Høringssvar fra Høgskolen i Sørøst-Norge , Institutt for pedagogikk / Institutt for pedagogikk og skoleutvikling

Forslag til forskrift til rammeplan til grunnskolelærerutdanning for 1-7 og 5-10 trinn.

Dato: 31.03.2016

Svartype: Med merknad

 Høgskolen i Sørsøst-Norge

 Høringssvar til

Forslag til forskrift til rammeplan til grunnskolelærerutdanning for 1-7 og 5-10 trinn.

 

Ansatte ved Institutt for pedagogikk og Institutt for pedagogikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Sørøst-Norge er tilfreds med at lærerutdanningen styrkes gjennom utvidelse av studietiden og heving av utdanningsnivået ved å gi studiet status som masterutdanning. Forslaget til Rammeplan gir en unik mulighet for skolene til å utvikle et lærerkollegium med styrket grunnkompetanse, samtidig som man har muligheten til å utvikle et fagmiljø med komplementær spisskompetanse. I denne sammenheng vil det være en styrke for Norsk skole at lærerne gis mulighet for å utvikle fagdidaktisk spisskompetanse gjennom arbeidet med masteroppgaven, så lenge kompetansen integreres i en pedagogisk breddeplattform og skaper den nødvendige helhet.

I forslaget avtegnes viktige mål og visjoner for kandidatenes læringsutbytte, som også reflekterer et samfunnsansvar med ambisjoner på barns vegne. Utbyggingen av barnehager og skoler har ført til at barne- og ungdomsårene har blitt omformet til en sammenhengende skolealder. Dette kan karakteriseres som et dristig sosialt eksperiment, ikke minst sett i lys av at skolen for mange barn oppleves som en teoriskole med lite rom for kvaliteter som medvirkning, inkludering, fleksibilitet og kreativitet i læringssituasjonen.

 

Konsekvensene av økningen i organisert institusjonalisering for barn og unge er, som forskning påpeker, økende problematferd blant barn, mye ensomhet og utrygghet, skolevegring, atferdsforstyrrelser, mobbing, psykisk og fysisk frafall. Jo større problemer i skolen, desto større blir behovet for kompenserende behandling og tiltak som kan føre til en klientifisering av barn og unge. I økende grad går store ressurser med til å avdekke barns svakheter, uønsket atferd, ressurser som kunne vært brukt til å identifisere barns mestrings- og læringspotensial. Selv om pedagogisk forskning og pedagogisk praksis kontinuerlig har besvart utfordringer skolesamfunnet har stått overfor, er det behov for å styrke den pedagogiske kompetansen for lærere til å drive fram endrings- og innovasjonsprosesser, og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenking i skolen.

Fagdidaktisk spisskompetanse tuftet på erfaring og forskning har selvsagt stor betydning i møte med barn og unge. Likevel må ikke fagdidaktikk alene bli plattformen som profesjonens grunnsyn hviler på. Et voksende spesialistsamfunn som mister kontakten med barnet, kan resultere i et ekspertvelde som ikke er til barns beste. Hovedspørsmålet bør alltid være under hvilke betingelser kan dette barnet lære og trives, bli kreativt og nysgjerrig, oppleve mestring, bli verdsatt, og være en del av et skapende felleskap. Pedagogikk som vitenskap og praksis har alltid demonstrert en søken etter helhet og integrasjon basert på barns komplekse livsverden og barnets beste.

 

På denne bakgrunn er vi bekymret for hvordan pedagogikkfaget fremstår i forslaget til ny rammeplan. Det er særlig tre forhold vi ønsker å trekke fram i denne høringsuttalelsen. Det første er begrepskonstruksjonen «profesjonsfag», det andre er antallet studiepoeng i profesjonsfaget og det tredje er muligheten for studentene til å skrive masteroppgave i pedagogikk. 

«Profesjonsfag»

Når det gjelder det nye faget «profesjonsfag» er vi bekymret for at et slikt fag vil kunne svekke lærernes faglige identitet som pedagoger. Pedagogikkfaget har lenge hatt en viktig rolle som identitetsdannende og profesjonskvalifiserende fag. Bekymringen er også rettet mot bruken av begrepet profesjonsfag gir en uklar kobling til vitenskapsdisiplinen pedagogikk. I denne sammenheng vil vi minne om at i forslaget til ny rammeplan uttrykkes ambisjonene for den nye lærerutdanningen på følgende måte: «Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom pedagogikk, undervisningsfag, fagdidaktikk og praksis…».

