Høringssvar fra Pedagogikkseksjonen ved Lærerutdanningen Nord universitet Campus Levanger

Pedagogikkfagets avgjørende betydning for å utdanne lærere som kan oppfylle formålene i Opplæringslova

Dato: 18.03.2016

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse - «forslag til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn»

 

I henhold til høringsbrev med Deres referanse: 15/6116 – oversender vi herved innspill fra pedagogikkseksjonen ved Lærerutdanningen Campus Levanger ved Nord universitet:

 

Liv Iren Grandemo                            universitetslektor i pedagogikk

Heidi Holmen                                     universitetslektor i pedagogikk

Hege Myhre                                        førsteamanuensis i pedagogikk

Kitt Margaret Lyngsnes                     Professor i pedagogikk

Katrine Iversen                                   universitetslektor i pedagogikk

Eldar Taraldsen                                  universitetslektor i pedagogikk

Endre Kanestrøm                                               førstelektor i pedagogikk

Tove Anita Fiskum                            førsteamanuensis i pedagogikk

Ole Petter Vestheim                           universitetsstipendiat i pedagogikk

Mona Reitan Rosenlund                   universitetslektor i pedagogikk

Sigrid Næss                                          universitetslektor i pedagogikk

Wenche Hammer Johannessen       universitetsstipendiat i pedagogikk

Anne Grete Mollan                            universitetslektor i pedagogikk

 

 

Høringsuttalelse:

 

I målsettingene for de nye femårige mastergradsutdanningene for grunnskolelærere står det at de skal svare på skolens behov for lærerkompetanse, samt at de skal gi kandidatene et solid fundament for yrkesutøvelse som grunnskolelærere. Samtidig skal de legge grunnlaget for deres kontinuerlige profesjonelle utvikling og for skoleutvikling. Dette er det lett å være enig i. Om man med det nye forslaget om forskrift for rammeplan treffer kompetansebehovet er vi imidlertid veldig usikre på.

Blant grunnlagsdokumentene er rapporter fra Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (FFL). FFL ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010, og deres hovedoppgave var å følge innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene og bidra til å sikre at reformen ble gjennomført etter Stortingets intensjoner. I deres siste rapport, nr. 5, 2015, står følgende: «Følgegruppen ber Kunnskapsdepartementet se til at PEL-faget ikke blir et oppsamlingsfag for alle gode intensjoner».

Stikk i strid med denne anbefalingen, foreslås nå faget Pedagogikk og elevkunnskap erstattet med et profesjonsfag, hvor pedagogikk samt 15 studiepoeng RLE skal inngå. Dette blir en kunstig «hybrid», som verken vil tjene pedagogikkfaget, profesjonsfaget eller RLE-faget. RLE er et viktig fag, men istedenfor å putte faget inn i et annet fag, burde faget bli et fagvalg i lærerutdanningen på linje med de andre undervisningsfagene i grunnskolen.

Det som er enda mer problematisk med dette, er at man ved å ta bort pedagogikk som eget fag i lærerutdanningen nedtoner en viktig fagdisiplin gjennom å innlemme det som en del av det nye profesjonsfaget. Pedagogikk har lange tradisjoner og egne institutter og seksjoner ved norske høgskoler og universiteter. Faget, som ble styrket i overgangen fra den treårige allmennlærerutdanningen til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, svekkes gjennom forslaget både kvantitativt og kvalitativt.

At fremtidens skole vil ha behov for lærere med høy pedagogisk kompetanse, er det liten tvil om. Andelen elever som tildeles spesialundervisning, fortsetter å øke, også med økende alder, stikk i strid med målsettingene, og stikk i strid med finsk skole, som vi liker å sammenligne oss med. I tillegg settes det i stadig mer omfattende grad inn ufaglærte assistenter til å håndtere elever med ulike utfordringer. Kurven over utvikling pr trinn viser sein innsats. Dette til tross for at spesialundervisning på 9. og 10. trinn blir mer å regne som avlastning. Det er grunn til å reflektere rundt det at 7 av 10 elever som mottar spesialundervisning er gutter, noe som har vært stabilt over tid. Omfattende forskning viser at elever som mottar spesialundervisning er mindre motivert og yter mindre arbeidsinnsats enn andre elever, de trives dårligere, har lavere sosial kompetanse og er mer utsatt for mobbing. Hvordan skal vi sikre at fremtidens lærere har bedre kompetanse om tilrettelegging for disse elevene, og hvordan skal vi sikre disse elevene et likeverdig opplæringstilbud som de etter norsk lov har krav på?

 

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er den nærmeste instansen til å hjelpe skolene med å vurdere hvordan de kan legge til rette for dette. Norske kommuner som har ansvaret for PPT krever i dag overveiende at de ansatte i tjenesten har mastergrad i spesialpedagogikk eller psykologi. I fremtidens grunnskolelærerutdanning vil det ikke være mulig å ta dette som del av grunnutdanningen. Hvem er det da som skal arbeide i PPT fremover, og gi skolene den veiledningen de har behov for i møte med disse elevene?

 

Skolene har gått fra å være tilnærmet «enmannsforetak», til å være store og komplekse organisasjoner. Samfunnet er minst like komplekst. Alle elever i norsk skole har i henhold til Opplæringslova krav på en likeverdig opplæring, og en individuell rett til en opplæring som fremmer helse, trivsel og læring.

I Opplæringslovas formålsparagraf, som vi for øvrig savner i grunnlagsdokumentene, fremkommer det at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold, fremme demokrati, likestilling, danning og vitenskapelig tenkemåte. Den sier også at elevene skal møtes med tillit, respekt og krav. Dette er skolens mandat og det betinger at lærerstudenter gjennom lærerstudiet må få innføring i – og tilegner seg - grunnlagstenkningen innenfor hvordan vi best kan tilrettelegge for læring og danning. Dette er komplekse og langsgående diskurser innenfor pedagogikkfaget som omhandler pedagogisk filosofering og tenkning omkring læreres taktfølelse, omtanke, omsorg og kjærlighet – forhold som kan vekke til live elevenes kreativitet, lærelyst, selvbevissthet og ansvar for seg selv og andre. Dette er helt grunnleggende viktige kunnskaper og innsikter lærere må ha dersom de skal være i stand til å kunne løse mange av de største utfordringer skolen har i dag omkring bl.a. mobbing, skolevegring, ekskludering og annen «utfordrende atferd». Dette er grunnleggende forhold som ikke bare danner basisen i pedagogikkfaget, men basisen i det å drive en skole som skal ivareta hele skolens mandat – et mandat som uttrykker århundrelang erfaring omkring hva som må hensyntas for at skolen skal kunne ivareta elevene som hele mennesker. Kan dette ivaretas godt nok innenfor rammene som foreslås i den nye lærerutdanningen, med nedtoning av pedagogikkfaget og større fokus på kunnskap i undervisningsfagene? Vi mener at den ikke vil gi tilstrekkelige rammer for det, og at det heller er behov for et utvidet pedagogikkfag. Høringsforslaget har et sterkt fokus og en sterk hensikt om økt læring noe skolen selvsagt må være opptatt av, men for å kunne ivareta dette viktige mål må det innebære at lærere må ha solide og grunnleggende kunnskap og kompetanse innenfor pedagogikkfaget.

 

Pedagogikk er kjernefaget i lærerutdanningen, og vi mener at det er avgjørende at det får fortsette å være akkurat det. I vår erfaring i møtet med lærerstudenter og praksislærere får vi ofte høre at pedagogikkfaget og den undervisning de har hatt innenfor dette faget har gitt dem den viktigste ballasten i møtet med elever, kolleger og foreldre i skolehverdagen.

Det er samtidig viktig å beholde «pedagogikk» som benevnelse på faget da fagets kanon, fagets kulturhistoriske vev, bærer med seg viktige føringer og kunnskaper som ellers lett kan fordunste gjennom et nytt navn. Språk skaper den virkelighet vi skal leve innenfor. I en omskiftelig og uoversiktlig verden trengs det mye innovasjon og nytenkning, men å endre et fag og en fagbenevnelse med så gode og sterke tradisjoner virker ikke godt nok gjennomtenkt.

 

Vi håper Dere finner våre tanker nyttige og interessante, og ønsker lykke til med et omfattende arbeid.

 

Levanger mars 2016

 

Pedagogikkseksjonen ved lærerutdanningen i Nord universitet Campus Levanger