Høringssvar fra Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin

Dato: 03.08.2020

03-08-2020

Til Finansdepartementet

Ang: Saksnr. 19/ 2280, Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Høringsuttalelse fra Norfem

Det vises til høringsnotat av 22. juni d.å., der Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem) ønsker å komme med høringsuttalelse til ovenstående utkast til lovendring.

Vi vil bemerke at høringsfristen er svært kort, særlig sommerferien tatt i betraktning. Vi reagerer negativt på at en så stor sak, med potensielt vidtrekkende konsekvenser gis en så kort høringsfrist.

Norfems overordnete mål er å sikre en mer seriøs og utdannet bransje, som skaper tillit og gir trygghet, både for profesjonelle utøvere og allmennheten. Norfem har kun helsepersonell som medlemmer; leger, tannleger og sykepleiere som praktiserer innen estetisk medisin.

Norfems mål er å

  • sikre god behandlingsskikk, markedsføring etter norsk lov og gode etiske retningslinjer
  • bidra til statistikk og ny forskning
  • sørge for en trygg og sikker komplikasjonsregistrering
  • bli et sertifiseringsorgan som sikrer hver enkel utøvers faglig utvikling
  • Standardisere faget estetisk medisin. Godkjenning av ny subspesialitet for utøvende leger under Legeforeningen.

Vi støtter oss til høringssvaret som er innsendt av Den norske legeforening datert 03-08-2020. I høringsnotatet er det satt klare skillelinjer mellom kosmetisk og rekonstruktiv kirurgi. Dette er en uheldig todeling av faget som viser manglende forståelse for estetisk medisin og plastikkirurgiske prinsipper. Det samme vil også gjelde og definere nødvendigheten av helsehjelp man tilbyr. Vi er alle utøvere av helsetjenester hvor det stiller strenge krav til medisinsk kompetanse, samt at det juridisk vil være knyttet en rekke rettigheter og plikter til virksomheten som nettopp helsetjenester (jf pasient og brukerrettighetslov, helsepersonnellov, pasientskadelov og helsetilsynslov mv). Vi som driver seriøst i denne bransjen tar sikte på å oppnå både funksjonelt og estetisk optimalt resultat. Vi ønsker altså ingen forskjellsbehandling som man svart/hvitt definerer som nødvendighet uten videre nyansering. Det vil føre til uheldig rangering innad i helseprofesjonen. Det vil også være svært ressurskrevende prosess å ettergå og kontrollere hva som hører inn under nødvendig helsehjelp og hva som ikke faller inn under denne kategorien. Det vil alltid være gråsonetilfeller.

Dersom man må stille diagnose, gi rett behandling i rett dose med oppfølging, og kun behandle når man vurderer at det er til pasientens beste - ja da driver man med medisin. I estetisk medisin er det helt klart prosedyrer som kun kan tilbys på en forsvarlig måte i et medisinsk perspektiv med medisinsk profesjons-bakgrunn. Dvs. at man må knytte ansvarlig lege tett inn i klinikken.

Fra et profesjonelt ståsted opplever Norfem at høringsnotatet som dårlig utredet og lite gjennomarbeidet. Vi vil forklare dette gjennom noen praktiske eksempler fra vår hverdag, og som viser hvor krevende det er å trekke skillelinje mellom hva som er en kosmetisk behandling og hva som er en medisinsk indisert behandling:

· Behandling med botulinumtoksin (ofte kalt botox) kan kun utføres etter vurdering og diagnostisering av en lege. Det er et reseptbelagt legemiddel som er godkjent i hele verden for bruk på pasienter. Vi behandler både mimikk i ansiktet som kan skape psykologisk sjenerende rynker men også for eksempel behandling av overdreven svetting. Når vi behandler pannen med botulinumtoksin løfter det øyenbrynene og dette utsetter ofte behovet for kirurgi for tunge øyelokk.

· Mange av våre pasienter kommer på grunn av sjenerende volumtap i ansiktet. Dette kan vi behandle med fillere. Dette er behandlinger som ikke tilbys av det offentlige, men som også benyttes i medisinsk indiserte behandlinger.

· Videre behandler vi mange sjenerende tilstander som sprengte blodkar i ansiktet etter kuldeskader som barn, eller akne-arr, andre arr mm. Er dette kosmetisk, til tross for at studier viser klart økt livskvalitet som følge av slike behandlinger?

Norfem mener at alle slike tilfeller må falle innunder unntaksbestemmelsene og at det må være behandlende leges skjønn som avgjøre hvorvidt noe er medisinsk eller kosmetisk.

Videre er Norfem svært bekymret for at innføring av merverdiavgift vil føre til økt «knivturisme». Økt pris på våre tjenester vil gjøre dårlige og useriøse aktører i utlandet mer attraktive. Spesielt for yngre pasienter. En dårlig regulert og etisk uforsvarlig bransje som vi ser i mange land er lett tilgjengelig for mange. Det er ikke ønskelig å øke markedet for disse. Vi ser allerede mange pasienter med komplikasjoner fra utlandet som vi, eller det offentlige helsevesenet, må behandle.

Mange av landets rundt 200 estetiske klinikker er drevet av selvstendig næringsdrivende, med en klar overvekt av kvinner som har skapt sin egen arbeidsplass. Vår bransje var en av de som ble hardest truffet av nedstengningen som følge av utbruddet av koronavirus, og er allerede presset. En innføring av merverdiavgift nå vil sette ytterligere press på disse grundere over hele landet. Det er over 5000 kosmetiske sykepleiere og leger i det private markedet i Norge.

Av disse grunnene mener vi at merverdiavgift på kosmetiske behandlinger ikke kan vedtas slik det står i regjeringens forslag. Forskriften bør utredes ytterligere, og en innføring av merverdiavgift må innrettes slik at de negative effektene reduseres.

Med vennlig hilsen,

Wai Man Chan

Lege

Styremedlem Norfem

Karim Sayed

Lege

Styreleder Norfem