Høringssvar fra Telenor Norge AS

Høringssvar fra Telenor

Dato: 11.03.2016

Svartype: Med merknad

 

 

 

Samferdselsdepartementet

 

Postboks 8010 Dep

 

0030 Oslo

Vår dato

Vår referanse

10.03.2016

 

 

 

Deres dato

Deres referanse

01.02.2016

15/3591

 

Vår saksbehandler

Lars Christian Nordvik Berg

 

HØRINGSSVAR – forslag til endringer i lov og forskrift om elektronisk kommunikasjon

 

Telenor viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 01.02.2016, med ref 15/3591.

 

Vi sier oss enig med Samferdselsdepartementet i at det er behov for enkelte justeringer og endringer i ekomloven og ekomforskriften som følge av den tekniske og markedsmessige utvikling og hilser velkommen presiseringer basert på erfaringer fra tiden som har gått siden forrige lovgjennomgang.

 

Som det fremgår av høringsdokumentene og vil fremgå av Telenors høringssvar, har departementet tatt opp en rekke saker av svært ulik karakter og vesentlighet for Telenor. Endringsforslag som synes enkle og tilforlatelige, kan være svært kompliserte ogkan ha betydelige implikasjoner eller være mer omfattende enn det som legges til grunn. Enkelte av forslagene synes utilstrekkelig utredet og noen tiltak fremstår som uklare og ikke forholdsmessige. Telenor finner således den svært korte høringsfristen uheldig.

 

Den stadig hardere konkurransen i markedet for elektronisk kommunikasjon er ikke behandlet eller nevnt. Vi savner i denne sammenheng Samferdselsdepartementets beskrivelse av den forventede utvikling fra sektorspesifikk ekomregulering frem mot overføring av ansvar og oppgaver forbundet med overvåking av konkurransen til konkurransemyndighetene.

 

Telenor etterlyser departementets avklaringer og presiseringer ifht en rekke av forslagene; nærmere bestemt ifht ekomlovens § 2-7 (1), § 6-5 og § 10-6 og ekomforskriftens § 2-7, § 5-3 (1), 1 og § 10-6.

 

Vi følger departementets oppfordring og foreslår ny lov-/forskriftstekst ifht en rekke bestemmelser; nærmere bestemt ifht ekomlovens § 2-6, ny § 2-7 (2) og (3), § 2-16 og § 4-9a og ekomforskriftens § 1-12, § 3-6 (5) og § 6-2a (2) i f.

 

Vi vil også anbefale at departementet stryker eller unnlater å innføre enkelte endringsforslag; nærmere bestemt ifht ekomlovens § 3-4, § 4-10, § 10-8 og § 10-12 og ekomforskriftens § 3-5 i f, § 3-6 (2) og (7) og § 5a-4. Ekomloven § 12-1 og BEREC er kommentert særskilt.

 

 

Detaljerte merknader til de enkelte bestemmelsene / endringsforslagene;

Del I Forslag til endringer i ekomloven

 

AD Ekomloven § 1-5 nr. 9

 

Telenor noterer seg at departementet, ønsker å bringe definisjonen av radioutstyr i samsvar med definisjonen i Radioutstyrsdirektivet. Det er vist til Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2014/53/EU (Radioutstyrsdirektivet) om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om markedsføring av radioutstyr opphever direktiv 1999/5/EF.

 

Telenor har ingen spesielle merknader til endringen.

 

 

AD Ekomloven § 1-5 nr. 17

 

Telenor har ingen spesielle merknader.

 

 

AD Ekomloven § 2-6 første, tredje og femte ledd

 

Vi vil innledningsvis understreke at Telenor i utgangspunktet er positiv til innføring av eCall i Norge, i tråd med Europaparlamentets- og rådsbeslutning (EU) nr. 585/2014. Vi er innforstått med at tjenesten må være operativ senest fra det tidspunkt nye kjøretøy typegodkjent etter 1. mars 2018 ruller ut på vegene. Vi vil bemerke at Telenors nett allerede skal være tilrettelagt fra leverandør for å støtte eCall iht. relevante standarder. Når nødetatene er klare, vil man kunne få testet dette.

