Høringssvar fra Forening for ernæringsveiledere med bachelor i ernæring (FBE)

Dato: 30.07.2020

Høringssvar fra Forening for ernæringsveiledere med bachelor i ernæring på

Finansdepartementets høring om fjerning av mva fritak for utøvere av alternativ behandling til sykdom.

Foreningen for ernæringsveiledere med bachelor i ernæring (FBE) har eksistert siden 2017 og våre medlemmer kan være registrert i Brønnøysund registeret under utøvere av alternativ behandling til sykdom.

Alle som tok ernæringsfysiologiutdannelse frem til 1.1.2014 ble informert om at de kunne få tittelen ernæringsfysiolog og jobbe som helsepersonell, var det en stor mengde personer som tok denne utdannelsen. Det ble så fortalt av klinisk ernæringsfysiologer at den tittelen var borte fra 2009. dette var tydeligvis verken Atlantis Medisinske Høyskole, Bjørknes Høyskole eller NOKUT klar over og vi ble ledet til å tro at det var helsepersonell vi skulle bli. Da det ble kjent at vi ikke fikk verken kalle oss ernæringsfysiologer eller helsepersonell måtte mange finne andre jobber, utdanne seg videre eller starte eget. Svært mange startet eget selskap og tilbyr ernæringsveiledning i det private. Ingen har tatt ansvar for at studenter ikke har vært korrekt informert og dette har ledet til at masse viktig kompetanse for helse Norge i stor grad har gått tapt. Men siden registeret «utøvere av alternativ behandling til sykdom» har eksistert i Brønnøysund, har de som jobber i det private næringsliv hatt mulighet til å tilby viktige tjenester til klienter som ikke har fått tilstrekkelig behandling i det offentlige fordi vi har kunnet holde prisen relativt lav.

Vi bruker tittelen ernæringsveileder og tilbyr tjenester innenfor plager og lidelser som de enten ikke har kunnet få hjelp til i det offentlige eller ikke tilstrekkelig hjelp.

1. Gevinsten av å fjerne mva fritaket estimeres til 400 millioner.

Mange med bachelor i ernæring fikk aldri sin mulighet til å bli helsepersonell etter at NOKUT hadde godkjent tittelen ernæringsfysiolog og senere trakk den tilbake. Det betød at veldig mange aldri fikk seg fast arbeid innenfor ernæringsarbeidet. Veldig mange har startet enkeltmannsbedrift. Det å jobbe i det private innenfor ernæring er hardt for de fleste, siden folk ikke oppsøker ernæringsfaglige privat så lett. De som har behov for våre tjenester mener at staten skal ta seg av dem og at det ikke skal koste noe mer enn egenandelen. Det betyr at prisen er avgjørende for disse små bedriftene. Hvis de skal ha mva på sine tjenester vil det kunne bety at de ikke klarer å få tilstrekkelig med kunder og må gi opp sin enkeltmannsbedrift. Det kan for mange være vanskelig å få jobb i sin næring og må stille seg i arbeidsløshetskøen og dermed heve arbeidsløshetstrygd inntil de kommer i ny jobb. De som i dag omsetter for 300 000 eller mindre vil sannsynligvis være utsatt gruppe ved innføring av mva. Det betyr at staten mister inntekt på mva og heller øker utgiften på trygdeutbetaling. Mange av våre medlemmer sliter med å omsette nok til en årslønn de kan leve av slik det ser ut i dag.

KONKLUSJON: Det er ikke nødvendigvis slik at staten vil tjene på å innføre mva, mange vil avslutte sin bedrift og konkurrere om andre jobber. Eller få arbeidsløshetstrygd i periode uten jobb.

2. Effekten av å hjelpe de kundene vi har

Ved å hjelpe kunder med deres livsstilsproblemer eller ernæringsutfordringer støtter våre medlemmer staten ved at kundene holder seg friske eller blir friske. Når man driver en liten bedrift viser man stor interesse for sine kunder og gir god tid til alle. Kunden føler seg sett og hørt og det er masse friskliv i det. Videre så er våre medlemmer kyndige personer med masse kunnskap og evne til å yte kvalifisert hjelp. Den økonomiske gevinsten er kanskje vanskelig å bevise, men vi har alle erfaringer hvor kundene blir friske. Disse kundene får ofte ikke tilstrekkelig hjelp i det offentlige og kommer til oss. Men det blir betydelig dyrere for dem om det skal komme mva på tjenestene de benytter seg av.

Konklusjon: Et mva pålegg betyr at mange ikke vil få råd til å få den hjelpen de trenger. Det å kreve mva på våre tjenester vil kunne gjøre at mange flere ikke får god hjelp med sine utfordringer, noe som betyr mer sykefravær. Hva har staten estimert den kostnaden å være?

3. Når det gjelder å hjelpe våre klienter, så tror jeg ingen av disse kommer til oss pga velvære. Det er det å få kyndig hjelp til sine utfordringer som er målet for dem og vi rettleder dem gjennom kost og endring av kost for å oppnå den effekten de ønsker for sitt problem. I siste ende har det stor helseeffekt for den enkelte når deres fordøyelsesplager, høye vekt o.a. blir avhjulpet. Noe som igjen vil ha betydning for sykefravær og den kostnaden det har.

Konklusjon: Våre klienter kommer for å få hjelp med en situasjon det offentlige helsetilbudet ikke har kunnet dekke, og ikke for å velvære. Derimot ønsker de større velvære når de har fått orden på sin fordøyelse, vekt o.a.

4. Mulighet for at de med bachelor i ernæring får helsepersonell tittel og kan tilby sine tjenester via det offentlige tilbudet.

Dette vil gjøre at mange fler pasienter får den hjelpen de trenger innenfor det offentlige. Ikke alle tilfeller av hjelpetrengene innenfor ernæring trenger en som er klinisk ernæringsfysiolog. De aller fleste trenger hjelp med sin kost for fordøyelseplager, overvekt og andre tilsvarende problemer, som en med bachelor er i god stand til å hjelpe.

Konklusjon: Å la oss få komme på banen vil holde mange flere med ernæringsbakgrunn i lønnet arbeid. Det gjør at vi unngår at kunnskapen går tapt ved at de små bedriftene gir opp og går over i andre yrker. Det er viktig at staten ser på vår kunnskap som viktig og nødvendig i samfunnet.

Vennlig hilsen

Forening for ernæringsveiledere med bachelor i ernæring (FBE)