Høringssvar fra Antirasistisk Senter

Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Dato: 05.10.2018

Svartype: Med merknad

Vi viser til Barne- og likestillingsdepartementets høringsbrev og -notat av 3. juli 2018, om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, og takker for anledningen til å komme med innspill til forslaget til styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et viktig proaktivt verktøy, og Antirasistisk Senter er derfor positiv til at plikten gjeninnføres i praksis, og i hovedsak også positive til modellen som foreslås av departementet.

Vi er sammen med nedenstående organisasjoner samstemte om flere merknader til høringen.

  • FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
  • Krisesentersekretariatet
  • Menneskerettsalliansen
  • Mental Helse Norge
  • MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
  • Norges Handikapforbund (NHF)
  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
  • Reform – ressurssenter for menn
  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
  • Samisk KvinneForum – Sami Nisson Forum
  • Stiftelsen Alternativ til vold
  • Stiftelsen Stopp diskrimineringen
  • Unge funksjonshemmede

 

Forslaget gjelder alle grunnlag:     

Vi mener det må gå klarere frem av lovteksten at plikten til å kartlegge likestillingsutfordringer gjelder alle diskrimineringsgrunnlagene. For å tydeliggjøre dette mener vi at alle diskrimineringsgrunnlagene også må nevnes i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24 og 24a, slik det er blitt gjort i § 26 første ledd.

Ytterligere konkretisering:

Vi er positive til at offentlige myndigheters aktivitetsplikt konkretiseres og at offentlige myndigheter får en redegjørelsesplikt. Vi mener imidlertid at den foreslåtte teksten i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 kunne blitt mer konkret og tilpasset offentlige myndigheters oppgaver. Det bør derfor vurderes om arbeidsmetoden med fire trinn i lovens § 26 andre ledd også bør tas inn i § 24.

I tillegg ville det være hensiktsmessig om det presiseres at plikten gjelder all virksomhet til offentlige myndigheter. Fordi bestemmelsen vil måtte få en noe generell utforming for å dekke alle offentlige myndigheter, mener vi plikten må utdypes i den kommende proposisjonen om bestemmelsene samt i forskrift og/eller rundskriv. Dette vil gjøre det enklere for myndighetene å etterleve pliktene sine, og for ombudet å føre kontroll.

Kompetanse til å håndheve:          

Vi er av den oppfatning at det er nødvendig at Diskrimineringsnemnda gis kompetanse til å håndheve bestemmelsen om arbeidsgivers redegjørelsesplikt. Det vil være nyttig med slik kompetanse i situasjoner der Likestillings- og diskrimineringsombudets tilsyns- og veiledningsarbeid ikke følges opp av arbeidsgivere.

Behov for tilstrekkelige ressurser: 

Det er positivt at departementet ser at Likestillings- og diskrimineringsombudet må tilføres mer ressurser for å kunne utføre oppgavene som foreslås. Vi er imidlertid av den oppfatning at det vil være nødvendig med mer enn det som foreslås for at dette arbeidet skal kunne gjøres på en god og systematisk måte.

 

Antirasistisk Senters innstilling

Valg av modell:

Vi vil i hovedsak støtte modell 1 – Samfunnsansvarsmodellen, forutsatt at det stilles krav til god rapportering, og at dette følges opp.

Det er usikkert om denne modellen vil gi et løpende, daglig arbeid med likestilling og mot diskriminering. Vi vil derfor foreslå at bedrifter skal ha likestillingsutvalg med tydelig kobling til institusjonens ledelse.

Aktivitetsplikten må omfatte flere

Et mangfoldig og ikke-diskriminerende arbeidsliv er ikke bare et samfunnsansvar, det er også fordelaktig for den enkelte bedrift, og det er et menneskerettighetsspørsmål.

Vi mener at den lovbestemte arbeidsmetoden i § 26 andre ledd må gjelde private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, uavhengig av at en av partene krever dette. De fleste virksomheter har færre enn 50 ansatte.

Styrking av veiledning og kunnskapsbase

Aktiv veiledning fra myndighetenes side er viktig. Derfor er en kraftig styrking av Likestillingsombudet viktig.

Kunnskap er nødvendig. Vi vil derfor oppfordre myndighetene til å fremme kunnskapsinnhenting, erfarings- og forskningsbasert, som kan fremskaffe faktagrunnlag for diskusjon og løsninger knyttet til relevant problematikk på området.

Effekten av pliktene på likestilling og ikke-diskriminering bør underlegges en konsekvensanalyse, slik at effekten blir dokumentert – og dersom ingen effekt kan spores, eller er for dårlig, så må andre virkemidler utvikles og tas i bruk.

 

Vennlig hilsen

Rune Berglund Steen                         
leder                                      

Mari K. Linløkken
nestleder