Høringssvar fra Norsk Psykosynteseforening

Dato: 31.07.2020

HØRINGSSVAR – FORSLAG OM INNFØRING AV MERVERDIAVGIFTSPLIKT VED OMSETNING OG FORMIDLING AV ALTERNATIV BEHANDLING.

Finansdepartementets e-post av 22.06.2020.

Vi er en ressurs

Vi mottar forslaget fra Finansdepartementet om gjeninnføring av m.v.a.-plikt på alternativ behandling med stor undring. Vi ønsker å belyse vår erfaring og vårt bidrag til psykisk helse i Norge og at denne blir tatt til vurdering.

En stor gruppe terapeuter kompletterer i dag de privatpraktiserende psykologene i vårt samfunn og står samlet i vår protest mot gjeninnføring av m.v.a. Vi er blitt enige om å skrive hvert vårt høringssvar. Dette gjelder samtlige psykosynteseterapeuter, representert ved to foreninger, og gestaltterapeutene. Det er vi som på en direkte sammenlignbar måte praktiserer samme type arbeid som psykologene ved hjelp av svært lignende terapimetoder. Men det er naturlig også å ta med alle terapeuter som er medlemmer av Norsk Forbund for Psykoterapi,i alt 8 foreninger, som kan benytte tittelen psykoterapeut, og som i praksis også kompletterer psykologene. Det vi ønsker å vise i vårt høringssvar er at dette er solide og seriøse terapeuter og deres bidrag er helt avgjørende for psykisk syke i Norge i dag.

Vi har med glede registrert at politikerne har fokusert på psykisk helse som et viktig aspekt av vårt samfunns ve og vel. Derfor undrer et slikt utspill oss om m.v.a.-plikt for supplerende tjenester som bidrar til større psykisk helseomsorg i vårt land.

Vi opplever at forslaget om å gjeninnføre m.v.a.-plikt på en rekke helsetilbud som politikerne har lagt i sekkeposten Alternativ Behandling vil kunne forverre situasjonen alvorlig for alle som sliter med dårlig psykisk helse i dag. Vi henstiller derfor om at forslaget frafalles!

Vår henstilling kan sees i lys av følgende:

Psykologene kan på ingen måte dekke behovet for terapi

Psykiske lidelser øker faretruende i vårt samfunn og gjør livet ulevelig for svært mange; angst, depresjon, spiseforstyrrelser, voldsofre, selvskading, sorg ved tap av familiemedlem eller tap av arbeid, traumer, selvmord for å nevne noe. De fleste steder i landet har psykologene lange ventelister. Psykologer, som står under refusjonsordningen, har alt fra 3 til 12 måneders ventetid! (lav egenandel, ingen m.v.a.). Dette er ikke holdbart. Det er derfor et stort behov for å komplettere psykologene med andre typer av terapeuter som psykosynteseterapeuter, psykoterapeuter og gestaltterapeuter som kan ta imot pasienter så godt som umiddelbart.

Flere psykologer henvender pasienter til psykoterapeuter for bistand da de selv ikke makter pågangen.

Den ovennevnte gruppen av terapeuter tilbyr terapi for mellom kr 800 - 1000 per behandlingstime. Dette er helt i øvre smertegrense av hva en privatperson kan klare, og helt i nedre smertegrense av hva en terapeut kan overleve på. Å gå i terapi er som regel et langsiktig arbeid der konsultasjon hver uke er nødvendig i de første månedene. Når det legges m.v.a. på toppen blir situasjonen umulig!

Det bør her nevnes at vil man tjene gode penger bør man finne seg et annet yrke enn terapeut. Men arbeidet gir dyp mening.

M.v.a. plikt blir en ren tilleggsutgift på 25%

I forslaget fra Finansdepartementet legges det vekt på at utøverne i Alternativregisteret vil kunne få fradrag for m.v.a. ved innkjøp til bedriften. Dette er ikke relevant for denne gruppen av terapeuter som i all hovedsak driver enkeltpersonforetak og trenger knapt noe utstyr for å utføre arbeidet. Vi leier lokaler, vi går til veiledning, vi deltar på kurs og seminarer. Dette er fritatt for m.v.a. Å gjeninnføre m.v.a. plikt blir derfor en ren tilleggsutgift på 25%.

Psykologisk hjelp kan ikke være forbeholdt de rike!

Med 25% høyere priser vil mennesker i en vanskelig situasjon ikke ha råd til den behandlingen de trenger i form av terapi. Kanskje vil de henvende seg til fastlegen og få utskrevet beroligende medikamenter. Men piller alene kan ikke helbrede sår på sjelen, bare dempe uro. Dersom terapeutene som utfyller psykologene bortfaller, eller reduseres kraftig, vil dette innebære at enda flere ungdom dropper ut av skoler og universiteter, mens yrkesaktive i alle aldre må ty til langtidssykemelding, i verste fall bli uføretrygdet. Psykologisk hjelp kan ikke være forbeholdt de rike! Dette vil igjen koste samfunnet dyrt.