 

Vi er også bekymret for at begrepet «profesjonsfag» vil kunne stå i veien for ambisjonene om å styrke internasjonaliseringen av lærerutdanningen. Pedagogikkfaget står svært sentralt i all lærerutdanning i de aller fleste utviklede land og har ofte en langt sterkere posisjon enn i Norge. Et eksempel på dette er lærerutdanningen i Finland. Pedagogikk som vitenskap gir oss et felles internasjonalt språk i form av begreper, teorier og erfaringer om pedagogisk arbeid i barnehage og skole. Det gjør oss i stand til å dele erfaringer og formidle forskning om pedagogisk virksomhet på tvers av nasjonalspråk og kulturer. Flere nordiske og internasjonale nettverk og tidsskrifter er også knyttet til faget pedagogikk, og ikke "profesjonsfag". Det er en økende forventning om internasjonalisering, studentutveksling og samarbeid i lærerutdanningen. Det understreker betydningen av et fag de fleste kjenner til, også utenfor Norge.

Antall studiepoeng i pedagogikk

Vi er også bekymret for antallet studiepoeng i pedagogikk (profesjonsfag) ikke opprettholdes på samme nivå som i dagens lærerutdanning til tross for en utvidelse av studietiden. Andelen pedagogikk må, som et minimum, inngå med en like stor andel av utdanningen som i dag, noe som avsnittene ovenfor viser behovet for. I denne sammenheng ønsker vi også å trekke inn forslaget om at RLE skal inngå som egen modul i profesjonsfaget med 15 studiepoeng. Vi er selvfølgelig ikke imot at religion, livssyn i etikk trekkes inn i pedagogikkundervisningen, men vi ser det som et problem at disse temaene ikke skal integreres med pedagogikkens øvrige temaer. Profesjonsetisk refleksjon er for eksempel en naturlig del av de fleste temaer i pedagogikken. Kunnskap om religion er en naturlig del av refleksjonene omkring tilpasset opplæring og inkludering. Vi mener derfor at RLE ikke bør inngå som egen modul.

Masteroppgave i pedagogikk

Vi ser det som en styrke at forslaget til rammeplan har ambisjoner om at den fremtidige lærer skal opparbeide seg «innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde». Vi er imidlertid bekymret for at studentene ikke gis mulighet for å skrive masteroppgave innen emner som ikke berører fagdidaktiske problemstillinger. I en framtidig skole bør vi ha rom for at noen av lærerne opparbeider seg spisskompetanse innenfor områder som er av mer generell pedagogisk karakter. Vi kan nevne eksempler som mobbing og elevenes psykososiale miljø, klasseledelse og relasjonsbygging, vurdering for læring, inkludering og tilpasset opplæring, skoleutvikling, demokrati og medvirkning. Slik kunnskap er svært etterspurt både av ferdigutdannede lærere og lærerstudenter. Ved HSN er det stor tilstrømming av erfarne lærere til masterstudiene i pedagogikk, som langt overgår søknaden til skolefaglige masterutdanninger. I lærerutdanningene velger et stort flertall av studentene å skrive bacheloroppgaver innenfor pedagogiske temaer. Blant våre studenter er det altså mange som opplever pedagogikkfaget som fremtids- og utviklingsorientert, at faget bidrar til å utvikle endringskompetanse og en faglig plattform som vil styrke den profesjonelle selvrespekten og evne til å ta fatt på de utfordringene samfunnsutviklingen krever.

Oppsummert ønsker vi å komme med følgende endringsforslag til den foreslåtte rammeplanen:

  • At profesjonsfag får betegnelsen pedagogikk. Alternativt: at betegnelsen pedagogikk brukes som en del av betegnelsen på faget (for eksempel pedagogikk og elevkunnskap).
  • At antallet studiepoeng i pedagogikkfaget blir økt til minst 75 studiepoeng og får en klar tildeling innen rammeplanens fagstruktur, men at utdanningsinstitusjonene får frihet til å komponere eventuelle andre fagsammensetninger for å klargjøre integrasjonen mellom pedagogikk, undervisningsfag og praksis.
  • At RLE ikke får status som egen modul, men at det gis mulighet for institusjonene å integrere RLE i pedagogikkfagets øvrige temaer.
  • At studentene gis anledning til å skrive masteroppgave innen generelle og sentrale pedagogiske temaer som ikke har en direkte tilknytning til fagdidaktikk eller begynneropplæring.

 

 

Trond Waage

Instituttleder

Pedagogisk institutt

Høgskolen i Sørøst-Norge

 

Knut Roar Engh

Instituttleder

Pedagogikk og skoleutvikling

Høgskolen i Sørøst-Norge

Vedlegg