Høringssvar fra Norsk Forening for psykosynteseterapeuter (NFPT)

Dato: 30.07.2020

HØRINGSSVAR – FORSLAG OM INNFØRING AV MERVERDIAVGIFTSPLIKT VED OMSETNING OG FORMIDLING AV ALTERNATIV BEHANDLING.

Finansdepartementets e-post av 22.06.2020 - Saksnr. 19/ 2280

Følgende høringssvar skrives på vegne av Norsk Forening for psykosynteseterapeuter (NFPT) - som er en medlems- og interesseorganisasjon for psykosyntese psykoterapeuter. Vi stiller oss sterkt kritiske til konsekvensene av, og argumentasjonen for, forslaget om merverdiavgiftsplikt når det gjelder tjenester definert som alternativ behandling og som dermed berører oss. I det følgende vil vi gjennom en beskrivelse av hva psykosyntese psykoterapi er, samt refleksjoner rundt hvordan våre virksomheter rammes og hvilke konsekvenser det kan antas å få, utdype vårt synspunkt - nemlig at vi mener forslaget medfører uakseptable negative konsekvenser for våre klienter, at det er i strid med myndighetens satsning på lavterskel psykisk helse, at det ikke møter intensjonen om å sikre kvalitet og seriøsitet, at det fører til en feilaktig oppfatning av alle alternative tjenester som useriøse, og at mva-fritaket for alternativ behandling derfor bør beholdes inntil man finner en løsning som kompenserer for disse konsekvensene.

Psykosynteseterapi – en solid psykoterapeutisk utdanning

Psykosynteseterapi er en teoretisk og faglig forankret psykoterapeutisk retning. NFPT er en utøverorganisasjon tilknyttet Norsk forbund for psykoterapi (NFP), som stiller klare krav til medlemsorganisasjonenes utdanningsinnhold og -nivå (NFP, 1998). NFP er igjen tilsluttet EAP (European Association for Psychotherapy) https://www.europsyche.org

Studenter er i sin tid tatt opp på bakgrunn av et minimumskrav om en bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglige studier eller tilsvarende, og er bygget etter den anerkjente Diploma-utdanningen i psykoterapi i London, Storbritannia. I vår utdanning kreves i tillegg et omfattende og langvarig arbeid med seg selv i form av egenterapi, gruppeterapi og selverfaring i gruppe. Det handler om å oppleve og lære metodene og de terapeutiske intervensjonene som studentene selv skal lære å utøve i forhold til andre (Sjøberg, 2005). Etter det vi erfarer stilles ikke tilsvarende krav i utdanninger som leder til offentlig godkjent helsepersonell. Våre privatpraktiserende terapeuter må videre oppfylle krav til årlige profesjonell faglig oppdatering (PFO), som inkluderer regelmessig veiledning.

Om psykosyntese: Psykosyntesen kan beskrives som en integrativ terapi som bygger på teorier fra psykoanalytisk, humanistisk, eksistensiell og transpersonlig psykologi. Psykosyntesen er en ressursorientert, helhetsorientert psykologi med fokus på menneskelig erfaring, vekst og potensial for å leve et mer helhetlig liv. Tidligere ble psykosyntese formidlet som en del av gestaltutdannelsen i Oslo (International Journal of Psychotherapy, 2012).

Psykosyntesen er en av få retninger innen psykologien som tilbyr en teoretisk og klinisk tilnærming som integrerer menneskets åndelige behov jamfør Helse- og omsorgsdepartementets Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2006): ”En person med psykiske problemer må ikke bare sees som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester” (St.prp 63, 1997-98 s. 6). Samme pålegget kommer fra APA knyttet til etikk og også den siste utgaven av DSM-IV, som understreker viktigheten av å anerkjenne og respektere menneskets religiøsitet for å unngå å feilaktig diagnostisere dette som avvik (American Psychological Association, 2003).

