Høringssvar fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Høring – Forslag om endring av konkursloven §§ 79 og 138 og panteloven § 6-4

NKK er enig i departementets forslag til endring av de ovennevnte bestemmelsene i høringsnotatet. Ut fra invitasjonene i høringsnotatet vil NKK fremheve følgende:

NKK mener at den foreslåtte regelen i konkursloven § 79 annet ledd første punktum ikke bør begrenses til bestemte typer finansforetak, fordi det kan virke begrensende for bostyrerens mulighet til å ta beslag i konkursskyldnernes eiendeler, og gjøre det nødvendig å fremme nytt forslag om lovendring for å inkludere flere registre i ordningen.

NKK er enig med departementet i at regelen om boets legalpanterett i tredjepersons eiendeler i panteloven § 6-4 første ledd annet punktum bør oppheves fordi den kan ramme privatpersoner som har stilt realkausjon på en særlig urimelig måte, og at den begrenses til bare å gjelde i konsernforhold, slik departementet har foreslått i nytt annet ledd i § 6-4.

NKK er enig i at spørsmålet om avsavnsrente for ubenyttet beløp som en realkausjonist har forskuttert, men som ikke er benyttet, bør løses ved lovgivning, og at rentesatsen settes til basisrenten for flytende renter, slik departementet har foreslått tatt inn i nytt åttende ledd i panteloven § 6-4.

NKK er enig med departementet i at panteloven § 6-4 tredje ledd om at boet eller den som vil innløse boets panterett, kan kreve at tingretten fastsetter formuesgodets verdi, bør videreføres i nytt fjerde ledd i § 6-4.

I punkt 2 og 3 gis et sammendrag av forslagene i høringsnotatet.

2 Endringer i reglene om melding om konkursåpning og avslutning – konkursloven §§ 79 og 138

Departementet foreslår i høringsnotatet s 2-11 å endre kkl § 79 slik at Konkursregisteret kan sende melding om konkursåpning til alle grunnboken og andre registre i én elektronisk operasjon og at registrene gir tilbakemelding automatisk ved «treff». I noen tilfeller må retten eller bostyreren i dag ha fått positiv kunnskap om eierskap før melding kunne registreres. Melding skal kunne sendes finansforetak der skyldneren kan ha innskudd eller lignende. Det foreslås forskriftsregulering av hvilke registre mv som skal ha melding fordi det vil være aktuelt med et høyt detaljnivå med behov for raske endringer etter hvert som nye tekniske løsninger blir utviklet. Retten og bostyreren kan fortsatt sende meldinger ved behov. Det er praktisk så lenge de påtenkte tekninske løsningene ikke er satt i drift. Forslaget legger til rette for elektronisk svar fra registrene til Konkursregisteret. Bostyrerne får da melding om «treff» via tjenesten «Konkursbehandling» i Altinn.

Regelen i kkl § 79 femte ledd om melding om konkursåpning til Posten Norge AS foreslås opphevet. Posten gjør ikke annet enn å kaste meldingene se s 10 og 5.

Konkursloven § 138 om melding ved opphør av konkurs foreslås slik at det kan legges til rette for elektronisk meldingsgang og er avstemt mot forslaget til § 79.

Forslaget vil skape et grunnlag i norsk lov for behandling av personopplysninger hos Motorvognregisteret, Småbåtregisteret, forsikringsselskaper, arbeidstakerregisteret etter personvernforordningen art 6 nr 3.

Det kan ligge et «ikke ubetydelig innsparingspotensial i forslaget», som det forsiktig formuleres s 11 siste avsnitt, særlig når det gjelder manuelt arbeid hos bostyrere og mottakere av meldingene. Bostyrerne vil spare arbeid med å få oversikt over boets eiendeler, fordi meldinger om formuesgoder vil kunne komme automatisk i tjenesten «Konkursbehandling» i Altinn, se s 11-12.

3 Endringer i reglene om konkursboers legalpant i panteloven § 6-4

Det foreslås å oppheve regelen i panteloven § 6-4 første ledd annet punktum om at konkursboet har lovbestemt pant i formuesgoder som en tredjemann har stilt som pant for konkursskyldnerens gjeld.

Grunnen er at regelen går for langt slik Høyesteretts ankeutvalg har tolket den, se s 13, og kritikk fra Konkursrådet og Finans Norge. Departementet reiser derfor spørsmål s 14 om hvor godt regelen treffer utfra formålene den skulle ivareta, og å vurdere om en slik regel begrenses til omgåelsestilfellene. Den nåværende regelen kan fremstå som særlig urimelig der realkausjonisten er en privatperson har stilt opp for et familiemedlem.

Departementet foreslår s 14-15 og 20-21 et nytt andre ledd for omgåelsestilfeller i konsernforhold, fordi omgåelser lettere kan tenkes i tilfeller der det foreligger en felles eierinteresse.

Videre foreslår departementet s 15 at beløpet sikret legalpant begrenses av konkursskyldnerens gjeld på konkursåpningstidspunktet, dvs at tomme prioriteter ikke er grunnlag for legalpant, slik kjennelsen i Rt 2012 s 782 la til grunn. Det stemmer med Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 24.08.2005, men som Høyesterett ikke fulgte.

Boet kan kreve forskuttert et beløp fra pantstilleren av tredjemannspant. Beløpet blir stående på boets konto inntil det er avklart om det skal brukes. Det overskytende skal boet betale tilbake. Konkursrådet har kommet til at pantstilleren ikke kan kreve rente av beløpet. Departemente viser til at Høyesterett i Rt 2014 s 501 har åpnet for avsavnsrente på generelt grunnlag og foreslår å lovfeste en regel om renteplikt. Konkursrådet og departementet har foreslått en regel om rente.

Vil boet eller noen annen berettiget innløse boets panterett, kan vedkommende etter panteloven § 6-4 tredje ledd begjære at tingretten fastsetter formuesgodets verdi. Verdien er en nødvendig komponent for beregne størrelsen på boets krav. Det er en fordel å ha en rask og enkel domstolsprosess som er tilgjengelig for alle parter i en sak om innløsning boets legalpant.