Høringssvar fra Norsk Helsecoachforbund

Høringssvar

Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Vi viser til høringsbrev av 22.06.2020 – Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Styret i Norsk helsecoachforbund har følgende kommentarer til forslaget. Våre kommentarer baserer seg på vår erfaring med utførende helsecoaching av våre medlemmer.

Innledningsvis vil vi kommentere retorikken av ‘alternativ’ behandling. Denne gruppen består av behandlere som i dag ikke inngår i definisjonen av offentlig godkjent helsepersonell. Vi helsecoachere (og antageligvis de fleste andre yrkersgrupper som omfattes av ‘alternativ behandling) vil alltid være et supplement til offentlig godkjent helsepersonell. Behandlingen er derfor komplementær, ikke alternativ.

1.Kort om Norsk Helsecoachforbund og helsecoaching

NHF er et landsdekkende forbund bestående av medlemmer som er utdannet friskvernkonsultenter fra Axelsson Body Work School eller har tilsvarende utdannelse. Norsk Helsecoachforbund er offisielt godkjent av Helsedirektoratet og gir medlemmene mulighet for registrering i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund og dermed fritak for mva. Helsedirektoratet har fastsatt fagkrav for medlemmene. Nettside: www.norskhelsecoachforbund.no

En helsecoach bistår individer og grupper med å forstå og forholde seg til egen helsetilstand, og motivere for aktiv handling og livsstilsendring. Målet er bedre fysisk og mental helse, og helsecoachen har en helhetlig tilnærming.

Utdannelsen omhandler bl.a. stresshåndtering/individ-og gruppeutvikling/kommunikologi, nærværstrening/mindfulness, coaching/friskvernspedagogikk, klassisk massasje, anatomi, fysiologi, treningslære, yoga og meditasjon, kosthold og ernæring, ergonomi i arbeidsmiljøet og komplementær og alternativ medisin.

2.Høringsvar kort oppsummert

Norsk Helsecoachforbund er kritisk til forslaget om merverdiavgiftsplikt ved omsetning og formidling av alternativ behandling fordi:

Tverrfaglig samarbeid

- Forslaget øker avstanden mellom offentlig helsepersonell og de som ikke er det
- Forskjellige omsetningsgrupper vil vanskeliggjøre samarbeid internt på samme klinikk
- Dårligere samarbeidet med offentlig helsepersonell kan senke kvaliteten på det komplementære tilbudet
- Komplementære behandlere dekker et behov for lenger konsultasjonstid, helhetlig vurdering og fokus på årsakssammenheng, som ikke offentlig helsepersonell (spes. fastleger) kan tilby i like stor grad
-Komplementære behandlere tilbyr i stor grad forebyggende behandling, noe som er så godt som fraværende i offentlig helsevesen i dag.

Kostnader på tjenestene

-Forslaget vil øke prisene på tilbudene, noe som vil gå utover muligheten for å kjøpe tjenestene (betalingsvilje/-evne)
- Økte priser vil gå utover driften til behandlerne og kunne føre til færre tilbydere
- Færre tilbydere vil kunne gå utover tilbudet på forebyggende tiltak som vil påvirke den generelle helsesituasjonen i Norge.

Kostnader for staten

- Dårligere helsesituasjon vil gi økte kostnader for staten
- Komplementær behandling er kostnadsbesparende for staten fordi tilbudet er privat
-Dårlige tilbud av forebyggende tiltak vil gi større kostnader i form av sykemeldinger

Markedet

- Forslaget er i utakt med WHO sin strategi
- Forslaget er ikke i samsvar med det folk ønsker

Ansvar for egen helsesituasjon

- Et dårligere tilbud av valgfrie, komplementære, private helsetjenester kan gjøre at folk i mindre grad tar ansvar for egen helse

3.Utdyping av noen av punktene i høringssvaret

Samarbeid med offentlig helsepersonell

Dagens ordning med mva-fritak for utøverne som er underlagt Lov om alternativ behandling har gitt mulighet for et bredt samarbeid med offentlig helsepersonell. Dette gjelder tekniske muligheter i form av samme omsetningsgruppe (begge mva-fri omsetning) og i form av pris. Muligheter for samarbeid, på samme klinikk og med annet helsepersonell som for eksempel fastleger, sikrer også kvaliteten på tilbudet av komplementær behandling

