Høringssvar fra Hans Petter Sveen

Dato: 02.08.2020

Til Finansdepartementet 02.08.2020

Høringssvar om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling,

og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

Undertegnere av dette brevet ønsker å komme med innspill til ovennevnte høring. Vårt innspill gjelder kun om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling.

Vi fremmer herved dette høringsinnspillet til forslaget om mva på alternativ behandling.

Vi mener det er uheldig for mange enkeltindivider, for folkehelsa, for samfunnsøkonomien, samt diskriminerende, å innføre mva på alternativ behandling. Våre begrunnelser er:

  • Uheldig å begrense noe som har gitt bedret helse for hundretusener

  • Retten til å fritt velge sin helsehjelp

  • Ivaretakelse av folks ønsker og behov

  • Unngå forskjellsbehandling

  • Viktigheten av et alternativ

Nedenfor følger en utdypning av våre begrunnelser.

1

Undersøkelser viser at alternativ behandling har gitt bedret helse for hundretusener av Norges innbyggere. Er det da heldig å begrense denne muligheten?

Innføring av mva på alternativ behandling vil gjøre behandlingen 25% dyrere for de som velger slik behandling. Det vil selvfølgelig resultere i at færre har mulighet til, eller ønsker å forsøke slik behandling. Vi mener det da vil medføre at færre får bedret sin helsesituasjon, noe som både er uheldig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Dette mener vi kan dokumenteres.

Skeptikere til alternativ behandling mener at det er lite forskning som viser at dette har noen effekt. Til det vil vi anføre at det i de senere år er blitt mye mere oppmerksomhet på pasienters egne erfaringer og opplevelser av helse og bedring. Viser blant annet til opprettelsen av NAFKAM / RESF (www.nafkam.no) og Erfaringskompetanse.no (http://www.erfaringskompetanse.no/).

Det er jo slik at helse og sykdom i stor grad er en subjektiv opplevelse/tilstand. Hvis en person opplever selv å ha god helse, og fungerer bra i hverdagen, da har vedkommende god helse. Dette gjelder selv om objektive kriterier kan vise at vedkommende har en sykdom. Og omvendt – hvis en person opplever å ha dårlig helse, ikke greier å stå i jobb og/eller har nedsatt livsutfoldelse e.a. pga opplevd dårlig helse / sykdom, ja da har vedkommende dårlig helse – og det selv om en lege, psykolog e.a. ikke greier å finne noe klare tegn på sykdom.

Mennesker som føler seg syke, kan antas å oppleve sin sykdom som en belastning, samt ha mindre arbeidskapasitet. Vi kan anta at de dermed vil ha lavere livskvalitet og ha en større risiko for utenforskap. I tillegg vil de ha større utfordringer med å stå i en jobb og/eller ha mere sykefravær. Mange vil i tillegg trolig kunne være større brukere av og belastning på de offentlige helsetjenester (fastleger, DPS-er, sykehus m.m.) og de offentlige økonomiske støtteordninger (via NAV). Sykdom er kostbart for individer, bedrifter og det offentlige.

Ut fra dette blir da spørsmålet; Gir alternativ behandling bedre opplevd helse, og slik kan redusere lidelse, utenforskap, sykefravær og bruk av offentlige helse- og økonomiske ressurser? For å svare på det må vi med andre ord høre hva brukere av dette selv mener. Vi vil vise til NAFKAM sin rapport «Bruk av alternativ behandling i Norge 2018» og «NOU 1998:21 – Alternativ medisin».

NAFKAM undersøkte i 2018 bruk av alternativ behandling. 1000 tilfeldig utvalgte personer, 15 år eller eldre, svarte. 23 prosent hadde mottatt èn eller flere alternative behandlinger fra utøver utenfor og/eller innefor helsevesenet siste 12 mnd. Av disse rapporterte 2 % at de hadde opplevd en forverring av sin helsesituasjon, mens hele 63% oppgav å ha opplevd forbedring av sin helsesituasjon (!).

