Høringssvar fra Statens strålevern

Det vises til brev fra Forsvarsdepartementet av 02.07.18 om høring av forslag til forskrifter til ny sikkerhetslov.

Statens strålevern har deltatt i arbeidsgruppene som ble involvert i forbindelse med utforming av forskriftene, og har særlig fulgt arbeidet med forskrift om myndighetenes rolle og ansvar for nasjonal sikkerhet og tilsynsmyndighetenes oppgaver.

Strålevernet har i dag et relativt omfattende sektorregelverk som stiller krav til virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, og fører et omfattende tilsyn med disse. Sektorregeleverket inneholder strenge krav til virksomhetens sikring av atomanlegg og nukleært materiale mot sabotasje og tyveri, og gjennom den internasjonale konvensjonen om ikke- spredning har Norge også påtatt seg et nasjonalt ansvar for å påse at nukleært materiale ikke kommer på avveie.

Regelverket omfatter hovedsakelig Institutt for energiteknikks (IFE) atomanlegg som i dag også er underlagt sikkerhetsloven. Dette følger av forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg av 2. november 1984. Bestemmelsen i § 1 tredje ledd viser direkte til sikkerhetsloven og ble tatt inn i forskriften ved endringsforskrift av 29. juni 2007 nr. 902 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-06-29-902. Endringsforskriften er fastsatt ved Kronprinsreg. Res:

Nukleært materiale og nukleære anlegg som faller inn under denne forskrift, er å anse som skjermingsobjekter. Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste og forskrifter gitt med hjemmel i denne kommer til anvendelse for rettssubjekter omfattet av denne forskriften.

Forskriftsbestemmelsen er tydelig på at loven gjelder for rettssubjekter underlagt forskriften. Dette omfatter IFE, og slik har det også vært praktisert. Anlegg som IFE eier eller driver er senere utpekt som skjermingsverdige objekter etter forskrift om objektsikkerhet. Forskriften er vedtatt med hjemmel i atomenergiloven og ut fra det omfattende sektorregelverket på området og den tilsynsrollen Strålevernet har som «øverste fagmyndighet på sikkerhet» som det heter i lovens § 10, ble det fastsatt at Strålevernet skulle ha en koordinerende rolle:

«På grunn av objektenes særlige karakter skal Statens strålevern ha den koordinerende rolle ved tilsyn og myndighetsutøvelse overfor skjermingsverdige objekter omfattet av lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.»

Det har primært vært Strålevernet som har ført tilsyn med IFE, men vi har en god dialog med andre sikkerhetsmyndigheter, og dette ble forsterket i 2016 da regjeringen gikk inn for Strålevernets forslag om å opprette et eget myndighetsforum for sikring av atomanlegg og atombrensel i Norge, ledet av Statens strålevern. Vi har også hatt et felles tilsyn i inneværende år med NSM med særlig fokus på informasjonssikkerhet ved IFE.

Det må imidlertid antas at Strålevernet etter den nye lovens system vil kunne bli tildelt tilsynsansvar også etter sikkerhetsloven slik det er beskrevet i § 3-1. Det innebærer at sektormyndigheten vil få et helhetlig ansvar for å følge opp sikkerhetslovens krav. Det vil også si ansvar for å gi råd og veiledning og informasjon til virksomhetene i sin sektor, og det skal gjennom en samarbeidsavtale fastsettes hvordan oppgavene skal fordeles mellom NSM og sektormyndigheten.

Strålevernet vil i den forbindelse peke på at det foreligger sikkerhetskompetanse i etaten, men at det likevel vil være behov for å øke kunnskapen om den nye sikkerhetslovens krav og det kan være områder hvor det vil være behov for bistand fra NSM i gjennomføring av særskilte tilsyn for eksempel innenfor informasjonssikkerhet. Det må imidlertid antas at når det gjelder lovens krav til «forsvarlig sikkerhetsnivå» vil dette langt på vei bestemmes nettopp av krav i sektorregelverket innenfor Strålevernets området slik at det gir grunnlag for en god samordning av sikkerhetsnivået etter de respektive regelverk.