 

Telenor stiller seg imidlertid kritisk til enkelte formuleringer og/eller presiseringer som departementet foreslår i revidert lov og forskrift om eCall, ettersom disse etter Telenors vurdering synes å gå utover det EU-kravene legger opp til i sin standardiserte løsning.

 

 

Tilsvarende tjeneste

Det fremstår uklart for oss hva departementet mener med «eller tilsvarende tjeneste». Denne formuleringen reiser tvil om norske myndigheter ser for seg å implementere andre løsninger enn den standard som legges til grunn i Europa for øvrig. Begrepet skaper uforutsigbarhet både for ekombransjen, bilbransjen og utstyrsprodusentene. Telenor står fast på at Norge må følge den felles Europeiske standarden for eCall-tjenesten, noe som etter vår oppfatning vil være avgjørende for at tjenesten skal fungere på tvers av landegrenser og uavhengig av hvor i Europa kjøretøyet er registrert. Vi legger til grunn at tjenesten i tillegg til norskregistrerte biler innenfor Norges grenser, også skal fungere i Norge for gjestende biler fra andre europeiske land, og for norske bilister i utlandet.

 

Å åpne opp for særnorske løsninger vil skape uforutsigbarhet, øke kompleksiteten i alle ledd, være kostnadsdrivende og ødeleggende for en uavhengighet det legges opp til på tvers av landegrenser. Å holde implementerte løsninger innenfor internasjonale standarder, må gå klart frem av lovforslaget.

 

Sluttbruker og opprinnelsesmarkering

Kravet om å levere «telefonnummer, sluttbrukers navn og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop» leveres i dag, men kun for Telenors egne kunder. Vi gjør oppmerksom på, at vi ikke kan gi annet enn A-nummer og posisjoneringsdata ifbm eCall, for andres abonnenter. I den forbindelse er det naturlig å presisere begrepet «sluttbruker» ifht. både vanlige anrop til nødetater og ifm. eCall. Slik vi forstår den foreslåtte ordningen, så vil simkortene kunne være utstedt av bilprodusent/distributør e.l. og dermed uten navn på sluttbruker registrert i tilbydernes system. Videre er ikke den som kjører bilen nødvendigvis den samme som står som eier av abonnementet (leiebiler, biler ifm arbeid, biler som deles av en familie, car sharing etc.).

 

Nødsentralene har gjennom eCall standardene mulighet til å få overført over talekanalen opplysninger om kjøretøyet, såkalt Minimum Set of Data (MSD). Etter det vi forstår, er dette informasjon som går direkte mellom IVS (kjøretøyet) og PSAP (nødsentralene) når nødsamtalen er satt opp og via talekanalen. Telenors ansvar er etter dette, å sette opp talekanalen. Kravet om at tilbyderne skal «sikre at … overføres» må forståes med disse klare begrensningene. Siden tilbyderne uansett setter opp taleforbindelse, synes dette «kravet», overflødig.

 

… eller tilsvarende tjeneste overføres for alle anrop til nødetatene.

Etter Telenors oppfatning, må departementet velge hvilken nødetat som skal være mottaker av alle eCall anrop. Dette er i tråd med de internasjonale standardene for eCall. Teoretisk sett, er det teknisk mulig å skille mellom automatisk genererte og manuelle anrop – og sende disse til respektive valgte nødetater.

 

Dagens eCall løsning forutsetter i følge samferdselsdepartementes hørigsbrev bruk av 2G og 3G nettet. Vi antar at en mengde kjøretøy de kommende årene, vil bli utstyrt med eCall utstyr som kun støtter 2G og 3G. Disse kjøretøyene antas å ha en levetid på 15-25 år. Som påpekt i fagpressen og fremholdt i telekombransjen, antas 3G nedlagt i 2020 og 2G i 2025. Etter at 2G og 3G er faset ut, vil ikke dette utstyret lenger fungere. Man er avhengig av utstyret oppgraderes til 4G med støtte for Voice over LTE (VoLTE). Det bør fremgår klart av ekomloven med forskrifter hvem som er ansvarlig for valg av / eierskap til utstyr, montering, vedlikehold, utskiftning, tegning av abonnement og kostnadsdekning for anskaffelse, montering, vedlikehold og utskiftning av eCall utstyr i bilene.

