Høringssvar fra Vi er en gruppe ulike behandlere og utøvere som har formulert dette sammen

Dato: 03.08.2020

Moms på alternativ behandling – hvorfor det?

Nye medisinske metoder starter ofte sin karriere som «alternative». Deretter jobber de seg gjennom motstand fra de som forsvarer vedtatte sannheter og må bestå testen; fungerer de i praksis? Hvis ikke blir de vraket. I dag har vi et mangfoldig tilbud av komplementære metoder som oppsøkes fordi de virker i praksis. Selv om vi i enkelte tilfeller ikke forstår nøyaktig hvordan enda. Men vi forstår stadig mer av hvordan kroppen fungerer i samspill med miljø og sammenhengen mellom kropp og psyke, da ny forskning presenteres daglig.

Komplementær behandling har ofte som utgangspunkt at kroppen ikke bare er en kjemisk fabrikk, men også et mekanisk verksted (muskler og skjelett) og et elektrisitetsverk (nervesystemet, hjerte og hjerne). Mens konvensjonell medisin har hovedfokus på den kjemiske fabrikken, noe farmasøytisk industri tjener store penger på, har komplementærmedisinen like mye fokus på de to andre og det komplekse feltet som oppstår i samspillet mellom kropp og psyke. I dag vet vi at stress og traumer produserer sykdom. ACE studien har vist et stort sammenfall mellom psykologiske traumer og fysiske helseplager. Jo flere traumer, jo mer sannsynlighet for å rammes av kreft eller hjertesykdommer. Blandingen av fysiske og psykiske stressbelastninger skapt av det moderne livet. bidrar antagelig til mange av de nye sykdommene, som nå belaster det norske helsevesenet og skaper lange køer innenfor spesialisttjenesten.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at: Blant voksne i yrkesaktiv alder er muskel- og skjelettlidelser den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd samlet sett. Smertetilstander i rygg og nakke er også den ledende årsaken til ikke-dødelig helsetap og samlet sykdomsbyrde i Norge (10).

En god nummer to er: Psykiske lidelser, inkludert rusbrukslidelser, er den klart største årsaken til tap av helse blant barn, unge og voksne i arbeidsfør alder..I løpet av et år vil rundt 1 av 5 voksne (16-22 prosent) ha en psykisk lidelse.

Det er nettopp i forhold til disse to gruppene alternative behandlere avlaster køen i det offentlige ved å tilby lindrende massasje, opplæring i stressmestring, samtaleterapi og kunnskap om kosthold, som kan endre en sykdomsskapende livsstil. Her kan de få hjelp til å forstå og komme over destruktiv selvmedisinering med junkmat, røyk og alkohol eller andre rusmidler, noe som er en svært vanlig måte å håndtere underliggende traumer eller vanlige livskriser på. Mange av verdens ledende forskere innenfor psykologi, traumemedisin, og nevropsykologi vier derfor mye oppmerksomhet til for eks. meditasjon, yoga, chi gong og Tai Chi som alle har veldokumentert effekt på både fysisk og psykisk helse, og hjelper folk til å takle det stressende, moderne livet.

Starte på det laveste nivået av behandling

Når det ikke trengs akutt behandling er det lurt å behandle på det laveste nivået av inngripen og å gi hjelp til selvhjelp først. Dette anbefales av WHO, og komplementærmedisin står sterkt ellers i Europa og er i mange land, som for eks. Tyskland og England, langt bedre integrert og samarbeider med skolemedisinen. Norge er en sinke på dette området og dertil lages stadig nye hindringer for at disse kunnskapsområdene kan utfylle hverandre. Mye takket være motstand fra faggrupper, og endog enkeltpersoners motvilje, som ikke forstår hva de sier nei til, og mistenkeliggjør de som jobber innenfor et område de ikke kjenner. Dette lovforslaget føyer seg derfor inn i en årelang maktkamp om hvilket verdensbilde som skal råde. Frontene går gjennom hvilken vitenskapelig retning som skal vinne frem; den mer holistiske og humanistiske, eller den naturvitenskapelige med vekt på kjemi og biologi. Den andre frontlinjen går langs den politiske venstre/høyre aksen.

Dette forslaget fremmes av Sveinung Stensland (H) som selv er farmasøyt og støttes så langt av AP. I en artikkel i Aftenposten sier AP’s helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol som er psykolog endog:

– Nå gjenstår det bare å gjøre en skikkelig innstramming overfor kvakksalveri, der folk lures til å betale dyrt for behandling som ikke hjelper, men som kan virke skadelig.

Å kalle alle utøvere av komplementær medisin for kvakksalvere faller på sin egen urimelighet. De alternative skolene har gjort et stort arbeid for å ordne opp i egne rekker. Mange av underskriverne av dette innlegget har en 3 årig Bachelor i bunn, og deretter en lang privat høyskole eller Universitetsutdannelse på toppen av det. De har dermed en dobbelt så lang høyere utdannelse som en vanlig farmasøyt. Mange Rosen, Gestalt og Psykosynteseterapeuter m. fler har dermed like lang utdannelse som en psykolog, og gjerne mer klinisk praksis og egenterapi. Dette nevnt for å tydeliggjøre hva vi snakker om, da det føles merkelig at sentrale politikere er så fordømmende og skråsikre i fht. fag-felt de ikke kjenner.

Kvinnemedisin

Et annet viktig poeng er følgende: Mange av disse terapeutene har selv sett hvor det offentlige tilbudet kommer til kort, eller møtt veggen hos behandlingsapparatet. Sistnevnte er ofte kvinner med diffuse helseplager det offentlige Norge ikke har en kur for. I stedet for å bli enda et tall i en eksplosiv uførestatistikk har de lett og funnet nye svar og metoder som ennå ikke har funnet innpass i det offentlige. Noen av dem har til og med lagd sin egen, og i dag etterspurte arbeidsplass, som yter tjenester det offentlige hverken har råd eller tid til. Å spenne ben på disse kvinnelige grundernes mulighet til å formidle nyttig kunnskap og å skape sin egen arbeidsplass virker korttenkt og urimelig. Særlig med tanke på at brukerne av tjenestene ofte også er kvinner som har tungt eller statisk arbeid for eks. innenfor handel, helsevesen og barneomsorg, og er mer utsatt for slitasje og sykdom enn andre grupper. Belastninger som koster Helse Norge enorme summer hvert år. Moms vil presse prisene opp for helsetjenester de gladelig, eller av ren nødvendighet fordi det offentlige ikke har kapasitet, vil motta som hjelp til å takle hverdagen.

Vi ønsker et godt utbygd offentlig helsevesen som samarbeider med et komplementært helsevesen. Det er på tide å parkere ideologiske kjepphester og øke respekten og forståelse for hverandres kunnskap og bidrag til folkehelsa. Den beste beskyttelse fra kvakksalveri er informerte klienter/pasienter som bli støttet i å ta ansvar for sin egen helse og velvære.

Dette burde være i venstresidens interesse da vårt behandlingstilbud når mange av deres velgere som tradisjonelt har kommer fra en fattig og underprivilegert bakgrunn. Hvorfor gjøre det dyrere? Det virker også lite gjennomtenkt av regjeringen å la kalkulatoren styre og behandle dette feltet utelukkende som næring. Det er lite penger å hente her, da de fleste driver smått, og i tillegg til annen jobb. Og det går faktisk på tvers av høyresidens syn på, og høylytte retorikk om mulighetene for et fritt helsevalg. Det handler ikke om hvem har rett eller er `bedre´ men hva som hjelper den enkelte. Fra den enkeltes synsvinkel.

Vi ber derfor om at dette forslaget ikke vinner frem. Det er lite gjennomtenkt og undergraver det gode arbeidet som har vært gjort for å godkjenne utdanninger og rydde opp, og skiller dårlig mellom seriøse og useriøse aktører.

Vennlig hilsen:

1. Sissel Danielsen, Steinerpedagog

2. Gry Frøiland, kostholdsveileder

3. Frid Lyngvær, pensjonert sykepleier

4. Cecilie Salsten, Lektor og yogainstruktør

5. Ann- Elin Lium, forteller, pedagog, storycoach og kursleder

6. Marianne Andersen, sykepleier og Rosenterapeut

7. Frauke Weber; lege og homøpat

8. Anne Nielsen, førskolelærer og samtaleterapeut i Psykosyntese.

9. Sissel Sundheim, pedagog, spirituell veileder og healer

10. Eva Fjeldstad, sosionom, homøpat, forfatter og kostholdsveileder

11. Heidi Naper, arkitekt og Tai Chi instruktør

12, Thor Jarle Flakk, barnevernspedagog