I utakt med WHO

WHO er opptatt av, og ser på det som naturlig, at disse ulike formene eksisterer side ved side, noe som kommer til uttrykk i strategiplanen WHO Traditional Medicine Strategy 2014–2023. I rapporten står det blant annet (side 7): «Mange land anerkjenner nå behovet for å utvikle en sammenhengende og integrert tilnærming til helsevesenet som gjør det mulig for myndigheter, helsepersonell og ikke minst brukerne av helsetjenestene å få tilgang til tradisjonell og komplementær medisin på en trygg, respektfull, kostnadseffektiv og effektiv måte.»

Folk ønsker alternativ behandling

I A-magasinets artikkel fredag 24.7 ‘Baby business’ kom det frem at 37% av Norges befolkning bruker en eller flere alternative behandlinger, en eller flere ganger. Kun 2% av brukerne av alternativ behandling rapporterte bivirkninger eller forverring av helsesituasjonen knyttet til bruk av alternativ behandling. (Hva ville tallet vært i forhold til skolemedisin?).

Komplementær behandling er derfor en behandlingsform som en stor andel av befolkningen ønsker og som har så godt som ingen bivirkninger.

Dyrere og dårligere tilbud, lønner det seg for staten?

Vi frykter at innføring av mva på alternativ/komplementær behandling vil kunne føre til dårligere samarbeid med offentlig helsepersonell, og dermed et dårligere tilbud til brukerne. Tilbudet er i dag i hovedsak privat og prisene er i dag på kanten av hva mange terapeuter og brukere kan tåle. Et mindre og dårligere tilbud av alternativ/komplementær behandling vil legge mer press på det allerede pressede offentlige tilbudet. Mindre bruk av forebyggende tiltak vil kunne bety større behov for behandling av sykdom.

Tallene som er lagt frem viser en inntektsøkning på 400 millioner kroner i mva. Er det tatt med at omfanget av alternativ/komplementær behandling mest sannsynlig vil gå ned? Er konsekvensene ved innføring av mva tatt med, som for eksempel større bruk av det offentlige helsevesenet?

Hva lønner seg, på sikt?

De fleste som benytter seg av alternativ/komplementær behandling tar et aktivt ansvar for egen helse. De har fokus på forebyggende helse, tenker helhetlig og de betaler for tjenestene selv. Vi vet at eierskap i seg selv gir bedre helse. Det er også trolig at flere av disse pasientene ikke benytter seg av offentlig helsepesonell i samme utstrekning som andre. Med andre ord sparer disse personene sannsynligvis helsevesenet for store utgifter. Å skape en større avstand mellom offentlig helsepersonell og alternativ behandling synes å være en lite hensiktsmessig politisk strategi.

4.Vurdere andre tiltak

Det kan virke som om innføring av mva på alternativ behandling er et middel for å få bukt med useriøse aktører. Vi mener at andre tiltak ville være bedre, uten at det rammer en hel bransje som er et viktig komplementært tilbud til det offentlige helsevesenet.

Det bør settes av mer penger til forskning på alternativ/komplementær behandling, gjerne også utført i sammenheng med behandling utført av offisielt godkjent helsepersonell. Og det bør stilles strengere krav til godkjenning i Registeret for utøvere av alternativ behandling og dermed fritak for mva, gjerne også i form av rammen rundt utøvende virksomhet.

5.Konklusjon

Momsfritaket bør ikke fjernes. Innføringen av mva-fritak på alternativ behandling har gjort det mulig å inkludere denne type behandling i et helhetlig behandlingsforløp med annet helsepersonell, noe som har ført til flere seriøse aktører. Et større og bedre tilbud på alternative tilbud har ført til større privat engasjement, mer ansvar for egen helse og fokus på forebyggende helse. Vi må fortsette å utvikle det totale helsetilbudet i samarbeid! Dette er det folk ønsker, det er i tråd med WHO sin strategi, og vi tror dette lønner seg for staten på sikt.

Kari Dahl Gullikstad, leder

Norsk Helsecoachforbund