 

Vi forutsetter at kommende regelverk ikke vil være til hinder for fremtidige teknologiskifter i nettet. En situasjon som skulle innebære at gammel teknologi må opprettholdes utover forventet levetid på grunn av en e-Call-tjeneste som er spesifisert for teknologier som etter hvert fases ut, er ikke akseptabelt. Ansvaret for eventuell tilpasning/utskifting av brukerutstyr i en slik situasjon må fullt ut være bileiers ansvar.

 

 

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-6 Anrop til nødmeldingstjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop

 

Vi foreslår i stedet for alle de foreslåtte endringene; «Tilbyders plikt omfatter også eCall. De nærmere regler om eCall er fastsatt i forskrift og er basert på internasjonale standarder.»

 

Videre foreslår vi at «eCall-tjeneste er et system for automatisk eller manuell varsling av trafikkulykker fra kjøretøy til en alarmsentral.» flyttes til § 1-5 sammen med de andre definisjonene.

 

 

 

AD Ekomloven § 2-7 første, annet og tredje ledd

Første ledd: «Tilbyder skal gjennomføre…»

Det fremstår som uklart hvordan § 2-7 (1) skal fortolkes og operasjonaliseres for tilbyderne, og Telenor anbefaler derfor at teksten omformuleres og tydeliggjøres.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-7 Vern av kommunikasjon og data, første ledd

 

En klargjøring av lovteksten er ønskelig.

 

Nytt annet ledd: «Tilbyder skal uten ugrunnet opphold og senest innen 24 timer varsle abonnent eller bruker dersom det foreligger:».

Tidsfristen er, etter det vi forstår, hentet fra REGULATION (EU) No 611/2013, av 24 juni 2013. I Article 2-2 settes tidsfristen til 24 timer for varsling til «kompetente myndigheter». Samtidig heter det i Article 3-3 at varsling til bruker / abonnent skal skje uten unødvendig forsinkelse, men uten at det settes en definert tid. Videre at varslingen ikke skal være avhengig av varslingen til «kompetente myndigheter», men at den altså skal være en selvstendig varsling.

 

Denne tidsfristen for varsling til bruker / abonnent på 24 timer, er ikke hensiktsmessig blant annet fordi:

  1. Harmonisering[1][2] med varslingsregime i GDPR[3]: I den kommende EU-forordningen om behandling av personopplysninger (GDPR) , og til den registrerte uten unødvendige forsinkelser («…without undue delay»), er kravet til varsling av myndighetene, at dette skal skje innen 72 timer.
  2. Operasjonelle hensyn: Direkte varsling til bruker / kunde / abonnent innen 24 timer ved en alvorlig sikkerhetshendelse, vil ikke alltid være praktisk mulig.[4]

 

Prinsipielt er Telenor av den oppfatning at formuleringen «…og senest innen 24 timer …» helt bør strykes, men har forståelse for myndighetenes ønske om varsel uten unødvendige forsinkelser også til abonnentene.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-7 Vern av kommunikasjon og data, NYTT annet ledd

 

Telenor anbefaler formuleringen «… og senest innen 24 72 timer …».

 

Nytt annet ledd, nr 1. «Særlig risiko for brudd på sikkerheten …».

I kommentarene til forslaget legges dette ut som et forsøk på å klargjøre at varslingsplikten kan utløses forutfor at et sikkerhetsbrudd inntreffer.

 

Telenor leser bestemmelsen slik at varslingsplikten reserveres for de store og alvorlige sikkerhetshendelsene. F eks hvor tjeneste er nede i flere døgn. Henvisningen til Ddosangrep er etter Telenors oppfatning uheldig. Ellers antar vi at tilbyderne etter dette rutinemessig og tilnærmet daglig etter ordlyden vil være forpliktet til å gi varsling daglig. Og det i en situasjon hvor fokus kan og bør være på å løse sikkerhetshendelsen.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-7 Vern av kommunikasjon og data, NYTT annet ledd nr 1

 

Telenor anbefaler Samferdselsdepartementet i klartekst å reservere varslingsplikt til abonnent eller bruker etter bestemmelsen for de omfattende og alvorlige sikkerhetshendelsene med betydelige og omfattende konsekvenser.

