Høringssvar fra Ann Kunish, gestaltpsykoterapeut MNGF

Dato: 02.08.2020

Jeg er en gestaltpsykoterapeut MNGF som står i registeret for alternativ behandlere. Psykoterapi er et lavterskeltilbud innen mental helse, og MVA-fritaket gjør det mulig for meg å tilby mine tjenester til en overkommelig pris.

I terapirommet møter jeg et bredt spekter av mennesklige utfordringer, inkludert trauma, mobbing, konflikter på arbeidsplass, sorg m.m. Jeg utnytter ikke sårbare individer i sårbare situasjoner; tvert i mot bruker jeg min NOKUT-godkjente høyskole terapeut utdannelse til å yte støtte med en faglig solid metode til blant andre de som venter i kø for psykologhjelp.

Mitt påstand er at grunnlaget for forslaget til lovendringen er feil.

I alternativ registeret i dag finnes alt fra de som har tatt helgekurs for deretter å kalle seg behandlere til de som har flere års NOKUT-godkjent utdanning som inkluderer praksisperioder under tilsyn. Det sier seg selv at disse gruppene ikke bør behandles likt. Arbeidet som nå gjøres bør derfor bestå i nyansering og kategorisering basert på eksisterende utdanningsforløp, autorisasjonsrutiner og registreringspraksis for de forskjellige gruppene i registeret fremfor å behandle både seriøse og useriøse aktører og retninger likt med hensyn til MVA-plikt.

Jeg er underlagt markedsføringsloven og kan dermed ikke henvise til at metoden jeg benytter meg av, gir resultater. Dette til tross for at gestaltterapi beskrives i den norsk psykologiske litteraturen som en retning innen psykoterapi og ikke som en retning innen alternativ behandling. I tillegg brukes gestaltmetoden av mange psykologer og psykiatere globalt.

I hans oppsummering av evidens baserte forskning på humanistiske-eksperientielle psykoterapeutiske retninger (en kategori som inkluderer gestaltpsykoterapi), fant Lambert (2013) at disse retningene er assosiert med blant annet store og varige endringer og at klienter som mottok den typen psykoterapi opplevde store fordeler sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk terapi. Videre fant han at eksisterende forskning viser at humanistisk-eksistentiell psykoterapeutiske retninger er nyttige i tilfeller av flere konkrete psykiske utfordringer.

Mitt medlemskap i Norsk gestaltterapeut forening (MNGF) forutsetter regelmessig faglig oppdatering og veiledning av utdannede veiledere i tillegg til ansvarsforsikring. Jeg er underlagt NGFs etiske retningslinjer. Mitt medlemskap er dermed en kvalitetssikring for mine klienter, som kan vite at de blir ivaretatt av et faglig etisk råd hvis de mistenker at jeg ikke har et etisk praksis.

Å legge MVA på tjenestene til alle grupper i registeret er å se bort fra åpenbare forskjeller i kvalitet, og vil resultere i at flere solide behandlingsformer med NOKUT-godkjente utdanninger blir mindre økonomisk tilgjengelige for befolkningen.

Til slutt kan jeg nevne at individer som søker det som regnes som alternative behandling har et fokus på forebygging av sykdom, lindring og velvære, og tar et aktivt ansvar for egen trivsel og helse. Dette avlaster både helsevesenet og statskassen, i tilleg til å bidra til økt livskvalitet.

Jeg ber regjeringen om å nyansere forslaget som fremligger og utrede kategorisering av registeret før en endring i MVA-plikt vurderes.

Kilden oppgitt i teksten: Lambert, M. J. (2013). Bergin and Garfield’s handbook of psychotherapy and behavior change (6.-utgave). New Jersey: John Wiley & Sons.