Tilsvarende fant man i 1998, da to-tredjedeler av de som hadde benyttet alternativ behandling, oppgav at de var blitt friske eller bedre av behandlingen, mens de øvrige verken var blitt bedre eller dårligere (NOU 1998:21).

Dette mener vi er særdeles interesssant og ikke minst viktig. Når rundt 1/4-del av Norges befolkning benytter seg av alternativ behandling, og 2/3-deler av disse opplever bedring eller full helbredelse, er jo dette svært positivt for både de det gjelder, men ikke minst for samfunnet som helhet. Vi snakker altså om hundretusener av våre medborgere som mener seg å ha fått bedre helse av alternativ behandling. Vi kan anta at de med det har fått økt livskvalitet, kunnet ha økt bidrag til samfunnet (via jobb eller annet), har fått redusert sine subjektive plager relatert til egen sykdom, samt må antas å belaste fellesskapet mindre.

Alt denne mener vi viser at alternativ behandling er svært viktig både for mange av landets innbyggere, samt for samfunnet som helhet. Samfunnet burde derfor legge til rette for at flest mulig som ønsker å benytte seg av alternativ behandling, av seriøse former og utøvere, kan få gjort det. Å innføre mva på alternativ behandling, er å gjøre det motsatte.

2

Vil ikke innføring av mva på alternativ behandling ytterligere innskrenke retten til fritt å velge sin helsehjelp?

Noen viktige aspekter ved pasientrettigheter innen det offentlige helsetilbudet, er rett til helsehjelp og rett til selvbestemmelse, selv om rettstilstanden kanskje ikke alltid er helt klar. Et viktig utgangspunkt er at en pasient har selvbestemmelsesrett. Dette gjelder både spørsmålet om pasienten vil la seg undersøke og behandle, og valget av behandler og undersøkelses- og behandlingsform. Dette mener vi bør sees i en videre kontekst, og også bør omhandle alternativ behandling.

Vi mener at å ha mulighet til å benytte alternativ behandling, klart øker det norske folkets rett til helsehjelp og rett til selvbestemmelse. Denne retten kan en i dag stille et spørsmålstegn ved om er reell. Når pasienter som ønsker å velge alternativ behandling fremfor skolemedisin, eller som velger det i fortvilelse over å ikke ha fått ønsket helsehjelp fra skolemedisinen eller på grunn av alvorlige bivirkninger, må betale dyrt for behandlingen, vil deres økonomi i stor grad avgjøre om de kan velge alternativet.

I verste fall blir syke mennesker fratatt sin mulighet og rett til å fritt velge sin behandling, da de ikke har økonomi til å betale alternativ behandling fra egen lomme. Å da innføre mva på alternativ behandling vil gjøre det enda vanskeligere for mange å forsøke dette, og retten til helsehjelp og behandlingform blir enda mere begrenset.

3

Ivaretar mva på alternativ behandling folks ønsker og behov?

Vi vil vise til hva som sies om utgangspunktet for den offtentlige helse- og omsorgstjenestens eksistens i Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen: «Samhandlingsreformens verdimessige utgangspunkt er at det skal tilstrebes at de ulike oppleggende for pasientmedvirkning i størst mulig grad er forankret i det helhetlige pasientforløpet. Det er pasientens integritet og behov som er utgangspunktet for helse- og omsorgstjenestens eksistens. Det vil stride mot dette utgangspunktet dersom ikke tjenestene, både på individ og systemplan, viser vilje til å fange opp hva som er pasientens forståelse av sitt behov.» (stortingsmelding 47, 2008-2009).

Det står også i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen: «Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen (s 14)». Og «Det er bred enighet i det norske samfunnet om at det offentlige skal ta ansvar for at befolkningen tilbys gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, økonomi, sosial og etnisk forhold (s 21).» (Stortingsmelding 47, 2008-2009).

Her påpekes helt klart at pasientens (individets) integritet og behov, samt tilbud bl.a uavhengig av økonomi, skal være utgangspunktet i den offentlige helsetjenesten. Burde en ikke se dette i et utvidet perspektiv? Bør ikke da individets behov, som for mange er å forsøke et alternativ til skolemedisinen, være medbestemmende for helsetilbudet? Og vil ikke innføring av mva på alternativ behandling, ytterligere begrensen folks mulighet til å benytte dette?

4

Bør vi ikke tilstrebe mest mulig likebehandling, og unngå forskjellsbehandling?

I Norge bruker det offentlig godt over 300 milliarder på helse. Mye av dette går til å subsidiere helsehjelp, via de offentlige helseforetakene og fastleger m.m.. Våre felles penger, som i stor grad er kommet til myndighetene via skatter og avgifter, gir tilnærmet gratis behandling i det offentlige og hos fastleger og autoriserte helsepersonell med kommunale avtaler e.l..

Men, hvis en person velger alternativ behandling, må en bruke av sine egne penger. Dette støttes/subsidieres ikke av det offentlige. Dette til tross denne personen i teorien har vært med å skaffe staten / det offentlige de midlene som brukes til å subsidiere skolemedisinen, via betaling av skatter og avgifter. Dette er jo en klar forskjellsbehandling.

Hvorfor skal èn skatte- og avgiftsbetaler få subsidiert sin behandling, mens en annen ikke får det? Er dette i tråd med ønsket om rettferdighet og likebehandling av innbyggerne? Og vil ikke en innføring av mva på alternativ behandling øke denne forskjellsbehandlingen?

5

Viktigheten av et alternativ:

NOU 1998:21 viste at i hovedsak så oppsøkte pasientene lege før de oppsøkte alternativmedisinsk behandler. Dette betyr at de altså ikke fikk ønsket behandlingseffekt hos lege (skolemedisinen), og valgte så (derfor) alternativ behandling. For oss viser dette hvor viktig det er med alternativer innen helsetilbudet.

Det er også slik at mange medisiner / behandlinger innen skolemedisinen, gir bivirkninger. Dette kan medføre at pasienter velger å redusere / avslutte behandlingen. At det da finnes alternative behandlinger som de kan forsøke, må klart anses som positivt.

Vi mener også at tilbudet om alternativ behandling avlaster det offentlige helsevesenet. Fulle venteværelser og legesamtaler / -undersøkelser på legekontor av ofte kort varighet, mener vi kan tilsi at også legestanden burde velkomne flere tilbud som de kan samarbeide med.

Det kan også være til dels svært lang ventetid for mennesker som ønsker helsehjelp av det offentlige. Det er dessverre ikke uvanlig med ventetider på flere måneder innen psykisk helse, rus og avhengighet, fysioterapi m.m. Dette medfører mye personlig lidelse og store samfunnskostnader. Innskrenker en alternative muligheter, som økte kostnader vil gjøre, kan en nok forvente at disse køene bare blir enda lengre.

Alt dette mener vi tilsier at myndighetene ikke bør gjøre det vanskeligere for folk å søke seg til seriøse alternative behandlere. Å innføre mva på altarnativ behandling, gjør nettopp dette.

Det er jo også slik at det er autoriserte helsepersonell, som leger, fysioterapeuter og sykepleiere, som også benytter seg av komplementær/alternativ behandling i sin praksis, eller henviser til dette, samt at komplementære/alternative behandlingsformer tilbys på noen norske sykehus (NAFKAM). Og i Europa er det hele 150 000 registrerte leger med tilleggsutdannelse innen alternativ behandling (NAFKAM).

Det er også verdt å nevne at langt flere enn de som bruker alternativ behandling, kan tenke seg å bruke det. Vi har ikke oppdaterte tall på dette, men undersøkelsen i 1998 viste at to-tredjedeler kan tenke seg å bruke det (NOU 1998:21). Dette viser at det er stort ønske om, tiltro til, men også behov for at befolkningen har et alternativt tilbud til skolemedisinen. Bør ikke dette veie ganske tungt, før en innfører mva på alternativ behandling, som vil begrense folks mulighet til å bruke tilbudet?

6

Er det placebo som gir resultat innen alternativ behandling, eller de ville blitt bra uansett?

Noen påstår at det kun er placebo som gir resultat innen alternativ behandling, eller at en kan forvente at pasientene ville blitt bra uansett. Vi stiller spørsmålstegn ved disse argumentene.

I NOU 1998:21 – Alternativ medisin, vi kjenner dessverre ikke til nyere undersøkelser om dette, står det «i hovedsak oppsøker pasientene lege før de oppsøker alternativmedisinsk behandler». Dette gjør at påstanden om at det kun er placebo som har gitt resultatet, trolig ikke alltid kan være holdbar. Hvis det var pasientens subjektive tro på behandling som ga effekt, ville en ikke da kunne anta at mange av disse pasientene ville blitt bedre eller bra hos den foretrukne behandler, altså legen de først oppsøkte?

Men hva med at pasientene sikkert ville blitt bra uansett, og at det dermed ikke var den alternative behandlingen som hjalp? Til det vil vi svare at i NOU 1998:21 står det bl.a «Det er særlig personer med kronisk eller alvorlig sykdom som benytter alternativ medisin...». Mange har altså gått med en kronisk plage / sykdom over lengre tid, kanskje måneder eller år, uten bedring. Så oppsøker de alternativ behandling, og opplever en såpass rask bedring at de selv mener det har sammenheng med den alternative behandlingen. Da blir det vel vanskelig å påstå at alle disse ville blitt bra uansett?

Hva kan gjøres?

I stedet for å vanskeliggjøre det norske folks mulighet til valgfrihet og helsehjelp, som en innføring av mva på alternativ behandling vil gjøre, mener vi heller at myndighetene nå bør foreta en ny grundig utredning om hvilken plass alternativ behandling skal ha i samfunnet, slik det ble gjort i 1998.

Vi foreslår at det nedsettes et utvalg, som får i oppgave å utrede dagens situasjon, samt komme med forslag til mulige endringer. De bør se på hvordan syke / pasienters ønsker og rettigheter best ivaretas. De bør ta for seg økonomi, krav om utdannelse, status og bruk i andre vestlige land, pasientsikkerhet, m.m.

Med vennlig hilsen

Hans Petter Sveen

Bente Marie Bakke

Christine Strandmann

Elsa-Britt Enger

Even Gudmund Sundby

Hege Jahren

Kilder:

Alternativ medisin (Aarbakkeutvalget), NOU 1998:21 Alternativ medisin.

https://www.regjeringen.no/contentassets/0ab7b0112e184d4c8d2f678f53c1e7d5/no/pdfa/nou199819980021000dddpdfa.pdf

NAFKAM, Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018.

https://nafkam.no/sites/default/files/2019-07/NAFKAM-2018%20rapport%20finale%20250619_0.pdf

NAFKAM, Alternativ behandling i helsetjenesten.

https://nafkam.no/alternativ-behandling-i-helsetjenesten

NAFKAM, Store sprik i bruk, kunnskap og regulering av alternativ behandling i Europa.

https://nafkam.no/store-sprik-i-bruk-kunnskap-og-regulering-av-alternativ-behandling-i-europa

Regjeringen.no: Høring – Forslag om merverdiavgifsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-om-merverdiavgiftsplikt-pa-alternativ-behandling-og-kosmetisk-kirurgi-og-kosmetisk-behandling/id2715167/

Stortingsmelding nr. 47, 2008-2009 (Samhandlingsreformen).

https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf