Høringssvar fra Behandler.no - HELHELTIG HELSE, Nettmagasin og portal

Dato: 02.08.2020

Behandler.no – HELHETLIG HELSE
Nettmagasin og portal



Høringsuttalelse fra Behandler.no
Forslag om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling


På bakgrunn av kunnskapen vi har om bruk av alternative behandlingsmetoder ønsker vi å uttrykke vår mening mot å fjerne momsfritaket på behandling som er underlagt Lov om alternativ behandling.

Behandler.no har en bred kontaktflate og har gjennom en årrekke vært i kontakt med både brukere av alternativ og komplementær behandling, utøvere, utøverorganisasjoner, skoler og kursarangører.

Behandler.no informerer om behandling, metoder, forskning, utdanning mv. og legger til rette for at brukere skal finne fram til behandlere og gjøre gode valg, med blant annet en egen behandlerliste, der hver utøver har profilside med opplysninger om sin bakgrunn, hvilke behandlingsmetoder som tilbys, registrering i offentlige i registre, samt annen relevant informasjon.


En kostnadsøkning for pasienter, som moms innebærer, kan faktisk føre til dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger. Våre politikere må lytte til pasientens erfaring og ta inn over seg hva slags behandling som ønskes.

De som bruker komplementær og alternativ behandling tar ansvar og medvirker til egen helse. Det har vist seg at sykefravær går ned, at kronisk syke holder seg i gang og at behandling kan erstatte skadelige medikamenter. Mange bruker også behandling utenom det offentlige helsesystemet og velger et alternativ til skolemedisin for å forebygge sykdom, problemer og plager.


I motsetning til offentlige helsetjenester som er subsidiert, må de som oppsøker alternativ behandling betale det hele selv. En innføring av moms betyr et tillegg i prisen på 25 prosent.

Nær 40 prosent av den norske befolkningen benytter alternative behandlingsmetoder. Et hovedtrekk i mange undersøkelser er at de som velger alternativ/komplementær behandling først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for. Når de ikke opplever å få hjelp ser de seg om etter alternativer.

Det kan være at de kontakter en akupunktør, ernæringsterapeut, osteopat, naprapat, homeopat, kunst- og uttrykksterapeut, gestaltterapeut, massør – eller annen metode som tilhører kategorien alternativ behandling.

>> Se behandlingsmetoder A-Å

Det viser seg at mange erfarer å få god hjelp. Dette fører til bedre helse og bedre livskvalitet. Folk kommer tilbake i arbeid og det i seg selv sparer samfunnet for store summer.

>> Dette vet vi om bruk av komplementær og alternativ behandling i Norge

Strider mot FN og WHO-strategi
I WHO-rapporten, «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023» kommer det fram at WHO vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang til alternativ behandling, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet. (Anm: ”Traditional Medicine” innebærer metoder som i Norge er kategorisert som alternativ behandling).

>> WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

Dessuten oppdaterte WHO sin klassifisering av sykdomsdiagnoser i 2020 og i den inngår Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, med blant annet akupunktur og massasje.

>> Komplementære metoder sidestilles med skolemedisin


Mange land har lange tradisjoner for bruk av komplementær og alternativ behandling og alternativ medisin og stadig flere land ser at ulike alternative behandlingsmetoder utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet. Det er stor etterspørsel av behandlere som tilbyr et alternativ til skolemedisin over hele verden.

I Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker alternativ behandling, en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA. Særlig ved kronisk sykdom er det mange som velger alternativ behandling omkring i verden. Muskel og skjelettsykdom trekkes frem som et eksempel på en pasientgruppe som ofte får hjelp av alternative behandlingsmetoder.

Sveits går foran
I Europa har vi pr. 2020 så mange som 160.000 utøvere av alternativ behandling, og dertil leger med tilleggutdannelse. Det er ulikt hvor godt tilbudet er integrert, men et eksempel på god tilgjengelighet er Sveits, der det i 2017 ble vedtatt å gi utvalgte behandlingsmetoder samme status og tilgjengelighet som konvensjonell medisin.

Homeopati, urtemedisin og akupunktur er blant behandlingsmetodene som nå er tilgjengelig på linje med skolemedisin, etter ønske fra befolkningen. En avstemning som ble gjort allerede i 2009 viste et klart flertall, da to tredeler av folket ga støtte til inkludering av alternativ behandling i helsetilbudet.

I perioden 2012-2017 pågikk en prøveordning, hvor man fikk dekket utgifter til de nevnte behandlingsmetodene på linje med annen medisinsk behandling. Et krav fra myndighetene var at det måtte fremlegges bevis for at de alternative behandlingsmetodene er egnet og er kostnadseffektive innen 2017. Dette er nå gjort og ordningen har trådt kraft.

>> Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud

Tar ansvar for egen helse
I Norge er det nå krefter som ønsker å gå i motsatt retning, og gjøre alternative behandlingsmetoder mindre tilgjengelig for brukeren. Pasienten som velger å bruke alternativ behandling betaler selv for å ivareta egen helse. Det er ikke rimelig at man skal betale moms i tillegg til kostnad av behandlingen, som man allerede selv dekker i sin helhet.

Dette fordyrer og kan gå utover tilbudet til dem som har helseutfordringer og som holder hjulene i gang ved hjelp av alternativ behandling. En kostnadsøkning kan faktisk føre til dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger.

Det har vist seg at alternativ behandling og behandling på tvers av skolemedisin og alternative/komplementære tilnærminger er det beste for pasienten. Det viser seg at de som får alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger. Bruken øker over hele verden og i Norge bør det istedenfor å kreve en avgift, legges til rette for at alternativ behandling er tilgjengelig for alle som ønsker det.

Lov om folkehelse
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Loven bygger på fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet, ifølge Regjeringen:

• Prinsippene om å utjevne sosiale helseforskjeller
• “Helse i alt vi gjør” (Health in All Policies)
• Bærekraftig utvikling
• Føre-var
• Medvirkning

Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. I dette arbeidet må det tas hensyn til folkets ønske om bruk av behandlingsmetoder. En stor andel av befolkningen medvirker til egen helse ved å oppsøke alternativ behandling.

Dersom Lov om folkehelse skal ivaretas må det være et system som legger til rette for valg av behandling, inkludert tilgjengelighet, økt fokus på forskning og momsfritak.

Moms på behandling vil føre til at færre vil ha anledning til å motta ønsket og nødvendig helsehjelp. Et helsevesen som tenker samarbeid og behandling på tvers av ulike tilnærminger har store fordeler for den enkelte og for samfunnet.


Vennlig hilsen
Unni Nordbrenden
Redaktør, Behandler.no


Referanser:

De som får komplementær og alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger

Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling

Berlevåg blant landets friskeste – stor bruk av alternativ behandling

Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Satser på medikamentfri smertebehandling

WHO sin rapport «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»:
Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle