Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Norsk Forening for Ernæringsvitenskap

Dato: 03.08.2020

Høringsinnspill til forslag om merverdiavgiftsplikt på omsetning og formidling av alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og behandling, fra Norsk Forening for Ernæringsvitenskap (NFE)

Bakgrunn

NFE takker for muligheten til å komme med innspill til høringen. NFE er en interesseforening for personer med minimum bachelorutdannelse innen ernæring fra NOKUT-godkjente utdanninger, med om lag 400 medlemmer. Foreningens formål er å jobbe for bedre ernæring i befolkningen, og å ivareta medlemmenes interesser på tvers av utdannelsesretninger innen ernæringsfaget.

Majoriteten av NFEs medlemmer har gjennomført utdannelse som ikke gir autorisasjon som helsepersonell og NFEs medlemmer som utøver ernæringsarbeid i privat praksis er dermed omfattet av lov nr. 64 av 27.06.2003 om alternativ behandling av sykdom mv. NFE er ikke en utøverorganisasjon som kvalifiserer for registrering i alternativregisteret. Enkelte av våre medlemmer er tilknyttet en utøverorganisasjon for ernæringsveiledere, slik at de kan registreres i registeret for utøvere av alternativ behandling og få fritak for merverdiavgift.

Fritak fra merverdiavgift er et kraftfullt incitament som bør benyttes til å fremme folkehelsen. NFE støtter at alternativ behandling, definert som praksis som ikke oppfyller kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og systematisert kunnskapsbasert erfaring” (fra side 6 i høringsnotatet), ikke bør kvalifisere for avgiftsfritak.

I dette høringsinnspillet ønsker vi å problematisere at ernæringsarbeid som utøves utenfor helsetjenesten faller inn under alternativ behandling, selv om praksis bygger på vitenskapelige prinsipper og faglighet. NFE mener at forslaget til endringer av merverdiavgiftsloven bør omfatte et fritak for merverdiavgift for ernæringspraksis som utøves av fagpersoner med kunnskapsbasert ernæringskompetanse på lik linje med kliniske ernæringsfysiologer som utøver samme tjeneste, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Dette på bakgrunn av nøytralitetsprinsippet.

Ernæringspraksis – alternativ behandling eller helsetjeneste?

Følgende er hentet fra Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021: “Målrettet, kvalitetssikret og kompetent mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, habilitering, behandling og rehabilitering, vil kunne gi gevinster, både for den enkeltes helse og livskvalitet og samfunnsøkonomisk.” (1)

I Norge er en vesentlig del av sykdomsbyrden ernæringsrelatert. Selv om Norge har forpliktet seg internasjonalt for å nå en rekke ernæringsrelaterte målsetninger (2), går utviklingen når det gjelder for eksempel overvekt, fedme og diabetes i feil retning (3). Det er også store sosiale ulikheter i helse, ernæring og kosthold, noe som tilsier at ernæringsrelaterte tjenester bør være priset slik at de er tilgjengelige for alle uavhengig av sosial posisjon. Den offentlige helsetjenesten dekker ikke behovet verken for ernæringsrelatert behandling eller forebygging. Private ernæringsrelaterte tjenester gir dermed et viktig bidrag for å bedre folkehelsen. Ernæringsrelaterte tjenester utenfor det offentlige helsevesenet bør utøves av kompetente fagpersoner, med eller uten autorisasjon.

De NOKUT-godkjente ernæringsutdanningene bygger på vitenskapelighet og systematisert kunnskapsbasert erfaring. Et sentralt aspekt for NFE er derfor at ernæringsarbeid uavhengig av om det utøves innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet ikke bør ses på som «alternativ behandling» men anses som en helsetjeneste, forutsatt at utøverne har NOKUT-godkjent utdannelse og kvalifikasjoner. Dette tilsier også at ernæringsarbeid utført av kvalifisert personell bør være unntatt merverdiavgift, uavhengig av om tjenesten ytes utenfor eller innenfor det offentlige helsevesenet, i henhold til nøytralitetsprinsippet.

NFEs anbefaling

Merverdiavgiftsloven § 3-2 nytt tredje ledd bør inneholde følgende presisering:

Opprinnelig forslag: «Som helsetjeneste etter første ledd anses ikke kosmetisk kirurgi eller kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet og ikke finansieres helt eller delvis av det offentlige. Det samme gjelder alternativ behandling omfattet av lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. med mindre slik behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.” NFE foreslår å føye til: “Unntatt er også ernæringsarbeid når tjenesten utøves av registrert personell med vitenskapelig basert ernæringsutdannelse og kompetanse».

Videre foreslår NFE å innføre registrering etter modell av Storbritannia (4). Her har utøvende fagpersoner innen ernæring som ikke er registrert som helsepersonell, mulighet til å registrere seg i et frivillig register med klare yrkesetiske retningslinjer og kriterier for kompetanse. Et tilsvarende register for utøvende fagpersoner innen ernæring i Norge bør gi grunnlag for mva-fritak. Her vil det ikke være utfordrende å sette kriterier, slik det er tilfelle med dagens register for alternativ behandling. NFE samarbeider gjerne om å utforme yrkesetiske retningslinjer og kriterier for registrering.

Med vennlig hilsen

Styret i Norsk Forening for Ernæringsvitenskap

v/Camilla Sanne Huseby (leder) og Anne Lene Løvhaug (nestleder)


Referanser

(1) Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021, Regjeringen.no
(2)
Vedlegg til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, Internasjonale forpliktelser
(3) Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) Sammendrag, FHI
(4) https://www.associationfornutrition.org/