Høringssvar fra Institutt for språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Høringsuttalelse om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Dato: 22.03.2016

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Vi viser til høringsbrev datert 22.12.2015 Kunnskapsdepartementet om forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Uttalelsen vår er skrevet med utgangspunkt i faget Norsk 1 og Norsk 2 i GLU og består av to deler:

 

  1. Støtte til §3 Struktur og innhold
  2. Begrunnelse / En utdypning av norskfaget i GLU som et fagdidaktisk- og pedagogisk innrettet fag

 

  1. Støtte til §3 Struktur og innhold

Institutt for språkfag ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge støtter regjeringens forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. og 5.–10. trinn. Vi vil spesielt argumentere for forslaget til § 3 Innhold og struktur, der masteroppgaveprosjektet i 4.–5. studieår skal være profesjonsrettet og praksisorientert og ta utgangspunkt i undervisningsfag og undervisningsfagenes didaktikk.

 

  1. Begrunnelse / En utdypning av norskfaget i GLU

Forslagets faglige innretning på masteroppgaven styrker lærerens skolefaglige identitet.

Det er vår påstand, basert på erfaringer med skolens praksisfeltet, at lærere med master i skolefag demonstrerer faglig trygghet i klasserommet. De er oppdaterte på nyere teori og forskning knyttet til grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og muntlighet, nye metoder for opplæring og prinsipper for vurdering for læring. Det er avgjørende at fremtidens norsklærere er faglig oppdaterte og har innsikt i hva som rører seg på forskningsfeltet i sitt fag.

En master innenfor undervisningsfag og undervisningsfagenes didaktikk gir ikke bare sterkere faglig tyngde, det gir også erfaring med forskning, et forhold som etter vårt syn vil kunne skape en felles plattform der teorifeltet og praksisfeltet i utdanningen kan møtes i fruktbart samarbeid. En av intensjonene med den forrige reformen var å styrke dette samarbeidet, men her kan imidlertid både Sintef-rapporten Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene (2014) og Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningens rapport Grunnskulelærarutdanningane etter fem år - status, utfordringar og vegar vidare (2015) bekrefte at dette samarbeidet ikke fungerer etter intensjonen.

Masteroppgave i undervisningsfag og undervisningsfagene didaktikk vil gjøre fremtidens lærere bedre rustet til å undervise i grunnleggende ferdigheter.

De grunnleggende ferdighetene utgjør det ideologiske fundamentet for læreplanverket Kunnskapsløftet. Med Stortingsmelding 11 fikk faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) et overordnet ansvar for å sikre de grunnleggende ferdighetenes plass i den nye lærerutdanningene. Evalueringen av lærerutdanningsreformen viser imidlertid at de grunnleggende ferdighetene er svakt integrerte, spesielt i GLU 5-10, der norsk ikke er et obligatorisk fag. Dette forholdet bekreftes av følgegruppens rapporter fra 2011 og 2015. Her er det vårt syn at det er fagdidaktikere som er best kvalifiserte for å ivareta grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser, og vi foreslår at ansvaret for grunnleggende ferdigheter fjernes fra det nye (og reduserte pedagogikkfaget) og integreres tydeligere i hvert av undervisningsfagene. En slik endring, sammen med forslaget om å gi undervisningsfag og undervisningsfagenes didaktikk privilegert status i masteroppgaveprosjektet, vil styrke studentenes kunnskaper om og kompetanse i arbeid med grunnleggende ferdigheter innenfor masterfaget, og trolig også ha overføringsverdi til øvrige undervisningsfag i studentenes portefølje.

En eventuell mulighet til å ta master i PEL (profesjonsfag) vil kunne føre til en lav andel skolefaglige masteroppgaver.

Rapport Grunnskulelærarutdanningane etter fem år - status, utfordringar og vegar vidare (2015) fra følgegruppen viser at 72 av de 170 bachelor-oppgavene i GLU de undersøkte ikke er knyttet til skolefag, men dreier seg om generelle pedagogiske problemstillinger. Undersøkelsen viser videre at de oppgavene som er knyttet til skolefagene for en stor del fokuserer på generelle temaer som metodevariasjon, motivasjon, elevdeltakelse osv. i motsetning til mer fagdidaktiske emner. Vi er redde for at dette mønsteret vil overføres til masteroppgaven, og at studentene vil se det å velge en pedagogisk masteroppgave som en lettere vei gjennom et masterløp.

Norskfaget – kunnskapsfag, ferdighetsfag, danningsfag

Norskfaget er et mangesidig fag som skal utvikle kunnskaper og ferdigheter, samt bidra til dannelse og identitetsutvikling. De nasjonale retningslinjene for norskfaget i nåværende GLU-utdanning understreker betydningen av at norsklæreren jobber med språk og litteratur på en slik måte at det styrker elevenes identitet og fremmer deres forståelse for andres kulturer og perspektiver. De samme retningslinjene sier også at studenter i norskfaget skal forberedes på at det faglige arbeidet i klasserommet skal være en del av opplæringen i et deltakerdemokrati og at det skal forberede elevene på aktiv deltakelse i det offentlige liv. Disse momentene fra de nasjonale retningslinjene illustrerer at norskfaget i dagens utdanning utgjør en kombinasjon av fag og didaktikk som skal forberede studentene på pedagogisk profesjonsutøvelse.

           

 Med vennlig hilsen

ASTRID GRANLY (Instituttnestleder og høgskolelektor i norsk)

KARIANNE SKOVHOLT (Førsteamanuensis i språkfag)

Institutt for språkfag                                                                        

 

Vedlegg