Høringssvar fra Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Oslo kommunes høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Dato: 03.10.2018

Svartype: Med merknad

Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid avgir på delegert myndighet følgende høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag:

 

1. Innledning:

 

Likestillings- og diskrimineringsloven stadfester en plikt til aktivt likestillingsarbeid (aktivitetsplikt) for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere. Oslo kommune er enig i at det ikke er tilstrekkelig med et diskrimineringsvern kun for enkeltindividet for å oppnå reell likestilling. Det er fortsatt viktig å anerkjenne samfunnsskapte barrierer og strukturelle forhold som bidrar til diskriminering.

 

Oslo kommune mener imidlertid det er nødvendig at kravene til den strukturerte innsatsen fortsatt er fleksible. Oslo kommunes rolle som arbeidsgiver og offentlig myndighetsutøver/tjenesteyter er omfattende og det er nødvendig at arbeidet kan tilpasses ulike virksomheter og ulike utfordringer. Slik vi ser det er dette viktig for å hindre unødig ressursbruk og byråkrati, og for å hindre at det blir gjort omfattende og regulert innsats uten at denne bidrar til å oppnå formålet.

2. Offentlige myndigheter - likeverdige tjenester

Til forslaget til endret § 24 Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt

 

I forslaget til endret § 24 videreføres og konkretiseres plikten for offentlige virksomheter til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å kartlegge tilstand og utfordringer når det gjelder barrierer for likestilling og mangfold. Myndighetene skal påse og sikre at tjenesteyting er likeverdig og likestillings- og mangfoldsperspektivet skal være en integrert del av all myndighetsutøvelse og tjenesteyting.

Oslo kommune støtter forslaget om at kommunens arbeid for likestilling og mangfold inngår som en del av virksomhetenes samfunnsansvar. En slik samfunnsansvarsmodell synes å bidra sterkest til å oppnå formålet med å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Dette perspektivet er for Oslo kommunes del forankret i Kommuneplan for Oslo 2018 «Vår by, vår framtid - en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle». Samfunnsansvarsmodellen innebærer at aktivitets- og redegjørelsespliktene skal forstås som en del av ulike samfunnsaktørers bidrag til et bærekraftig samfunn.

I forslaget til endret § 24 presiseres også offentlige myndigheters redegjørelsesplikt nærmere.

Kommunen skal bl.a. redegjøre for hva de gjør for å integrere hensynet til likestilling i sitt arbeid, i sin daglige drift og overfor sine interessenter og samarbeidspartnere, og redegjøre for hvordan de arbeider med å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling til handling. Redegjørelsen skal offentligjøres i årsbudsjett eller årsberetning. Oslo kommune støtter dette forslaget.

I beskrivelsen av samfunnsansvarsmodellen er det videre sagt at kommunen skal følge en nærmere presisert arbeidsmetode.

Oslo kommunes vurdering er at vi langt på vei oppfyller aktivitets- og redegjørelsesplikten, slik denne er beskrevet i endringsforslaget. Det vises her til bystyresaker om mangfold, handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, prinsipper for universell utforming og planerer for personer med funksjonsnedsettelse[i]. Bystyre og byråd har klart formulerte forventninger til likestilling og mangfold. Kommunen har standarder for likeverdige tjenester, omsetter standarden til handling gjennom opplæringstiltak og guiden for likeverdige tjenester og gjør standarden kjent gjennom tilskuddsordninger og anskaffelsesreglement.

Oslo kommune mener det likevel er viktig å være forsiktig med å lovbestemme konkrete arbeidsmetoder for å nå formålet til likestillings- og diskrimineringsloven. Fleksibilitet er viktig for å kunne iverksette relevante tiltak.

Erfaringen fra kommunens arbeid med likeverdige tjenester er nettopp at utfordringene for den enkelte tjeneste varierer. Det gjør også sammensetningen av diskrimineringen, og hvordan ulike grunnlag, som kjønn, etnisitet, seksuell legning og funksjonsnedsettelser, slår ut. I kommunens tilnærming understrekes det derfor at det gis stort handlingsrom for lokale løsninger og tilpasninger etter virksomhetens behov. Oppfølgingen er i forlengelsen av dette basert på dialog, hvor målet er involvering, gjensidig læring og faglig refleksjon.

3. Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt

Til forslaget til endret § 26 Arbeidsgivers aktivitetsplikt

I forslaget til endret § 26 om arbeidsgivers aktivitetsplikt foreslås det i første ledd første punktum en presisering som innebærer at arbeidsgiver ved utførelsen av pliktene etter denne paragrafen skal rette oppmerksomheten mot sammensatt diskriminering. Det foreslås videre en presisering i første ledd andre punktum som innebærer at seksuell trakassering nevnes uttrykkelig blant de temaene arbeidsgiver skal jobbe med.

Oslo kommune er positiv til at arbeidsgivere skal rette oppmerksomheten mot sammensatte former for diskriminering. Forslaget sikrer blant annet en harmonisering av lovteksten i § 6, og er en mer helhetlig tilnærming til diskrimineringsgrunnlagene som kan opptre i sammensatte former.

Oslo kommune er positiv til at aktivitetsplikten tydeliggjøres til å omfatte forebygging av seksuell trakassering.

