Høringssvar fra NHO Service og Handel

Dato: 03.08.2020

Til Finansdepartementet

Høringssvar: Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, saksnummer 19/2280

Oslo, 03.08.2020

Bransjeforeningen Helse og velferd i NHO Service og Handel er et bredt bransjefellesskap for ulike tjenesteområder i den private delen av helsesektoren. Bransjeforeningen er den største arbeidsgiverforeningen for private helseaktører og organiserer alt fra små familieeide bedrifter til større konsern.

Bransjen spenner bredt; fra barn og unges oppvekstmuligheter, rus, psykisk helse, bo- og omsorgstilbud, mottak av flyktninger, til forebyggende helsearbeid gjennom BHT-virksomheter, helsevirksomheter innen fysioterapi, kiropraktorer og audiografi, til eldreomsorg i kommunene og BPA-leverandører (brukerstyrt personlig assistanse).

Videre organiserer vi rehabiliteringsinstitusjoner som driver tverrfaglig spesialisert rehabilitering på oppdrag for helseforetakene, og spesialisthelsetjenestevirksomheter innen blant annet kirurgi, ortopedi og fertilitet. De fleste av våre medlemmer leverer statlige og kommunalt finansierte og lovpålagte tjenester, med lik tilgang for alle uavhengig av egen økonomi.

Momsbestemmelser på helse og velferdstjenester og når de inntreffer og hvordan er etter vår erfaring komplekst og gir også av og til utilsiktede virkninger. Derfor er det også viktig at nye bestemmelser tar høyde for dette, fremmer folkehelse og fornuftig bruk av felleskapets ressurser.

Kosmetisk kirurgi er en sekkebetegnelse på plastikkirurgi som primært har som hensikt å endre på eller forbedre utsende og er i hovedsak utdefinert fra det som kalles « medisinsk indikasjon». Likevel har vi sett de siste årene, spesielt, at det kommer flere og flere unntak fra dette. Når slike unntak defineres innunder den « medisinske indikasjon» vil det være på grunn av i hovedsak følgende forhold:

a. medfødte misdannelser (eks kjeveanomalier , genital, leppe ganespalte mm. )

b. tilstander som fører til medisinske plager (eks : sårhet og soppinfeksjon på grunn av stort hudoverskudd )

c. tilstander som medfører urimelig, utseendemessige avvik fra normal aldersrelatert befolkning ( eks: utstående ører, hudkirurgi etter stort vekttap ).

d. Rekonstruksjoner etter skader og mutilerende kirurgi/kreft ( eks brystrekonstruksjon etter brystkreftopr. )

Som også høringsnotatet bemerker brukes i slik kirurgi akkurat de samme teknikker som ved ikke-medisinsk-indisert, kosmetisk kirurgi.

Et viktig poeng i dette er at mange av disse tilstandene ligger på et spekter av en glidende overgang fra det som er lette avvik til det som er mer åpenbare og lettere objektiviserbare forandringer. Tar man så pasienten i betraktning vil dette ytterligere komplisere forholdene. For det som kan være lite, og kanskje bagatellmessig for en person, kan være et stort problem for en annen.

Våre medlemmer som driver innen plastikkirurgi og arbeider i begge felt- både under medisinske og kosmetiske indikasjoner - ser og opplever daglig hvor tilfeldig dette fungerer. Man har på den ene side det som de fleste ville kalle kosmetisk, og på den andre side det man ville kalle medisinsk. Men innimellom her er der en etter hvert økende gråsone som inkluderer et ganske stort antall pasienter, der det kan være mer tilfeldig i hvilken gruppe mange av disse pasientene faller. Dette gjelder foreks innen for behandlinger som brystforstørrelse, gjenoppbygging etter kreftbehandling, fettsuging m.fl. Stadig ny og bedre teknologi og forskning, gjør det mulig å gjøre kosmetiske inngrep og habilitering man bare kunne drømme om for noen ti-år siden. Denne muligheten vil mange benytte helt uavhengig av MVA-bestemmelser.

I grenseoppgangene som må gjøres må derfor fastlegene ha skjønn til å vurdere når det skal henvises med momsfritak, basert på den til enhver tid gjeldende bestemmelser om hva som er offentlige finansierte behandlinger med MVA-unntak, men hvor forutsetningene som ligger til grunn må hvile på helsemessige gevinster for pasienten, og samfunnsøkonomisk effektivitet. Personer som gjennom kosmetisk kirurgi og deretter ofte rehabilitering vil kunne få økt livskvalitet, færre plager og kunne bidra i arbeidslivet. Det er også gevinster for samfunnet og den enkelte. For stramme føringer på hvilke medisinske begrunnede kosmetiske behandlinger som skal få unntak fra moms, vil kunne bidra til at kun de som har økonomi til det, kjøper seg behandlinger i utlandet, eller helprivate tilbud i Norge.

Det legges under «kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling» i høringsnotatet opp til at det går et skille mellom slike behandlinger som «er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige» og behandlinger som ikke er medisinsk begrunnet og offentlig finansiert. NHOSH mener dette er en vanskelig grensegang, men støtter at en slik grenseoppgang legges til grunn. Vi foreslår at unntakene for MVA gjøres der det foreligger en diagnose og henvisning fra fastlege, på lik linje med andre behandlingsformer utenfor legekontoret og sykehus.

Forøvrig viser vi også til høringssvar sendt fra Norske Frisør og velværebedrifter (NFVB) som også er en bransjeforening i NHO Service og Handel. Videre viser vi til høringssvar fra NHO.

Vi stiller oss til disposisjon for nærmere utdypninger av våre synspunkter og poenger dersom det er ønskelig.

Vedlegg