 

Nytt annet ledd, nr 2. «sikkerhetsbrudd som har skadet eller ødelagt lagrede data eller».

 

Telenor viser til våre kommentarer ovenfor under punktet «Nytt annet ledd: «Tilbyder skal uten ugrunnet opphold og senest innen 72 timer varsle abonnent eller bruker dersom det foreligger:»»

Nytt annet ledd, nr 3. «sikkerhetsbrudd som har krenket personvernet til abonnent eller bruker.»

 

Telenor viser til våre kommentarer ovenfor under punktet «Nytt annet ledd: «Tilbyder skal uten ugrunnet opphold og senest innen 72 timer varsle abonnent eller bruker dersom det foreligger:»»

NYTT Tredje ledd, annet punktum, «Varsling av abonnent eller bruker etter annet ledd nr 3….»

Slik Telenor forstår dette punktet, behøver en tilbyderikke varsle bruker eller abonnent, hvis tilbyder har kunnet vise kompetent myndighet at det var gjennomført tilfredsstillende sikkerhetstiltak for dataene / personopplysningene omfattet av sikkerhetsbruddet - og at dette nå foreslås skjerpet til at dette skal skje før en eventuell hendelse. Ettersom det synes noe vanskelig til enhver tid å holde kompetent myndighet løpende oppdatert på tilbyderens tilfredsstillende sikkerhetstiltak i hvert enkelt tilfelle, eller i sin helhet, antar Telenor at man her har ment at tilbyderen i ettertid kan dokumentere at det var tilfredsstillende sikkerhetstiltak, f.eks kryptering der det er nødvendig, slik at personopplysningene derfor ikke i tillegg kan misbrukes etter en sikkerhetshendelse hvor de kom på avveie.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-7 Vern av kommunikasjon og data, NYTT tredje ledd

 

Telenor foreslår formuleringen i leddet endret til: «Varsling av abonnent eller bruker etter annet ledd nr. 3 er ikke nødvendig der tilbyder overfor myndigheten kan vise at tilfredsstillende tekniske beskyttelsestiltak er gjennomført for dataene omfattet av sikkerhetsbruddet.».

 

Dermed beholdes den ønskede skjerpingen av leddet, samtidig som det fremstår som praktisk mulig å gjennomføre for både tilbydere og tilsynsmyndighetene.

NYTT Fjerde ledd, «Tilbyder plikter å varsle myndigheten straks i tilfeller omfattet av annet ledd nr 1. og 3.

 

Telenor har ingen spesielle merknader.

 

 

AD Ekomloven ny § 2-16

 

Begrunnelsen for å inkludere denne paragrafen er i følge høringsnotatet: «Det foreslås inntatt en ny bestemmelse i ekomloven som gir hjemmel til å gjennomføre de nye felleseuropeiske reglene om nettnøytralitet i norske rett.» I forordningen fra EU (L310; 26.11.2015) brukes begrepet «open internet access» og begrepet nettnøytralitet forekommer ikke.[5] Det finnes ikke noen omforent forståelse av hva nettnøytralitet betyr. Ulike interessegrupper har tilført meningsinnhold for å ivareta de hensyn de skulle mene var viktige. Siden siktemålet er å implementere forordningen bør begrepsbruk harmoniseres.

 

Videre, «definisjonen» av nettnøytralitet er ikke dekkende for hva forordningen dekker. Forordningen krever ikke at «all internett trafikk skal behandles likt», denne forpliktelse avgrenses til internett aksess (artikkel 3.3.: «providers of internet access shall treat all traffic equally). Forordningen åpner for en rekke unntak fra kravet om likebehandling f.eks. «reasonable traffic management» samt at det åpnes for tilpasninger av tjenester til krav fra spesifikke anvendelser. Dersom loven skal spesifisere «likebehandling» så bør den følgelig også spesifisere unntak fra likebehandling. En mer pragmatisk tilnærming vil være å begrense seg til at §2-16 spesifiserer at «Myndigheten kan gi forskrifter om åpen tilgang til Internett.»