Departementet foreslår at arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter skal pålegges en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn, kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid og forebygge kjønnsrelatert vold etter den konkrete arbeidsmetoden som fremgår av § 26 annet ledd.

Når det gjelder å pålegge spesifikke plikter i den lovbestemte arbeidsmetoden etter § 26 annet ledd, mener Oslo kommune at dette ikke ivaretar den fleksibilitet som arbeidet og området krever. En oppregning av spesifikke plikter kan oppfattes som uttømmende vilkår for oppfyllelsen av aktivitetsplikten. I praksis kan dette medføre at arbeidsgivere retter oppmerksomheten mot de foreslåtte kartleggingene fremfor å identifisere egne risikoområder.

Oslo kommune mener arbeidsmetoden bør ivareta en fleksibilitet som sikrer at arbeidsgivere i samarbeid med de ansattes representanter kan iverksette relevante og hensiktsmessige tiltak som er tilpasset virksomhetens egenart. Oslo kommune er opptatt av at aktivt mangfold- og likestillingsarbeid er en naturlig og dynamisk del av personalpolitikken og et virkemiddel for å være en inkluderende, attraktiv arbeidsgiver som bidrar til et optimalt tjenestetilbud.

Oslo kommune foreslår at plikten til å forebygge kjønnsrelatert vold under bokstav c) flyttes til første ledd i § 26, etter seksuell trakassering, slik at ordlyden blir «(…),herunder seksuell trakassering og kjønnsrelatert vold», da disse to temaene er beslektet, og det virker lite hensiktsmessig å trekke frem kjønnsrelatert vold i bokstav c.

Til forslaget til endret § 26a Arbeidsgivers redegjørelsesplikt

I forslaget til endret § 26a foreslås det nye regler om redegjørelsesplikten til arbeidsgivere. Departementet foreslår å innta en bestemmelse i første ledd første punktum om at arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter skal redegjøre for den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten og for deres arbeid med å oppfylle aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26.

Departementet foreslår at redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller annet offentlig tilgjengelig dokument.

Oslo kommune støtter forslaget.

Det foreslås i § 26a tredje ledd en bestemmelse om håndtering av eventuelle personopplysninger i likestillingsredegjørelsen. Oslo kommune stiller spørsmålstegn ved utformingen av bestemmelsen. Vi viser særlig til at behandling av personopplysninger er regulert i personopplysningsloven, og at taushetsplikt og innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter er regulert i forvaltningsloven og offentleglova. Forholdet mellom disse lovene og forslaget her er noe uklart. For eksempel gjelder unntaket fra offentlighet i forslaget «personopplysninger», mens det i offentleglova § 13 vises til forvaltningsloven § 13 og det snevrere begrepet «noens personlige forhold».

4. Til forslaget om endringer i diskrimineringsombudsloven. Diskrimineringsombudsloven § 5 Ombudets oppgaver

 

Departementet foreslår innført et nytt fjerde ledd i § 5 Ombudets oppgaver.

Oslo kommune støtter forslaget om at veilednings- og kontrollfunksjonen slås sammen og at disse oppgavene tillegges Likestillings- og diskrimineringsombudet. Oslo kommune støtter forslaget om at kontrollen av aktivitets- og redegjørelsesplikten bør bygge på et samarbeid mellom kontrollmyndigheten og virksomheten.

5. Særskilt om høringsinnspill fra Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold, Oslo kommune (RKS) 

RKS ønsker å understreke at aktivitets- og redegjørelsesplikten må forstås som å skulle dekke alle diskrimineringsgrunnlagene, ikke bare likestilling mellom kjønnene. Dette er etter RKS oppfatning ikke tydelig nok i departementets høringsnotat, og RKS er bekymret for at forslaget vil oppfattes og forstås som kjønnslikestilling eller likestilling kun mellom etniske minoritetsgrupper.

RKS mener forslaget til ny ordlyd i § 24 bør være mer konkret og tilpasset offentlige myndigheters oppgaver. Det må gå klarere frem av lovteksten at plikten til å kartlegge likestillingsutfordringer gjelder alle diskrimineringsgrunnlag. Så langt som mulig burde dette også gjelde arbeidsgiveres plikt til å kartlegge den faktiske situasjon for rekruttering, lønn og karriereutvikling.

RKS ønsker også at loven i større grad synliggjør flerdimensjonal diskriminering når kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsnedsettelse eller andre minoritetsmarkører som dekkes av lovverket virker sammen.

RKS foreslår at bestemmelsen, i tillegg til å nevne alle diskrimineringsgrunnlagene, også konkretiserer aktivitetsplikten ved å vise til behovet for kompetanseøkning om de ulike diskrimineringsgrunnlagene og flerdimensjonal diskriminering hos offentlige myndigheter.

RKS mener at lovverket i større grad bør gi vern mot slik diskriminering, og at særlig offentlige myndigheter bør ha et større ansvar for å motvirke dette.

 

Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid, 01.10.2018

Svein Lyngroth

kommunaldirektør

 

[i] Bystyresak 129/13 Mangfoldets muligheter - Om OXLO, Oslo Extra Large

Bystyresak 192/15 Stolte Oslo – Handlingsplan for likeverd og frihet, uavhengig av kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering

Bystyresak 62/18 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Bystyresak 158/14 Felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune