

-Taksert verdi av pelsdyranlegget: 9,300,000

-Tap av formuesverdi: 7,365,000

I tillegg til tapet i formuesverdi, kommer tap av framtidig inntekt fra virksomheten. Jeg vil, med min spesifikke kompetanse som minkoppdretter, en kompetanse som er verdiløs på arbeidsmarkedet, kunne oppnå en lønn på omkring 300-350.000 kroner pr år i en ny jobb. Som pelsdyroppdretter har jeg i perioden 2011-2017 hatt en skattbar, personlig inntekt fra virksomheten på ca 600.000 kroner pr år. Man kan dermed anslå at jeg vil få et inntektstap på mellom 250 og 300.000 kroner pr år, hvis jeg altså kommer i arbeid. Som 42-åring har jeg cirka 25 år igjen som yrkesaktiv. Dette vil medføre et direkte inntektstap på mellom 6 og 7,5 millioner kroner for meg.

Som man ser av regnestykket, så vil jeg miste over 7 millioner kroner i formuesverdi med forslaget fra regjeringen. Det viser tydelig at bokført verdi er en svært uegnet størrelse for å beskrive den reelle verdien av pelsdyrfarmen min. Dette er verdier jeg og familien har bygd opp ved å investere både lånte penger, oppsparte penger og stor egeninnsats gjennom mange år for å skape en næringsvei og en arbeidsplass som skal kunne kaste av seg over lang tid og som skal betjene våre banklån og andre økonomiske forpliktelser. Dette er vår familieformue.

I tillegg kommer altså tapet av fremtidig næringsinntekt fra virksomheten, som gjør at samlet tap for meg vil kunne komme opp i imellom 14 og 15 millioner kroner med dagens forslag til kompensasjonsordning.

Kompensasjonsordningen har også flere andre svakheter som bør påpekes:

* Det såkalte «tispetillegget» tar ikke høyde for at forskjellige oppdrettere opererer med forskjellige driftsopplegg og forskjellig dyretetthet. En del oppdrettere har eksempelvis færre dyr i burene enn det som er tillatt, noe som kommer dyra til gode da velferden deres blir styrket. Man burde derfor gjøre tispetillegget om til et burtillegg. På denne måten vil man også utligne den naturlige variasjonen i antall avlsdyr/produksjon som skjer f.eks. av markedsmessige hensyn, og som vil slå urimelig ut om man bare bruker ett enkelt produksjonsår som utgangspunkt.

* Omstillingsmidler er ikke gjort rede for i forslaget. Det burde være en selvfølge at denne ordningen også er klar på nåværende tidspunkt, og denne vesentlige mangelen viser slik jeg ser det igjen hvilket venstrehåndsarbeid som er gjort fra departementets side i saken. Det må etter mitt syn bevilges tilstrekkelige midler slik at de som ønsker en omstilling innen landbruket, kan klare dette på en god måte. Det må også være mulighet for å søke om støtte til videreutdannelse, og erstatning for manglende inntekt i utdannelsesperioden.

*Fôrlag, pelserier ol er ikke tatt med i kompensasjonsordningen. Dette er ofte andelslag som er drevet av pelsdyroppdrettere, og disse vil også måtte legge ned/omstille til annen virksomhet. Det er viktig at disse selskapene, og deres ansatte, får en anstendig behandling.

Jeg ber om at departementet respekterer Stortingets vilje og ønske i denne saken, og utarbeider en ny kompensasjonsordning(omdøpt til erstatningsordning) som er basert på følgende:

Pelsdyroppdretterne skal holdes økonomisk skadesløse som følge av forbudet mot deres lovlige næringsvirksomhet. Pelsdyroppdretterne skal ha økonomisk erstatning for de reelle verdiene av sine pelsdyrbruk, erstatning for bortfall av framtidig inntekt fra næringsvirksomheten samt erstatning for utgifter til rivning og opprydding etter virksomheten. Det skal selvsagt ikke beregnes skatt på disse erstatningsbeløpene.

Forøvrig håper jeg at ingen som leser dette, enten man er statsråd, ansatt i departementet, stortingspolitiker, lokal- eller fylkespolitiker, dyrevernsaktivist eller noe helt annet, skal bli utsatt for et så sjofelt forsøk på statlig maktovergrep som vi har blitt til del i denne saken. Ingen skal måtte stå tomhendt tilbake etter statlige inngrep, staten skal tvert imot være en garantist for at så ikke skjer.

Denne saken har vært svært opprørende, den har vært svært nedslående og har hatt en svært inngripende effekt på oss som er direkte rammet av den, og er ikke den norske stat verdig.

Det er å håpe at staten imøtekommer Stortingets, og de rammedes, krav til rimelig behandling, slik at saken kan få sin løsning utenfor rettsapparatet.

Med vennlig hilsen

Inge Hetland, pelsdyroppdretter.

Til toppen