Høringssvar fra Høgskolen Stord/Haugesund Avd. for lærarutdanning og kulturfag Pedagogikkseksjonen

Høring - forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Dato: 29.03.2016

Svartype: Med merknad

HØRING – FORSKRIFTER OM RAMMEPLAN FOR FEMÅRIGE GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGER

Innledning

Pedagogikkseksjonen ved Høgskolen Stord/Haugesund, avd. for lærarutdanning og kulturfag (ALK), har med dette avgitt en høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 22.12.15 om Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger.

 

I departementets høringsbrev ber departementet om at høringsinstansene kommenterer forskriftene paragrafvis. Dette er blitt gjort. I dette høringsinnspillet er begge forskriftene behandlet under ett.

 

Kommentarer til forslag til

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning (paragrafvis)

 

  • 1 Virkeområde og formål

Departementet har endret utvalgets betegnelse lektorutdanning til grunnskolelærerutdanning. Vi stiller oss noe undrende til dette da de ferdigutdannede lærerne med mastergrad vil ha lektorkompetanse. Vi mener at formuleringen lektorutdanning skal beholdes.

 

Departementet har endret utvalgets fagbetegnelse pedagogikk til profesjonsfag, og viser til analogien til lektorutdanningen 8-13. Vi i pedagogikkseksjonen vil påpeke at i lærerutdanningene 1-7 og 5-10 kan alle fag betraktes som profesjonsfag. Hvert fag inneholder faglige komponenter, men en vesentlig del av undervisningen er knyttet til fagdidaktikk og fagets tilknytning til undervisning og skole, altså profesjonsfaglige aspekter. I lektorutdanningen 8-13 er det disiplinfagene, vitenskapsfagene, som inngår i utdanningen. Vanligvis blir fagenes didaktikk og tilknytning til skole ikke berørt overhode. De profesjonsfaglige aspektene i denne utdanningen blir ivaretatt av pedagogikkfaget.

 

Det er en viss fare for at begrepet profesjonsfag kan misforstås, jmfr. en noe annerledes betydning av begrepet profesjon ellers i dokumentet.

 

I lærerutdanningene 1-7 og 5-10 vil følgelig betegnelsen pedagogikk være det mest riktige i lys av disse utdanningenes egenart og fagenes oppbygging. Vi vil her vise til de nasjonale retningslinjene kapittel 2 der det bl.a. heter at Fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Utdanningene skal organiseres som profesjonsutdanninger som gir sammenheng og progresjon i opplæringen.

 

 

  • 2 Læringsutbytte

Departementet har i denne paragrafen lagt inn læringsutbyttebeskrivelse om vold og seksuelle overgrep. Vi støtter et slikt punkt, men vil påpeke at innen psykiatrien er det en oppfatning at det kreves relativt høy kompetanse for å identifisere tegn på vold og seksuelle overgrep. Vi foreslår at punktet beholdes under kunnskap, men tas bort under ferdigheter.

 

Vi tilrår at departementet også inkluderer et viktig tema som mobbing i samme formulering. Opplæringsloven pålegger å sikre elevene et trygt og sosialt miljø. Vold og seksuelle overgrep ødelegger mange unges liv, men mobbing, inkludert digital mobbing, gjør dette i enda større grad. Mobbing i skolen er et ofte tilbakevendende tema i media, og kampen mot mobbing har lenge stått på den politiske agendaen. Vi vil minne om Djupedal-utvalgets utredning og etterspør tiltak og målsettinger i henhold til denne utredningen.

 

Vi vil bemerke at læringsutbyttebeskrivelsenes bruk av adjektiver er problematiske. Under punktet Kunnskap f.eks. er det uklart hva avansert kunnskap, spesialisert innsikt, bred kunnskap, inngående kunnskap innebærer. Noen av disse formuleringene finner vi også i kvalifikasjonsrammeverket, og det synes unødvendig å gjenta disse i rammeplanene. En mer konkret formulering av ønsket nivå og omfang vil være ønskelig. I det minste bør dette komme fram i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene. I høringsbrevet skriver departementet under overskriften Generelle opplysninger bl.a. at departementet er opptatt av at beskrivelsene av forventet læringsutbytte er i tråd med god praksis. Av det som framgår foran, savner vi mer konkrete angivelser.

 

Strekpunktet (under kunnskap) «har inngående kunnskap om barns- og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster….» er sentralt, men savner et eget strekpunkt der en dette med den sosial kompetansen kommer tydeligere fram, jmfr.Ludvigsen-utvalget.

 

Vi mener at det er uklart hva som legges i estetiske læringsprosesser og i hvilket omfang dette eventuelt skal ha. Vi ønsker en styrking av de praktiske og estetiske fagene i grunnskolelærerutdanningene, men det er uklart om formuleringen innebærer et slikt løft. Formuleringen bør presiseres.

