Høringssvar fra Politidirektoratet

Høringssvar til høring om styrket aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsområdet

Dato: 05.10.2018

Svartype: Med merknad

Høring - Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet

Det vises til brev av 3. juli 2018 fra Barne- og likestillingsdepartementet der Politidirektoratet blir bedt om å gi eventuelle innspill til forslag om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet innen 5. oktober 2018. Høringen er også forelagt politidistrikter og særorgan. Innledningsvis vil Politidirektoratet bemerke at det er positivt med tiltak som iverksettes for å styrke det strukturelle arbeidet med likestilling og mangfold.

Barne- og likestillingsdepartementet har i høringsnotatet skissert tre ulike modeller for å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten:

  • Modell 1 - Likestillingsarbeid som en del av virksomhetens samfunnsansvar
  • Modell 2 - Likestillingsarbeid som en del av HMS-arbeidet
  • Modell 3 - Likestillingsutvalg i virksomheter

Politidirektoratets vurdering av de foreslåtte modellene

Politidirektoratets vurderer modell 2 og 3 som minst hensiktsmessige. Aktivitetsplikter knyttet til temaer som lønnsvilkår, rekruttering, ufrivillig deltid hører ikke først og fremst til virksomhetens HMS-arbeid. Disse temaene vil i offentlige virksomheter være ivaretatt i form av ansettelsesråd og i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene (IDF). Virksomheter er organisert ulikt og modellen som velges bør kunne anvendes uavhengig av dette. Delegering av oppgavene til et underutvalg vil i praksis være tilnærmet lik organiseringen i modell 3, med unntak av det i modell 2 føres tilsyn fra Arbeidstilsynet. Modell 2 kan også medføre en viss risiko for at HMS-arbeid og likestillingsarbeid kan komme i konkurranse med hverandre kapasitetsmessig. Modell 3 vil i tillegg kunne kreve en del ressurser da formålet bl.a. er at likestillingsutvalget skal drive kontinuerlig forbedring i virksomhetenes likestillingsarbeid.

I modell 1, Samfunnsansvarsmodellen, er det en erkjennelse av at virksomheter er en integrert del av det samfunnet de opererer i og arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering løftes opp som en viktig del av virksomhetens arbeid. I dette forslaget trekkes private virksomheter av en viss størrelse med slik at forskjellene i krav mellom offentlige og private virksomheter reduseres. Dette vil styrke arbeidet og kompetansen knyttet til likestilling i arbeidslivet generelt. Man vil videre kunne få bedre dynamikk i utviklingen gjennom ulike erfaringsgrunnlag og felles kompetansetiltak.

Politidirektoratet gir sin tilslutning til Barne- og likestillingsdepartementets synspunkt om at en vesentlig fordel med modell 1, sammenlignet med de andre modellene, er fleksibiliteten for arbeidsgivere. De organisatoriske rammene for likestillingsarbeidet gir rom for lokale løsninger og tilpasninger etter virksomhetens behov. Modell 1 oppleves derfor som mer hensiktsmessig og mer dynamisk enn de to andre modellene.

Angående styrket aktivitetsplikt for arbeidsgivere

Det er positivt at departementet ønsker å konkretisere aktivitetsplikten for arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og arbeidsgivere i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Politidirektoratet vil likevel knytte noen kommentarer til arbeidsgivers plikt til å gjennomføre en kjønnsfordelt lønnskartlegging og dokumentere denne. Formålet med forslaget er å beregne gjennomsnittslønn av likt arbeid eller arbeid av lik verdi fordelt etter kjønn. Departementet fremhever at dette kan gjøres uten at det er behov for "kompliserte sannsynlighetsteoretiske regnestykker".

Politidirektoratets syn på dette er at å kartlegge lønnsforskjeller utelukkende basert på kjønn er komplekst, og det er viktig å være oppmerksom på at andre variabler enn kjønn kan spille inn i det enkelte tilfelle samt på virksomhetsnivå – erfaring er et eksempel på et slikt parameter. Videre er det ikke enkelt å definere likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Fordeling etter for eksempel stillingskoder vil ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde da koder brukes ulikt mellom etatene og internt i store etater med mange driftsenheter.

Politidirektoratet tar allerede ut mye statistikk basert på kjønn. Dette brukes for å øke bevisstheten og eventuelt se nærmere på eventuelle forskjeller som fremkommer. Vi er også av den oppfatning at det gjøres i de fleste offentlige virksomheter. Vi er derfor usikre på effekten av et slikt tiltak og det er viktig at eventuelle modeller for å kartlegge lønnsforskjeller basert på kjønn ikke bør være for detaljerte.

Politidirektoratet er positive til kartleggingen av deltidsansatte som ønsker og kan arbeide i høyere stillingsprosent. Dette er et konkret forslag som vil la seg gjennomføre i praksis og hvor det kan oppnås tydelige svar som det kan arbeides videre med i den enkelte virksomhet. Det er imidlertid viktig at den gis rom for at den enkelte virksomhet bestemmer hyppigheten av kartleggingen og måten dette skal gjøres på.

Angående styrket redegjørelsesplikt for arbeidsgivere

Politidirektoratet mener det er naturlig at arbeidsgivers aktivitetsplikt knyttes opp mot en redegjørelsesplikt slik som foreslått i likestillings og diskrimineringsloven § 26a. Utfordringen vil kunne knytte seg til forventningen til og omfanget av redegjørelsen. For å lykkes med intensjonen om styrket aktivitetsplikt, mener Politidirektoratet at det ikke bør legges opp til et krevende rapporteringsregime for den enkelte virksomhet, men at rammene for aktivitetsplikten og rapporteringsplikten gir virksomhetene fleksibilitet til å finne løsninger som passer for dem.

Om Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle

Politidirektoratet støtter at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) får ansvar for veiledning og kontroll av aktivitets- og redegjørelsesplikten, som ivaretas gjennom LDO sin uavhengige stilling ved også å ivareta internasjonale standarder for overvåkning av menneskerettigheter. Forslaget bidrar til en helhetlig oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten med en løsningsorientert tilnærming til kontroll med fokus på læring, dialog og utvikling. Man vil med LDO i denne rollen få en god utnyttelse av LDO sin betydelige kompetanse og erfaring på området.

 

Med vennlig hilsen

Kjersti Jørgensen                      Monica Tara Kiil   Seksjonssjef                                Seniorrådgiver