Høringssvar fra Norges Høyesterett

Høring - Forskrifter til ny sikkerhetslov

Dato: 17.09.2018

Svartype: Med merknad

Det vises til Forsvarsdepartementets høringsbrev 2. juli 2018 med henvisning til høringsnotat om forslag til forskrifter til ny sikkerhetslov (ref: 2015/3139-254/FD V 3/ENWA).

 

Høyesterett har følgende merknader til utkast til forskrift om klarering av leverandører og personell kapittel 6 vedrørende særbestemmelser for domstolene:

 

Høyesterett slutter seg til forslaget om å videreføre reglene om at justitiarius i Høyesterett er klareringsmyndighet og autorisasjonsmyndighet for Høyesterett og førstelagmennene, samt klageinstans for klareringsavgjørelser fattet av lavere rettsinstans, jf. utkastet § 38 første ledd. Det samme gjelder forslaget om å videreføre regelen om at justitiarius forhåndsvelger domstoler for enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker, jf. utkastet § 39.

 

I dag er førstelagmennene klareringsmyndighet og autorisasjonsmyndighet for lagmannsrettene og sorenskriverne i lavere rettsinstans, samt klareringsmyndighet for lavere rettsinstanser. I høringsnotatet foreslås det her en endring, ved at den enkelte førstelagmann og Sivil klareringsmyndighet kan avtale at klareringsmyndigheten utøves av Sivil klareringsmyndighet, jf. utkastet § 38 tredje ledd. Ved å være klareringsmyndighet vil Sivil klareringsmyndighet i tilfelle få kompetanse som innvirker på hvilke dommere som skal behandle saker hvor det blir gitt opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon. Dette vil svekke domstolenes uavhengighet, og vektige prinsipielle grunner taler mot å gi et forvaltningsorgan utenfor domstolene slik kompetanse. Riktignok ligger det i forslaget at det vil være opp til førstelagmennene om de ønsker å overlate kompetansen til Sivil klareringsmyndighet. Videre vil justitiarius fortsatt være klageinstans og det vil være opp til domstolene selv å bestemme hvem det skal søkes sikkerhetsklarering for. De prinsipielle betenkelighetene ved å overlate klareringsmyndigheten til et organ utenfor domstolene selv avhjelpes imidlertid ikke ved at det overlates til den enkelte førstelagmann å bestemme om dette skal skje. Forslag som svekker domstolenes uavhengighet bør være svært godt begrunnet, og Høyesterett kan ikke se at det er fremført noe som tilsier at dagens ordning ikke fungerer på en god og sikker måte. Førstelagmennene vil normalt også kjenne de aktuelle personene best og får dessuten alt grunnlagsmateriale. Etter Høyesteretts syn bør klareringsmyndigheten også i fremtiden ligge fast hos førstelagmennene.

 

Høyesterett anser dessuten at det vil være et uheldig alternativ at klareringsmyndigheten sentraliseres til en av førstelagmennene.

  

Oslo, 17. september 2018

 

Magnus Matningsdal

fungerende justitiarius

Vedlegg