Strekpunktet(under ferdigheter) «kan gjennomføre profesjonsrettede, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekter i tråd med forskningsetiske normer» er i tråd med kvalifikasjonsprinsippet på dette nivået, men vi vil uttrykke at dette kan oppfattes vel avansert; ikke minst i lys av tidspress. En masterutdanning inneholder et forskningsfokus som i stor grad sikres gjennom arbeid med masteroppgaven, og det er uheldig dersom dette strekpunktet innebærer så store krav at de går på bekostning av andre viktige deler av profesjonsutdanningen.

 

Strekpunktet (under generell kompetanse) «kan analysere og vurdere(……) kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling i profesjonsfellesskapet. (vår tilføyelse)

 

  • 3 Struktur og innhold Endringen i rekkefølgen i denne paragrafen er grei. Strukturoversikten er viktig, men det er vanskelig å tolke oppbyggingen av studiet. Et eksempel på en struktur vist i tabellform vil kunne gjøre framstillingen mer oversiktlig, f.eks. hvilke fag og i hvilket omfang studieemner kan bygges opp.

 

Departementets endrede formulering «For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn skal kunnskap om religion, livssyn og etikk utgjøre en modul tilsvarende 15 stp integrert pedagogikkfaget støttes. Vi foreslår at formuleringen «i elevkunnskapsdelen» strykes. Vi synes det er viktig at denne delen styrkes i lærerutdanningene, men vil samtidig påpeke og advare mot at pedagogikkfaget med økende fokustrengsel samtidig blir svekket i omfang. Dette står ikke i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene som har en sterk vektlegging av pedagogiske tema.

 

Setningen departementet har tilføyd i § 3 om at det er mulig å legge 5 dager av praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1-7 til barnehagen, støttes.

 

Modellen for lærerutdanningen 1-7 skal normalt omfatte fire undervisningsfag, men det er åpning for at studentene kan ta tre fag i sin utdanning ved at undervisningsfag IV kan erstattes av fordypning i de øvrige fagene. Modellen for lærerutdanningen 5-10 skal normalt omfatte tre undervisningsfag, men på samme måte som i 1-7, er det åpning for at studentene kan ta tre fag i sin utdanning. Vi støtter en slik fleksibilitet da dette åpner for muligheter for både en bred fagsammensetning og en spesialisering.

 

Vi støtter at det legges opp til muligheter for felles undervisning for studenter 1-7 og 5-10 der det er overlappende temaer.

 

  • 4 Programplan og nasjonale retningslinjer

Den enkelte institusjon skal utarbeide en programplan for grunnskolelærerutdanningene. Dette støttes, og er i tråd med det en allerede finner i de nasjonale retningslinjene kapittel 2. Institusjonelt ansvar og organisering hvor det bl.a. heter at Organiseringen av utdanningene skal fremme integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Utdanningene skal legge til rette for samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen. Institusjonene skal legge til rette for sammenheng mellom aktiviteter i lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen, og gjensidig forpliktende samarbeid mellom de to læringsarenaene.

 

  • 5 Nasjonale deleksamener Vi støtter ikke bruken av nasjonale deleksamener i lærerutdanningen. Et forhold er at dette bryter med den autonomien det enkelte lærested synes er nødvendig for å tilby en attraktiv lærerutdanning. I en rapport fra følgegruppa i grunnskolelærerutdanningene heter det også at ansvaret for styring og fagleg kvalitet i grunnskolelærerutdanningane i større grad bør flyttast fra sentrale styresmakter til institusjonane. Nasjonale deleksamener peker i motsatt retning. Dersom denne ordningen likevel opprettholdes, må den nasjonalgitte deleksamen være fullfinansiert av andre enn institusjonene selv.
  • 6 Fritaksbestemmelser Det store frafallet i høyere utdanning er et samfunnsproblem, og institusjonene bør så langt råd er, kunne godkjenne fag som er tatt i en annen studieretning der faget er relevant. Vi støtter følgelig fritaksbestemmelsene slik det framkommer i denne paragrafen. Formuleringen om at utdanningen i hovedsak bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring forstås slik at fagdidaktikk og praksisopplæring i det aktuelle faget i så tilfelle skjer i lærerutdanningen, og vi støtter dette. Praksisopplæringen i det gjeldende faget kan f.eks. lett innpasses i lærerutdanningsinstitusjonenes praksisopplegg.

 

30.03.16

For pedagogikkseksjonen ved Høgskolen Stord/Haugesund,

avd. for Lærarutdanning og kulturfag (ALK)

Kirsti Angvik Frugård

Seksjonsleder pedagogikk