Vi ønsker å være en ressurs for både samfunn og individer. Tverrfaglig samarbeid mellom yrkesgrupper vil kunne vesentlig bidra til å redusere problemene vi har med psykisk helse i Norge. Forskjellsbehandling av terapitjenester skaper ikke slikt samarbeid.

Norske myndigheter trenger å se at ikke alle individer er tjent med samme behandling. Individer som sliter med psykisk helse har ofte varierte og mange årsaker som påvirker situasjonen. Det er ikke slik at fordi man sliter med sin psykiske helse er man ”syk”. Vi har mer forståelse og innsikt i hva som skaper ubalansen.

Forskning

Høringsnotatet legger vekt på at det er ikke er dokumentert forskning bak de respektive alternative behandlingsformer. Her lastes alle terapiformer inn i en MEGET unyansert gruppe. Det finnes massivt underlag gjennom evidensbasert forskning på at samtaleterapi og andre former for terapi har virkning.

Vennligst se følgende lenker: https://positivepsychology.com/evidence-based-therapy/

https://dualdiagnosis.org/treatment-therapies-for-dual-diagnosis-patients/evidence-based-treatment-practices/

Utdanning med omfattende krav

Enten man vil utdanne seg til psykosynteseterapeut, gestaltterapeut eller andre typer av terapeuter med behandlingstilbud innen psykiske lidelser i Norge gjelder omfattende krav. Mange skoler/høyskoler (Norsk Gestaltinstitutt AS Høyskole) krever en Bachelorutdanning, eller tilsvarende, som opptakskrav. Under selve utdanningen, som strekker seg over 4 år, er elevene selv pålagte å gå i terapi (for Psykologistudiet ved universitetene er dette kun en anbefaling). For eksempel er kravet på 60 timer egenterapi for den som vil utdanne seg til psykosynteseterapeut. Dette er viktig for at vi som fremtidige terapeuter får bearbeidet opplevelser og kanskje traumer fra våre egne liv. På den måten vil vi være forberedt på hva som kan vekkes i oss i møte med en klient og dens tematikk og kan bevisst legge til side egne opplevelser og følelser for å kunne støtte klienten fullt ut i sin prosess.

Videre stilles det krav til et stort antall praksistimer med klienter til redusert pris innen man kan få sitt diplom. Parallelt med praksistimene må man gå jevnlig i veiledning for dette arbeidet. Kravet ligger på 60 praksistimer for å bli psykosynteseterapeut, og enda høyere for å bli psykoterapeut.

Svært mange velger dessuten etter noen år i arbeid som terapeut å ta en videreutdanning til parterapeut, traumeterapeut eller andre typer av spesialiseringer innen faget.

Behandlingsmetode

En del psykologer, kanskje særlig den eldre garde, jobber i dag etter såkalt kognitiv terapi, som handler primært om å utfordre frykt og å endre tanker. Denne metoden ble populær for en del år siden da den tilsynelatende ga raske resultater, men en terapiform kun tuftet på rasjonalitet har sine begrensninger, vennligst se lenke: https://tidsskrift.kognitiv.no/hvor-er-vi-pa-veg/.

Det finnes dessverre ingen «quick fix» for psykiske lidelser. Psykosynteseterapeuter, Psykoterapeuter og Gestaltterapeuter tilbyr systematisk arbeid med et langsiktig perspektiv for å skape varige forbedringer av menneskers livskvalitet. Vi hjelper klientene å orke å stå i ubehag og vanskelige følelser, i stedet for å flykte inn i jobb, trening, piller, nettsurf, alkohol, porno og andre former for misbruk. Vi jobber med tanker, følelser, kroppsopplevelser og ikke minst aksept, slik at klientene blir i stand til å leve godt med egne styrker og svakheter. Et viktig prinsipp er naturligvis at vi aldri lover eller garanterer helbredelse, slik en lege eller psykolog heller aldri må gjøre.

En slik behandlingsprosess starter ofte i fortvilelse, og vil – i de fleste tilfeller – ende i håp og tiltakslyst, og en tilbakevending til arbeidslivet. Er det ikke dette vi alle ønsker? Å kunne gi vårt bidrag til samfunnsfellesskapet, få bruke våre evner og føle oss verdsatte for den vi er.

Frihet til å velge behandlingsform

Frihet til å velge behandlingsform må være en pasientrettighet i Norge. Det er derfor vesentlig at vi opprettholder mangfoldet i behandlingstilbudet. Hvert menneske er unikt og må få finne sin unike vei tilbake til god psykisk helse. Med gjeninnføring av m.v.a. bortfaller i praksis denne rettigheten.

