Høringssvar fra NHO

Dato: 03.08.2020

NHO viser til Finansdepartementets høringsnotat 22. juni 2020 med forslag om å innføre merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet.

NHO mener at det er positivt at det er foreslått endringer som kan skape større grad av likebehandling mellom tjenester som er knyttet til kosmetisk behandling, slik at det avgjørende for om det oppstår avgiftsplikt er arten av tjenesten, og ikke hvem som tilbyr den. NHO mener også at det kan være grunnlag for å vurdere om noen typer alternativ behandling fortsatt bør være unntatt avgift.

NHOs vurdering

Etter det gjeldende regelverket er helsetjenester og alternativ behandling unntatt merverdiavgift. Finansdepartementet foreslår å endre regelverket, slik at alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet blir merverdiavgiftspliktig.

Det er flere problemer knyttet til regelverket slik det er i dag. Ett av problemene er at enkelte tjenester som regnes som skjønnshetspleie, og dermed i utgangspunktet er avgiftspliktige, er unntatte som helsetjenester om de utføres av autorisert personell. De foreslåtte endringene skaper et klarere skille mellom avgiftspliktige og unntatte tjenester ved at kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet blir avgiftspliktig, og NHO mener at dette er positivt. Nøytralitet er et viktig element i merverdiavgiftssystemet. Det tilsier blant annet at samme type tjeneste skal behandles på samme måte uavhengig av hvem som omsetter tjenesten.

All alternativ behandling som oppfyller kravene som følger av merverdiavgiftsloven § 3-3 er i dag unntatt merverdiavgift. Tjenestene er unntatte om de ytes av autorisert helsepersonell eller utøveren er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling. Forslaget til endringer innebærer at utgangspunktet vil være at alternativ behandling er avgiftspliktig.

NHO ser at det er problemer ved dagens regelverk, blant annet ved at unntaket er knyttet til registeret for utøvere av alternativ behandling og at unntaket omfatter mange ulike grupper. Samtidig kan det være grunnlag for å vurdere om noen typer alternativ behandling fortsatt bør være unntatt, f.eks. ved at det utarbeides en klarere og mer avgrenset definisjon av hva som skal regnes som unntatt alternativ behandling eller en positiv opplisting av typer behandling som skal være unntatte.

Hvis den foreslåtte endringen for alternativ behandling gjennomføres, vil merverdiavgiftsplikten i noen tilfeller bero på hvem som utfører tjenesten. Det er foreslått at det innføres et unntak for alternativ behandling når den utføres som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige. NHO ser at dette skaper fleksibilitet i regelverket og en avgrensning som i de fleste tilfeller vil være enkel å praktisere. Samtidig skaper det noe forskjellsbehandling, ved at alternativ behandling blir unntatt i utvalgte tilfeller. Dette kan avhjelpes noe ved et eventuelt begrenset merverdiavgiftsunntak for alternativ behandling som nevnt over.