Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 167293

Dato: 02.08.2020

Til det kongelige Finansdepartementet Høringssvar for innføring av moms i den alternative bransjen

Ønsker med dette å bruke min stemme i håp om å bli hørt.

Jeg er ei dame på 52 år og har blitt ufør. Jeg jobbet meg nesten helt i senk og har møtt veggen to ganger. Jeg har på ingen måte hatt et ønske om å bli ufør og jeg har jobbet hardt i 6 år med å få få et bra liv med en kropp som fungerer.

Jeg har inntatt medisiner i snart 30 år uten at jeg kan si jeg er helbredet. Men det er innenfor det alternative at jeg har fått mer forståelse og faktisk blitt tatt mer på alvor av alternative behandlere. Det er utfordrende nok å innha et stempel hvor samfunnet oppfatter og mener at uføre er late og snylter på staten. Det er ingen helsebringende faktor at mange mener det er så enkelt å bli ufør.

Jeg er sterkt uenig at det skal innføres moms for alternative behandlere. Og det begrunnes av flere punkter.

Pkt 1

Å gjøre de alternative behandlinger mindre tilgjengelig fordi man vil kun bruke godkjente helsearbeidere er uheldig. Det flere alternative behandlere som har gått flere år i utdanningen, har opparbeidet bred kompetanse som gjør at de kan utøve mer presist og har kun dette feltet som utførelse. Er man virkelig villig til å forkaste lang erfaring og dyktige alternative behandlere mot at godkjente helsearbeidere som har mange andre arbeidsoppgaver?

Pkt 2

Hvilke tiltak skal gjøres dersom alternative behandlere blir arbeidsledige da behandlingene blir for kostbart? Hvor går smertegrensen for en alternativ behandler hvor avvikling av foretaket må gjennomføres?

Pkt 3

Hvilke tiltak skal gjøres når pasienter får avslag og beskjed om at helsevesenet ikke lengre kan hjelpe? Skal valget da bli å spise tabletter og leve med en kropp som ikke fungerer? Hvor kostbart blir det samfunnsøkonomisk at flere blir uføre og flere trenger helsehjelp? Hvor mye mer vil det norske helsevesenet tåle av belastninger når det allerede er krevende å velge ut fra hvor syk man er som avgjør om når du får hjelp? Hvilke tiltak har myndighetene planlagt for å løse ventetiden når stadig flere blir tvunget til kun å velge helsevesenet?

Pkt 4

Det overraskende at det menes at det er kun godkjente helsearbeidere som har grunnleggende helhetstenkning i møte med en pasient. Etter min erfaring har jeg møtt en del leger hvor man ikke blir hørt eller sett. Er det virkelig god behandling av en allmenlege som har liten tid til deg som pasient og som har kun fokus på hva som skal skrives i journalen? Er det virkelig rett at det er akseptabelt at disse skal bestemme din skjebne med å gi deg en klapp på skulderen og en resept i hånda? Etter min erfaring har jeg møtt dedikerte og engasjerte alternative behandlere som har faktisk forstått helheten og faktisk har kunnet gi mer helsebringende effekt.

Pkt 5

Dersom hovedargumentet er å innkreve moms til staten for økonomisk tyngdekraft til å håndtere syke, så mener jeg at man ikke angriper roten til grunnlaget for økende helseproblemer i befolkningen. Det er en grunn til at så mange møter veggen, at det stadig er mer mer dårlig psykisk helse og at stadig flere unge sliter i hverdagen.

Pkt 6

Det skal innføres moms for alternative behandlere for å luke ut de seriøse. Altså man skal straffe en hel bransje fordi det er noen useriøse. I tillegg skal dette gå utover kunder som faktisk har funnet en form som lindrer og hjelper. Det må finnes andre metoder til å fjerne de useriøse hvor tettere samarbeid med bransjen medfører godkjente alternative behandlere etter rette krav.

Min store drøm er at myndighetene legger mer til rette for et tettere samarbeid med helsevesenet og alternative behandlere. Faktisk kan mange pasienter få en mer fungerende kropp fordi man samarbeider og vet ut i fra hvilken kompetanse som skal til for løse et helseproblem. Det er mange helter innenfor vårt helsevesen men Det er faktisk mange helter innenfor den alternative bransjen også. Dersom helse og arbeid for alle er i fokus, så er det rart at man skal gjøre det enda mer kostbart og mindre tilgjengelighet for metoder til å bli frisk.

Som ufør får man et begrenset økonomi. Derfor vil det bli enda vanskeligere å komme ut av uførhet og få en kropp som fungerer. Og det blir få som klarer å komme ut i arbeidslivet igjen.

Med vennlig hilsen

Kv