Høringssvar fra Gillian Godtfredsen

Dato: 03.08.2020

HØRINGSSVAR – FORSLAG OM MERVERDIAVGIFTSPLIKT PÅ ALTERNATIV BEHANDLING, OG KOSMETISK KIRURGI OG KOSMETISK BEHANDLING

Undertegnede takker for muligheten til å uttale seg i nevnt sak.

Det oppleves at høringen bærer preg av hast tatt i betraktning sommerferien. Ifølge forvaltningsloven bør saken være så godt som mulig opplyst før mulig vedtak treffes. En dårlig og altfor rask utredning kan dekke over negative samfunnsmessige konsekvenser.

Jeg har noen bemerkninger til bruk av begreper i høringsnotatet. Jeg mener det er grunnleggende feil i språk hva angår helsefremmende behandlingsmetoder i Norge. Ordet ‘alternativ’ er begrensende, og burde erstattes med et eller flere mer passende og beskrivende ord som f.eks komplementær/supplerende/integrativ – ord som ikke antyder at noe er ‘altnernativ’ – ‘enten eller’ eller ‘istedenfor’ men heller ‘i tillegg til’. Alternativloven burde få nytt navn og Norge burde følge de samme linjer som Verdens Helseorganisasjon (WHO) på området.

WHO har forlengst sluttet å bruke begrepet ‘alternativ behandling’ og innført ord og utrykk som utrykker relevans for et område som fremmer helse. Inntil ca 10 år siden var betegnelsen Complementary and Alternative Medicine (CAM) benyttet av WHO. Dette ble erstattet først med Traditional & Complementary Medicine (TCM) og nå sist (for flere år siden) med Traditional, Complementary and Integrative Medicine (T&CM).

WHOs klare budskap er at komplementære tilbud, i tillegg til skolemedisinen, er en menneskerett. WHO har utarbeidet en global strategi for 2014-2023 som går ut på å støtte medlemslandene til å dra nytte av potensialet i Traditional, Complementary and Integrative Medicine (T&CM) og å fremme en trygg og effektiv bruk av ulike behandlingsmetoder. WHO oppfordrer til større samarbeid mellom sektorene, slik at samfunnsborgere får en reell selvbestemmelsesrett til å velge hvilken behandling som passer dem. Finansdepartementets høringsforslag går stikk i strid imot WHOs strategi og ønsker.

I høringsnotatet pekes det på at «Formålet med registeret for utøvere av alternativ behandling er et ønske om økt profesjonalisering, bedre ivaretakelse av forbrukerhensyn og pasientsikkerhet». Det rettes kritikk mot at det ikke foreligger offentlige fagkrav eller en offentlig godkjenning av utøvere, og det antydes også at enkelte utøvere registrerer seg kun med tanke på økonomisk vinning, men dette er en tolkning og det kan man ikke si med sikkerhet. Man har ikke pr i dag andre kriterier for mva-fritak enn registrering, og inntil man har jobbet mer med dette, bør man opprettholde mva-fritak.

I høringsnotatet har man lagt stor vekt på om tjenesten ytes innenfor eller utenfor helsevesenet, og om det ytes av autorisert helsepersonell. Man bør derfor også se nærmere på avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell, uten å favorisere helsepersonell som arbeider innenfor det offentlige, men også ta hensyn til de som jobber innen privatsektoren.

Bevilging av midler til uavhengig forskning på ‘alternative behandlinger’ er nærmest totalt fraværende i Norge. Større fokus på uanvhengige studier og forskning ville med stor sannsynlighet bringe flere behandlingsmetoder inn i kategorien ‘evidensbasert’ – og derved dokumentere profesjonalitet, forbrukerhensyn og pasientsikkerhet, pluss i større grad ta hensyn til lov om folkehelse og ha et system som bedre legger til rette for valg av behandling, inkludert tilgjengelighet, økt fokus på forskning og mva-fritak.

Behandlinger som ligger utenfor konvensjonell skolemedisin er kjære og velkomne behandlinger hos mange norske helsepersonell – og brukes personlig og profesjonelt. De ser og erfarer hvilke helsefremmende effekter behandlingene gir. Noen har til og med søkt midler, laget studier og fått behandlingene inni helseinstitusjoner.

Dersom plikten til å betale merverdiavgift blir iverksatt januar 2021, vil trolig mange utøvere av alternativ behandling måtte legge ned sin virksomhet. Dette er stikk i strid med WHO sin globale strategi. Samfunnsborgere ville fratas valg til å benytte verdifulle og effektive behandlinger for deres helse. En kostnadsøkning for klienter, som mva innebærer, kan faktisk føre til dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger. Forslaget må konsekvensvurderes i lys av mulige samfunnsøkonomiske, folkehelse-, arbeids- og velferdsmessige konsekvenser.

Undertegnede anbefaler staten å beholde mva-fritak for alle som yter helsefremmende arbeid som er medlem i godkjente fagorganisasjoner. Mennesker med helseutfordringer trenger valgfrihet og råd til å oppsøke ulike former for behandling. Det er de som til syvende og sist kan merke og evaluere effekten av de forskjellige helsefremmende behandlingsmetoder. Alle som har utdanning og medlemskap i fagorganisasjoner burde være likestilt – mva-fritt for både konvensjonell og alternativ behandling.

Gillian Godtfredsen