Høringssvar fra LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og Skeiv Ungdom

Høringssvar på "Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger"

Dato: 31.03.2016

Svartype: Med merknad

 

Høringsinnspill angående ”Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. – 10. trinn” og “Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn”

 

LLH og Skeiv Ungdom viser til departementets høringsbrev av 22. desember 2015 med vedlegg. Her følger vårt høringssvar på forslaget til forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Ettersom de ulike forskriftene har mange fellestrekk, velger vi å gi våre innspill samlet.

 

Overordnet ønsker vi å understreke viktigheten av at skolens formålsparagraf og læreplanens generelle del speiler alt fra rammeplan, til nasjonale retningslinjer og programfag og fagplaner ved det enkelte utdanningsinstitutt. Det er av særlig betydning at skolen legger til rette for å utdanne “det integrerte mennesket”. Bare på denne måten kan man gjøre fremtidige lærere i stand til å ivareta elevens faglige og sosiale utvikling, og sikre det psykososiale skolemiljøet. Vi ser at forskriften i større grad enn tidligere eksplisitt har fokus på at kandidaten skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep. Vi støtter dette fokuset, men vil understreke at kandidaten også må ha kunnskap om seksuell trakassering og grensesetting. Videre vil vi løfte viktigheten av at fremtidige lærere har tilstrekkelig kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet til å kunne tilby faglig god undervisning om disse temaene, samt sette barn og ungdom i stand til å sette ord på egen identitet og seksualitet. Dette er vesentlig for å ivareta formålet med opplæring i henhold til opplæringsloven, samt en forutsetning for at kandidaten får innsikt i  viktig informasjon om enkelteleven som kan bidra til at nødvendige tiltak iverksettes, også når det kommer til vold og seksuell overgrep. Det er gledelig at forslaget til forskrift løfter viktigheten av at “kandidatene utvikler en læreridentitet for en inkluderende skole.” Vi mener at kunnskap om minoritetsgrupper og mangfold, samt evnen til å integrere et normkritisk perspektiv, er helt avgjørende i arbeidet med å skape en inkluderende skole for alle.

 

Vi har følgende anbefalinger til ny forskrift:

  • Kandidatens kompetanse til å legge til rette for et psykososialt skolemiljø må knyttes opp mot identitetsbasert mobbing
  • Anbefalingene fra NOU 2015:2 om å inkludere normkritikk må inkluderes i forskriften
  • Mangfold uttrykkes utelukkende gjennom et “flerkulturelt og flerspråklig” perspektiv. Dette perspektivet er viktig, men forskriften må ivareta et større mangfold gjennom å eksplisitt nevne andre minoritetsaspekter, som kunnskap om kjønn og seksualitet  
  • Navneendringen fra ‘pedagogikk og elevkunnskap’ til ‘profesjonsfag’ signaliserer en diskursendring som kan svekke pedagogikk og elevkunnskap sin faglige egenart. For å unngå dette bør faget beholde nåværende navn
  • En femårig grunnskolelærerutdanning må innebære en styrking av omfanget av faget pedagogikk og elevkunnskap. Å implementere 15 studiepoeng i kunnskap om religion, livssyn og etikk, samt masterfag som vitenskapsteori og metode, går på bekostning av pedagogikk og elevkunnskap

Om LLH og Skeiv Ungdom

LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har gjennom flere år utviklet et kompetansemiljø for ansatte i norsk skole. I den forbindelse underviser vi lærere og lærerstudenter om normer, kjønn, seksualitet og ulike familieformer. Undervisningsopplegget heter Rosa kompetanse, er kunnskapsbasert og i tråd med flere kompetansemål i læreplanen. Rosa kompetanse samarbeider tett med profesjonsorganisasjonene og fremtredende fagfolk på feltet og er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

 

Gjennom vår undervisning møter vi mange lærere som opplever at lærerutdanningen i liten grad gjorde dem i stand til å imøtekomme kravene i læreplanen, samt til å håndtere situasjoner som oppstår knyttet til kjønn og seksualitet – eksempelvis identitetsbasert mobbing. Gjeldende læreplan inkluderer mange kompetansemål i ulike fag som berører disse temaene, og det er derfor ekstra viktig at dette gjenspeiles i plandokumentene for lærerutdanningene.

 

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Skeiv Ungdom har siden oppstarten besøkt skoler som har etterspurt vår kompetanse og har siden 2009 mottatt støtte for å utvikle skoleprosjektet Restart og besøke skoler rundt om i landet. Vi mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å heve kompetansen om kjønn or seksualitet i skolen i henhold til relevante kompetansemål og opplæringslovens 9a om psykososialt læringsmiljø. Skeiv Ungdom holder undervisningsopplegg om normer, kjønn og seksualitet for over 5500 elever i grunn- og videregående skole årlig, og samarbeider tett med Rosa kompetanse skole for å kunne gi skolen et helhetlig tilbud.

Våre innspill

Under § 1, Virkeområde og formål, er vi glade for at man fremhever lærerutdanningens mandat i å løfte kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. I tredje avsnitt ønsker vi at ordet mangfoldig legges til: ”(…) å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og danning i et demokratisk, flerkulturelt og mangfoldig samfunn.”

 

Ordet flerkulturell er integrert i ulike plandokumenter. Mange vil forbinde dette begrepet med et etnisk og religiøst mangfold. Dette er det viktig å ivareta i forskriften. Samtidig mener vi det i enkelte sammenhenger kan være hensiktsmessig med et bredere mangfoldsbegrep, som ligger nærmere den leksikalske betydningen av begrepet flerkulturell, og som ivaretar flere former for minoritetsstatuser - altså som rommer et bredt mangfold. Vi foreslår derfor konsekvent å legge til ordet “mangfoldig”. Dette vil også harmonisere med fokuset i diskrimineringslovene, som omhandler grunnlag som etnisitet, funksjonsevne, likestilling, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og som stiller krav til skolen og undervisningen.

 

  • 2 Læringsutbytte

Under § 2, Læringsutbytte, vil vi understreke viktigheten av kandidatenes kunnskap om barn og unges utvikling, herunder identitetsutvikling. Vi foreslår å endre punktet til ”har inngående kunnskap om barns og ungdoms utvikling, identitet, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og mangfoldige kontekster (…)” Videre er vi positive til at kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, samt barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv løftes.  

 

Under ”ferdigheter” er punkt to vesentlig. Vi er glade for ordet ”faglig”. Samtidig vil vi understreke at det ikke er mulig ”å lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer” på faglig grunnlag uten å ha fagkompetanse om ulike grupper mennesker. Da må man vite noe om mangfoldet blant elevene, og dette mangfoldet må konkretiseres i forskriften. Forslag til endring av punktet:

 

- (…) helsefremmende læringsmiljøer for alle barn og unge, uavhengig av kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonsevne, sosioøkonomisk status, religion, kultur, der opplæringen (…)

 

I det siste punktet om å “identifisere særskilte behov hos elever” har vi forståelse for viktigheten av å løfte kandidatens ferdighet til å kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. Samtidig gjør understrekingen av akkurat dette konkrete aspektet hele punktet til å kun omhandle dette. Det finnes flere særskilte behov hos barn som må ivaretas, og vi er bekymret for at disse får for lite oppmerksomhet i forskriften. Dersom man først skal konkretisere, foreslår vi å inkludere ”identitetsbasert mobbing”.

 

Under ”generell kompetanse”, punkt tre, vil vi understreke viktigheten av at kandidatene etter endt utdanningsløp har kompetanse til å kunne forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering”. Forslag til endring av punktet:

”(…) legge til rette for et trygt psykososialt skolemiljø, samt kunne forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.”

 

For å kunne legge til rette for et trygt psykososialt skolesmiljø samt å forebygge krenkelser mv mener vi at kunnskap om normkritiske perspektiver er vesentlig. Vi foreslår å legge til følgende punkt:

- Kandidaten kan integrere normkritiske perspektiver i undervisningen, samt i tilretteleggingen for et godt psykososialt skolemiljø

 

Dette forslaget er i tråd med det som foreslås i NOU 2015: 2. I rapporten står følgende (s. 163):

“For å forstå årsaken til krenkelsen, enten den er bevisst eller ikke fra den som sa eller gjorde noe, er et normkritisk perspektiv hensiktsmessig. Når normene kan være årsaken til krenkelsene, er det viktig å analysere og sette søkelyset på de normene som finnes på ens egen skole, både blant elevene og personalet. Deretter bør personalet sammen med elevene reflektere kritisk over de normene som finnes. På denne måten kan vi utfordre normer som skaper en oss og dem-virkelighetsoppfatning. Dette gir en mulighet til å arbeide for å etablere normer som fremmer en inkluderende skole der alle kan være seg selv,  og der avvik fra rådende normer respekteres og ikke bare tolereres.

 

Slik utvalget ser det er fordelen med en normkritisk metode overførbarheten. Metoden fungerer i de fleste majoritets- og minoritetssituasjoner. Som pedagogisk verktøy er det nyttig at man kan lære elevene en måte å jobbe med forskjellige minoriteter som ikke fokuserer på minoritetens annerledeshet, men på nettopp det som er problemet – hvem som har definisjonsmakten. Utvalget mener det er behov for tiltak som implementerer normkritikk som arbeidsverktøy i skolen.”

 

Å fremme en inkluderende skole er forebyggende arbeid i praksis, og etter vår oppfatning den aller viktigste jobben man gjør som lærer. Å kunne være seg selv uten å risikere å bli utsatt for krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering er samtidig helt vesentlig for at elever skal kunne utnytte sitt faglige potensiale. Vi stiller oss bak følgende forslag i NOU 2015: 2:

 

“Et normkritisk perspektiv bør bygges inn i lærerutdanningene, i rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene for å fremme et inkluderende skolemiljø som er uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, hvis vi skal ta tak i de strukturene som kan tyde på at enkelte grupper krenkes, mobbes, trakasseres og diskrimineres mer enn andre.”

 

Sekundært foreslår vi å inkludere dette punktet under § 2 om ”ferdigheter”.

 

  • 3 Struktur og innhold

 

Etter vår oppfatning er samfunnet, skolen og elevene tjent med lærerutdanninger som gjør kandidatene i stand til å se elevene som hele mennesker. Dette er en forutsetning for elevers utvikling og læring i fremtidens skole. Pedagogikkfaget har vært det faget som i størst grad har rommet dette perspektivet. Når man legger ett år til lærerutdanningen uten å styrke faget i antall studiepoeng, kan dette tyde på en svekkelse av faget. At man i tillegg foreslår å integrere 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk i elevkunnskapsdelen av “profesjonsfaget”, samt masterfagene vitenskapsteori og metode, anser vi som en svekkelse av studentenes pedagogiske kompetanse. Vi foreslår heller å styrke faget i studiepoeng.

 

Det vil være en naturlig del av faget å berøre temaer knyttet til religion, livssyn og etikk i elevkunnskapsdelen, men vi er kritiske til at dette foreslås gjort til egen modul da dette vil gå utover annen type kunnskap om eleven, eksempelvis kunnskap om elevenes læring og identitetsutvikling. Denne kunnskapen kan kandidatene tilegne seg på andre måter, eksempelvis gjennom et obligatorisk kurs i religion, livssyn og etikk. I forbindelse med dette forslaget står setningen: “For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn…”. Vi foreslår her å endre til “(...) et flerkulturelt, flerreligiøst og mangfoldig samfunn” (se tidligere begrunnelse).

 

Vi er kritiske til at grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring skal “ha særlig vekt” i profesjonsfaget for 1. - 7. trinn da dette etter vår oppfatning vil ha en mer naturlig plass i de respektive fagene. Videre bør vitenskapsteori og metode ligge under masterfaget og ikke vies plass i profesjonsfaget. Legges dette til profesjonsfaget kan dette etter vår vurdering bidra til å svekke kandidatenes mengde elevkunnskap.

 

Vi er enige i understrekingen av at profesjonsfaget skal være praksisrelevant og bidra til at “studentene utvikler en læreridentitet for en inkluderende skole”. Vi vil understreke at kunnskap om ulike minoritetsgrupper er helt nødvendig for å få til dette.



  • 4 Programplan og nasjonale retningslinjer

 

Vi er enige i at det er viktig at programplaner må beskrive hvordan arbeid med fagovergripende temaer ivaretas i oppbyggingen av programmet, da vi vet at disse temaene ofte tilleggs for lite vekt. Som tidligere påpekt mener vi at et normkritisk perspektiv er vesentlig i så måte, samt at kjønn og seksualitet må løftes som egne områder. Dette er vesentlige aspekter ved elevenes identitet. Forslag til endring i siste setning, tredje avsnitt:

 

“Dette gjelder blant annet arbeid med begynneropplæring (kun i 1.- 7.), tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk, normkritikk, kunnskap om kjønn, seksualitet og identitetsutvikling, samt kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge.”

 

Sekundert foreslår vi å legge til “arbeid med mangfoldsperspektiver”: “(...) det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, arbeid med mangfoldsperspektiver, (...).”

 

LLH og Skeiv Ungdom vil med dette ønske lykke til i den videre prosessen, samt stille vår faglige kompetanse til disposisjon i arbeidet med å revidere og styrke norske lærerutdanninger.