Norsk Institutt for Psykosyntese har siden 1997 tilbudt en fireårig psykoterapeututdannelse med høy faglig kvalitet. Utdannelsen som psykoterapeuter i psykosyntese vektlegger psykodynamisk og kognitiv psykologi, positiv psykologi, psykoterapeutiske ferdigheter, inngående trening i mindfullness, mentalisering samt fasilitering av selvutviklingsmekanismer og mestringsstrategier. Sentralt i utdannelsen var et eksistensialistisk, holistisk og humanistisk forståelse av utviklingspsykologi og terapeutiske prosesser. Undervisningen har et konfluent fokus på læring hvor faglitteratur og teori knyttes tett opp mot studentenes personlige erfaringer og utvikling (vedl innhold utdannelsen).

Noen av NFPTs terapeuter er ordinære helsearbeidere. Vi mener imidlertid at gjennom vår utdanning og våre krav til kontinuerlig profesjonell faglig oppdatering, vil alle våre terapeuter være rustet til å utøve helserelaterte tjenester av god kvalitet og verdi for folk med psykiske plager.

Vi er overbevist om at fremtidens behandlingsformer innen psykisk helse vil kreve solid profesjonsfaglig kompetanse og evne til samarbeid på tvers av profesjoner, tjenester og forvaltningsnivåer (Vatnøy og Sjøberg, 2018). St. meld. nr. 13 (Kunnskapsdepartementet 2012) presiserer at helse og velferdsutdanningene må være i stand til å ta opp i seg nye kompetansebehov, og det er lagt vekt på kunnskap som innebærer forebygging, rehabilitering og brukermedvirkning.

I høringsnotatet, kap. 2.1.1, står det at “Alternativ behandling blir ofte betraktet som en direkte motsats til den ordinære helse- og omsorgstjenesten / skolemedisinen. Det vil blant annet si at den ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og / eller systematisk kunnskapsbasert erfaring.” Dette er en upresis, folkelig definisjon, som mer definerer hva dette ikke er, enn hva det faktisk er, og vi oppfatter bruken av begrepet som urettmessig og unyansert - særlig når den i praksis ser ut til å legges til grunn i et forslag som det foreliggende. I og med utdannelsens fokus på vitenskapelighet, klassisk og oppdatert psykoterapeutisk litteratur og systematisk konfluent og kunnskapsbasert erfaring, hvor personlig erfaring og faglitteratur knyttes sammen, vil NFPT ikke identifisere seg med en slik definisjon, men heller med Alternativlovens: “Helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgssektoren, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell” (Alternativloven § 2).

Om alternativregisteret som ramme for mva-fritak / mva-plikt

Formålet med Alternativregisteret er et ønske om økt profesjonalisering, bedre ivaretakelse av forbrukerhensyn og pasientsikkerhet. Høringsnotatet peker på et ønske om å holde useriøse aktører utenfor registerordningen som en motivasjon for forslaget, men tilkjennegir usikkerhet rundt hvordan det kan gjennomføres uten å møte utilsiktede konsekvenser. Vi mener at foreliggende forslag medfører nettopp utilsiktede negative konsekvenser i forhold til Alternativregisterets formål, ved at det foreslås gjennomført bredt og uten differensiering:

Foreliggende forslag ser ut til å ha som utgangspunkt at alle tilbud under Alternativregisteret, er udokumenterte behandlingsformer (Aftenposten, 2020). Som allerede beskrevet og begrunnet, er dette ikke tilfelle blant annet når det gjelder psykosyntese terapi. Dette reflekteres også i utdanningens og våre kollegers status i andre europeiske land, bl.a. Storbritannia, der psykosynteseterapeuter sidestilles med annet helsepersonell. Det kan se ut til at forslaget på en måte forsøker å ivareta dette aspektet, om enn gjennom det vi ser som et underlig unntak, ved at behandlingsformer som prinsipielt er registrert gjennom Alternativregisteret skal være mva-frie dersom de gis innenfor rammene av det ordinære helsevesenet. Dette bidrar ikke til profesjonalisering, men til monopolisering, og det vil gi urimelig forskjellsbehandling. Dette er også i strid med nøytralitetsprinsippet i Merverdiavgiftsloven (2009); samme type tjeneste skal behandles på samme måte uavhengig av hvem som omsetter. I tillegg: dersom en behandlingsform vurderes som useriøs, og det tilbys av en sykepleier, vil ikke det i seg selv kvalitetssikre behandlingen.

Videre ser det ut til å være en intensjon at useriøse aktører som bare er ute etter avgiftsunntak skal forsvinne med mva-plikten. En ikke uvesentlig, og etter vårt syn svært uønsket, bieffekt, vil være at også de seriøse aktørene møter store økonomiske utfordringer - og rammes i verste fall kanskje til og med hardere av det, i og med at man kan tenke seg at de såkalt useriøse aktørene i større grad driver sin virksomhet ved siden av annen inntekt og dermed tåler et klientfrafall bedre. Samtidig kan man tenke seg at de seriøse aktørene i større grad har investert tid og penger i en mer solid utdanning.

I tillegg oppfatter vi en udifferensiert innføring av mva-plikt for alle tjenester under Alternativregisteret, som et signal som forsterker skyggene fra den gamle “kvakksalverloven” der all alternativ behandling stemples som useriøs humbug. Dette er et steg tilbake, og ikke fremover, når det gjelder profesjonalisering, utvikling og behovstilpasning i fagfeltet.

Frivillig arbeid – noen paradokser

Selv om vi selvfølgelig også ser verdien i frivillig arbeid på ulike sektorer, blir det også et paradoks for oss når dette forslaget på den ene siden vil fjerne useriøse profesjonelle aktører og tar med seg de seriøse som en bivirkning, samtidig som det signeres en 75 millioners kontrakt for støtte til helsefrivillighet (oppslag hos Stiftelsen DAM, 2020). Selv om fokuset der ikke utelukkende er psykisk helse og psykiske lidelser, kommer man ikke fra at det er et vesentlig overlapp. En rekke frivillige tilbud spesifikt rettet mot psykisk helse har offentlig støtte, blant annet som et ledd i satsningen på psykisk helse. Forbrukeren møter altså på den ene siden et lett tilgjengelig frivillig støttetilbud der det ikke stilles særlige faglige kompetansekrav til hjelperne, og der det er et uttalt prinsipp om å ikke drive behandling, mens den samme forbrukeren - dersom det foreliggende forslaget innføres - på den andre siden i praksis møter markante begrensninger i mulighetene til å få faglig hjelp før problemene blir store. Erfaring fra kontakt med den aktuelle brukergruppen levner ingen tvil om at dette mellomrommet medfører mye unødvendig lidelse for både brukerne selv og for deres pårørende.

Forbrukerhensyn og pasientsikkerhet

Psykosyntese psykoterapi er et seriøst supplement til det ordinære offentlige helsetilbudet, og som et tilbud av god kvalitet ved lette og moderate psykiske lidelser. Våre tjenester er å betrakte som et lavterskeltilbud innen psykisk helse, lett tilgjengelig også før problemene blir så omfattende at man prioriteres for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Det er kjent at bare et mindretall oppsøker helsevesenet ved opplevde psykiske plager (Folkehelseinstituttet, 2018), fastleger har til dels høy terskel for å henvise videre, og behandling har lang ventetid og innvilges bare for ⅔ av de henviste (Holman, 2017). Dette er også en del av begrunnelsen for myndighetenes satsning på lavterskel psykisk helsetilbud og den nylige nullvisjonen for selvmord. Pasient- og Brukerombudene peker på det samme behovet i en av sine anbefalinger: “Politikere lokalt og nasjonalt må vise vilje til å bevilge ressurser som er nødvendige for å sikre brukere med psykiske helseutfordringer et effektivt, målrettet og individuelt tilpasset tilbud om tjenester” (Hoel, 2020). I en rapport om årsverk, kompetanse og innhold i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid adresserer SINTEF behovet for å styrke lavterskeltilbudene med tidlig, bred og tilpasset hjelp for å forebygge særlig milde og moderate psykiske lidelser som f.eks. angst og depresjon av mild/moderat grad (Ose, Kaspersen, Ådnanes, Lassemo & Kalseth, 2018, s. 68). Det fremheves at; «Økt vektlegging av forebyggingstiltak og tidlig intervensjon kan både fremme helse i befolkningen og redusere sykdomsbelastning for enkeltmennesker, presset på helsetjenestene og kostnader for samfunnet (St.meld nr. 47, 2008-2009). Dette arbeidet må skje både i og utenfor helsevesenet. God psykisk helse er et felles ansvar på tvers av sektorer, faggrupper og tjenester (Helsedirektoratet 2010b)" (Ose et al, 2018, s. 64), og videre at «Enkel tilgang til for eksempel samtaleterapi kan være viktige sekundærforebyggende tiltak» (Ose et al. 2018, s. 47). I tillegg, gitt de offentlige helsetjenestenes underkapasitet særlig for de med milde og moderate psykiske helseutfordringer (Helsedirektoratet, 2015, s. 68) og nødvendige krav til effektivitet, vil det offentlige behandlingstilbudet kunne bli kortere enn ideelt, noe som igjen kan øke tilbakefallsfrekvensen.

Forskning

Hva effekforskning angår, viser tiåar med internasjonale studier på psykoterapi at det er relativt små, om noen, forskjeller mellom ulike psykoterapimetoder når det gjelder effekt målt ut ifra bedring fra ulike symptomer eller diagnoser. Forskning viser samtidig at terapi klart virker, i de aller fleste tilfeller (Kendall et.al, 1992; Wampold & Imel, 2015). Mye forskning har bekreftet at det er fellesfaktorene i terapi som er viktige, hvor relasjonen mellom terapeut og klient er avgjørende for endring. 60% er tilskrevet alliansen og 30% til terapeutens tro på metoden (Wampold, 2001).

Behov for våre tjenester

Tjenester under alternativregisteret omfattes ikke av driftstilskudd og andre økonomiske insentiver fra det offentlige, og utgifter til behandling må dekkes av klienten selv. De som har økonomisk mulighet til det, oppsøker dermed våre tilbud både som et midlertidig tilbud i ventetiden, som et alternativ av tilsvarende kvalitet og innhold fordi de ønsker og trenger tilnærminger som ikke finnes i samme grad i det offentlige helsevesen (bl.a. vekt på nonverbale, kroppsorientert, sansestimulerende, følelsesorienterte og kreative uttrykk/forståelser), samt som supplement for å få raskere respons, bedre tid, større fleksibilitet og mer individuell tilpasning. Gjennom vår posisjon utenfor offentlige støtteordninger, har vi også større mulighet til å fokusere ikke bare på behandling, men også på forebygging, rehabilitering og mestring; noe som var en del av intensjonen med det opprinnelige unntaket for helsetjenester i mva-ordningen. Innføring av mva-plikt vil medføre en prisøkning, og dermed en begrensning i tilgjengeligheten.

Mot denne bakgrunn er det altså flere kategorier av klienter som trenger våre psykoterapeutiske tjenester:

  • De som ikke ber fastlegen om hjelp. Av ulike grunner er det mange som ikke oppsøker fastlegen til tross for at de strever med psykiske helseutfordringer. I mange tilfeller er det helt riktig: livet har opp- og nedturer, og mye retter seg av seg selv. Men mange frykter avvisning, eller er redde for å ta opp plassen til noen som «virkelig trenger det» (Sundquist, 2019)
  • De som ikke får verken hjelp eller henvisning av fastlegen. Det er fastlegene som har det primære ansvaret for behandling av lette og moderate psykiske lidelser, og for å vurdere om de bør henvises videre. Tiden er imidlertid knapp, og kapasitetsproblemer gjør at fastlegen gjerne skulle ha kunnet «henvist til en god samtale»; også fordi det ikke nødvendigvis er leger, psykiatere eller psykologer, eller for den del hjelpetelefoner, som er rette instans for alle utfordringene som ikke kan prioriteres (Rashidi, 2017)
  • De som får henvisning avvist (Holman, 2017). Henvisningene vurderes basert på lovverket og Prioriteringsveilederen (Helsedirektoratet, 2015ba). Det er et dilemma at pasienter i noen tilfeller blir kasteballer i henvisningssystemet, fordi de er for syke til å tas hånd om hos fastlegen, men ikke syke nok – alternative for syke – til å bli prioritert i spesialisthelsetjenesten (Roksund, 2018). Et nylig forslag til endret regulering av pasientforløp kan gjøre at enda flere avvises (Paulsen, 2020). Avvisning kan få store konsekvenser.
  • De som venter på behandling i det offentlige helsevesenet. Ventetiden medfører for det første forlenget lidelse, men har også potensiell negative konsekvenser for motivasjon, relasjoner, arbeidsevne og helse. Flere selvmord skjer i ventetiden (Moland & Hjorthen, 2018).
  • De som blir erklært ferdigbehandlet men som fortsatt opplever et behov for hjelp. Overganger i livet er generelt forbundet med økt sårbarhet. Nettopp overgangsfasen fra behandling til å klare seg selv, kan være utfordrende for mange. Ikke alle har et nettverk som kan brukes som «støtdemper», og det er heller ikke alltid at frivillige eller hjelpetelefoner er det riktige valget.
  • De som trenger andre tilnærminger enn det som gis i det offentlige (f.eks. mer kroppsorienterte, følelsesorienterte og/eller kreative tilnærminger)

Oppsummering:

NFPT mener at forslaget medfører uakseptable negative konsekvenser for våre klienter, at det er i strid med myndighetens satsning på lavterskel psykisk helse, at det ikke møter intensjonen om å sikre kvalitet og seriøsitet og at det fører til en feilaktig oppfatning av alle alternative tjenester som useriøse.

Derfor mener vi at mva-fritaket for alternativ behandling bør beholdes inntil man finner en løsning som kompenserer for disse konsekvensene. Det skal ha kommet tydelig fram i vår uttalelse at psykosyntese psykoterapeuter har sin viktige og rettmessige plass i registeret med tilhørende momsfritak.

Hilsen Norsk Forening for psykosynteseterapeuter (NFPT)

v/ leder Anne Sloth Dieserud (med støtte fra NFIT)

Psykosyntese psykoterapeut

Kilder:

· Aftenposten (2020, 22. juni). Regjeringen vil innføre moms for alternativ behandling. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/awgP6O/regjeringen-vil-innfoere-moms-for-alternativ-behandling

· Alternativbehandlingsloven (2004). Lov om alternativ behandling av sykdom mv. (LOV-2003-06-27-64). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-27-64

· American Psychological Association (2003). The 2002 APA code of ethics, 2.01: boundaries of competence. Hentet 27/11-2007 fra: http://www.apa.org/ethics/code2002.html#2_01

· Folkehelseinstituttet (2018). Psykiske lidelser hos voksne. Kapittel i Folkehelseinstituttet: Folkehelserapporten. Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/

· Helsedirektoratet (2015a). Internasjonalt perspektiv på psykisk helse og helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser. (IS-2314). Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/internasjonalt-perspektiv-pa-psykisk-helse-og-helsetjenester-til-mennesker-med-psykiske-lidelser/

· Helsedirektoratet (2010b). Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne

· Hoel, T.L. (2020). Pasient- og brukerombudenes 10 anbefalinger. Hentet fra: https://erfaringskompetanse.no/nyheter/pasient-og-brukerombudenes-10-anbefalinger/?fbclid=IwAR3Hx1Sjyt_0hRJ9qGK2DuFE12reAccK4TxmvRD9XZF213q_8PrMj1gPgcg

· Holman, P.A. (2017, 15. august). Systemsvikt når hver tredje henviste pasient avvises. Dagens Medisin, kronikk og debatt. Hentet fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/08/15/systemsvikt-nar-hver-tredje-henviste-pasient-avvises/

· International Journal of Psychotherapy (2012), Special issue on Psychosynthesis, 16(2), 20-28.

· Kendall, P.C., Kipnis, D, & Otto-Salaj, L. (1992). When clients don’t progress. Cognitive Therapy and Research, 16, 269- 281.

· Kunnskapsdepartementet (2012). Utdanning for velferd. (Meld. St. 13 (2011-2012)). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-13-20112012/id672836/

· Merverdiavgiftsloven. (2009). Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) (LOV 2009-06-19-58). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-58

· Moland, A. & Hjorthen, I.R. (2018). NRK avdekker: Selvmord i psykiatrien. Hentet fra: https://www.nrk.no/selvmord-i-psykiatrien_-har-brutt-loven-i-91-av-200-saker-1.14295726

· NFP (1998). Vedtekter. Hentet fra https://nfpsykoterapi.no/vedtekter/

· Ose, S.O., Kaspersen, S.L., Ådnanes, E., Lassemo, E. & Kalseth, J. (2018). Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2018: årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene (SINTEF rapport 2018-01346). Hentet fra: https://www.lpp.no/wp-content/uploads/2019/02/Rapport-SINTEF-des-2018-kommunalt-psykisk-helse-og-rusarbeid.pdf

· Paulsen, C.T. (2020). Forslag til lovendring: flere kan bli avvist. Bladet for Psykisk helse. Hentet fra: https://psykiskhelse.no/bladet/2020/forslag-til-lovendring-0320?fbclid=lwAR3u31YNEmJaPKgRM1

· Rashidi, K. (2017). Jeg skulle gjerne henvist til en god samtale. Dagbladet, meninger, 4. sept. 2017. Hentet fra: https://www.dagbladet.no/kultur/jeg-skulle-gjerne-henvist-til-en-god-samtale/68590934

· Roksund, G. (2018). Bakerst i køen. Hentet fra: https://www.varden.no/magasin/bakerst-i-koen/

· Stiftelsen DAM (2020, 23. juni). Signerte kontrakt på 75 millioner kroner til helsefrivilligheten. Hentet fra: https://www.dam.no/2020/06/23/signerte-kontrakt-pa-75-millioner-kroner-til-helsefrivilligheten/

· Stortingsproposisjon nr. 63. (1999-2006). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999- 2006. Hentet 20/11-2007 fra: www. regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/Proposisjonar-og-meldingar/Stortingsproposisjonar/19971998/Stprp-nr- 63-1997-98-/1.html?id=201916

· Sjøberg, J. (2005). Hvorfor inkluderes egenterapi og selverfaring i psykoterapi-utdanningene i Norsk Forbund for Psykoterapi? I: Impuls, tidsskrift for psykologi. (Tema: Egenterapi & egenutvikling) 2 – 50 årg, s. 69-75. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet fra: http://www.integrativ-terapi.no/ekstra1/Egenterapi%20kroppsorientert%20trening%20og%20supervisjon/

· Sundquist, J. (2019). Hvor mye psykiske plager er for mye? Hentet fra: https://psykologisk.no/2019/11/hvor-mye-psykiske-plager-er-for-mye/

· Vatnøy, I. & Sjøberg, J. (2018, 28. nov): Helsetjenester utført av seriøse aktører bør fortsatt være unntatt moms. Dagbladet. (Tilsvar til oppslag i Dagbladet 17.november 2018: “Ja til moms på humbug”). Hentet fra: https://www.dagbladet.no/kultur/helsetjenester-hos-seriose-aktorer-bor-vaere-momsfritt/70500310 (PS: Bildet i innlegget ble ikke valgt av oss og representerer ikke psykoterapi ut fra Integrativ terapi)

· Wampold, B. (2001). The Great Psychotherapy Debate. New York: Lawrence Erlbaum.

· Wampold, B. E. & Imel, Z. E. (2015). The Great Psychotherapy Debate. The Evidence for What Makes Psychotherapy Work. New York: Routledge.

-------------------------------------------------

Profesjonsstudiet bestod av følgende kursenheter og timefordeling, regnet i undervisningstimer á 45 min:

Faglige temaseminarer:

- 500 timer. Inkl i dette er 95 timer undervisning i psykopatologi og relaterte emner

Terapeutisk metode og praksis:

- 173 timer

Klinisk praksis:

- min. 375 timer. Krav til klinisk praksis er minimum 300 kontakttimer med klienter, regnet i klokketimer

Klinisk veiledning:

- 400 timer

Studieveiledning:

- 135 timer

Oversikt over andre obligatoriske studieaktiviteter og studiekrav:

- Gruppeterapi: min 170 timer

- Gruppedynamikk: min 100 timer

- Egenterapi / individualtimer: min 100 klokketimer

- Kollokvie- og basisgrupper: min 160 timer