Fordommer og manglende kunnskap

Det hersker fortsatt i dag fordommer og manglende kunnskap overfor terapeuter som tilbyr terapi for psykiske plager med utdanning fra privat skole istedenfor universitet. Oppføring i Alternativregisteret skulle være en måte å sikre at utøverne var seriøse; intensjonen var trolig å skille oss fra det offentlige tilbudet med dette begrepet. Med tiden har dessverre Alternativ Behandling fått et noe tvilsomt stempel. Vi skal ikke lenger enn til Storbritannia der Psykosyntese er en universitetsutdanning og der psykologer og psykoterapeuter opererer i nært samarbeid. Vennligst se lenke (Psychosynthesis på engelsk), https://www.mdx.ac.uk/business-and-partnerships/academic-partnerships/our-partners/uk-partners2/institute-of-psychosynthesis

Større åpenhet, tillit og samarbeid innen tilbydere av psykologiske tjenester ville være til gagn for alle dem som sliter med dårlig psykisk helse i Norge. Å sidestille de privatpraktiserende psykologene med psykosynteseterapeuter, gestaltterapeuter og psykoterapeuter ville være et konstruktivt steg fra myndighetenes side. Vi utgjør et viktig og rimelig tilbud ved siden av det altfor knappe offentlige, derfor er det vesentlig at vi fortsatt er unntatt m.v.a.

Kosmetisk kirurgi som helsetjeneste

Myndighetenes notat vektlegger kosmetisk kirurgi og tjenester som eksempel på alternativ behandling. Det benyttes faktisk over 20 sider av et 26 siders langt dokument til å beskrive usikkerheten om kosmetisk kirurgi bidrar til noe helsefremmende. Det gis uttrykk for at denne tjenesten kan bidra til ytterligere psykiske helseproblemer.

Dette viser hvor unøyaktig fremstillingen av alternativ behandling er, når denne grenen som er så lite representativ for psykisk helsevern, plasseres inn under denne fellesbetegnelsen.

Dette er bare en enkelt faggren på den lange listen som myndighetene anser som ”alternativ” behandling. Slik høringsnotatet fremstår ser det ut som om hele forslagets formål er basert på å ekskludere kosmetisk behandling fra momsfritaket!

Det vil derfor være både hensiktsmessig og nødvendig og skille på de respektive behandlingsformer som departement klumper sammen i en felles betegnelse som ”alternativ behandling”.

Krav til faglig kompetanse og seriøsitet

Vi forstår myndighetenes ønske om å rydde opp i Alternativregisteret. At innmelding i alternativregisteret skal være nok til å generere m.v.a fritak ser ut til å være noe av problemet. Det må stilles krav og det må finnes noen form for kontroll.

Norsk Psykosynteseforening, Gestaltterapeutforeningen og Norsk Forening for Psykosynteseterapeuter er ikke bare bransjeforeninger som tilbyr faglig fellesskap og faglig utvikling, de stiller også krav til medlemmene. Disse foreningene opererer under nøye definerte Etiske retningslinjer og har sine Etiske Råd, der brudd på etiske retningslinjer kan innklages både av klienter og kolleger. Foreningens utøvere forplikter seg til å oppdatere seg kontinuerlig for å utvikle en stadig dypere forståelse av sitt yrke. Dette innebærer bl.a. at utøverne gjennom veiledning skal søke å øke sin innsikt i egne sterke og svake sider. Videre er journalføring kritisk i all behandling for å sikre en systematisk oppfølging av klienten.

For å benytte tittelen psykoterapeut gjelder enda strengere regler (vennligst se Norsk Forbund for Psykoterapi: https://nfpsykoterapi.no/eap-krav-og-sertifisering/ ) for såkalt FPO – Faglig Profesjonell Oppdatering, der medlemmene må søke om fornyet sertifisering hvert år for å kunne praktisere som psykoterapeuter.

Vi foreslår derfor at myndighetene utarbeider et kriterie-system for alle utøvere av alternativ behandling slik at de useriøse kan skilles ut, og de seriøse utøverne kan bli godkjente som et fullverdig utfyllende tilbud til det offentlige med m.v.a-fritak.

Slike kriterier kunne omfatte;

Krav om bachelorutdanning eller tilsvarende, for opptak til terapeututdanning, terapeututdanningen må tilfredsstille visse krav til lengde og innhold, krav om at vi aldri lover helbredelse (slik en lege eller psykolog heller aldri må gjøre), krav om journalføring for å sikre en systematisk oppfølging av klientene, krav til et visst antall timer veiledning i forhold til klienttimer, krav til FPO – faglig profesjonell oppdatering, krav til medlemskap i relevant bransjeforening.

Å innføre m.v.a. plikt på samtlige alternative behandlere er ingen god måte å støtte oppunder psykisk helse hos befolkningen, ei heller noen måte å kontrollere utøvere av andre behandlingsformer.

Et m.v.a.-tillegg vil bli en ekstra belastning for enkeltpersonen og en ren inntekt til staten. Er det riktig at staten skal tjene på psykiske utfordringer som den selv per i dag verken kan møte eller dekke? Vi ber Regjeringen, ved Finansdepartementet, om å trekke forslaget tilbake!

Signatur:

Ingeborg Ramm Reber

dipl.samtaleterapeut psykosyntese, dipl. parterapeut CCW

Leder Norsk Psykosynteseforening

Etter avtale med Norsk Psykosynteseforening skriver et av våre medlemmer, Mariann Marthinussen, et eget høringssvar som både utøver og forbruker (klient). Vi ber vennligst om at hennes høringssvar også blir tatt til vurdering.

Dato: Oslo, 31. juli 2020