 

Telenor finner det vesentlig at forordningen blir håndtert som en forordning. Forslaget slik det nå er formulert, kan leses som om det lages en norsk legaldefinisjon av nettnøytralitet. Forordningens system er å definere visse rettigheter for brukere. En særnorsk legaldefinisjon kan skape tolkningsproblemer. Også i strid med ambisjonen om et «single market» hvor der i høyere grad er harmonisering av regler.

 

Den norske nettnøytralitetspolicy er basert på bransjeavtalen / bransjenormen «Nettnøytralitet – Retningslinjer for nøytralitet på Internett», som er en frivillig ordning som aktører i bransjen har forpliktet seg til, dog ikke alle. En rekke fortolkninger av avtalen er omstridt og det er hevdet at avtalens virkeområde er søkt utvidet uten å konsultere avtalepartene. Bransjeavtalen ble til i 2009, og er nå uansett overflødig gitt at dette nå har et klart rettslig instrument (forordningen). Telenor ser derfor verken behovet for, eller hensiktsmessigheten av, å legge til grunn at bransjenormen samsvarer med forordningen. For å sikre forutsigbare rammevilkår, unngå tolkningstvil og en særnorsk ressursødene prosess, samt å sikre europeisk harmonisering, bør den norske bransjeavtalen termineres slik at norsk policy baseres på forordningen. Dette harmonerer også best med ordlyden i Samferdselsdepartementets forslag til ny § 1-12. Dette er ekstra viktig ettersom regulatorisk myndighet har uttrykt en annen forståelse av bransjenormen enn tilbydere.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 2-16 NettnøytralitetÅpen tilgang til internett

 

Ordlyden i § 2-16 må derfor etter vårt syn endres. En pragmatisk formulering vil kunne være; «Myndigheten kan gi forskrifter om åpen tilgang til Internett.»

 

 

Videre at «Nettnøytralitet – Retningslinjer for nøytralitet på Internett» blir opphevet

 

Telenor oppfordrer til en formell høring av retningslinjene i løpet av mars eller april 2016.

 

Samarbeidet og dialogen med Nkom vil fortsette også med den nye forordning. Nettnøytralitet er et komplekst emne og dialog er nødvendig for at avklare usikkerhet i fortolkning.

 

Retningslinjene som utvikles av BEREC antas å ville ha stor innvirkning på tolkning av forordningen. Derfor er større åpenhet om retningslinjene viktig.

 

 

AD Ekomloven § 3-4 første og annet ledd

 

Det foreslås i høringsdokumentet å ta inn en henvisning i § 3-4 til § 4-9a om funksjonelt skille i oppramsingen av hvilke plikter som kal pålegges tilbyder med sterk markedsstilling. Telenor finner her grunn til å bemerke at bestemmelsen i § 4-9a inneholder et virkemiddel som skiller seg fra de øvrige virkemidlene i kapittel 4 både materielt og prosessuelt. Funksjonelt skille er et virkemiddel som kun kan pålegges i de helt ekstraordinære tilfeller, hvor lovens standardvirkemidler i kapittel 4, jf. Access Directive art. 9-13, ikke er tilstrekkelig til å bøte på «viktige og vedvarende konkurranseproblemer».

 

Telenor mener på denne bakgrunn at det bør komme tydeligere fram i lovteksten at virkemiddelet i § 4-9a skiller seg fra standardvirkemidlene i kapittel 4, og at dette er et ekstraordinært virkemiddel som krever at myndighetene følger spesifikke prosedyrer ved vurderingen av om funksjonelt skille er et proporsjonalt virkemiddel. Telenor viser i denne sammenheng til dokumentet “BEREC Guidance on functional separation under Articles 13a and 13b of the reivsed Access Directive and national experiences, (BoR (10) 44 Rev1)”.

 

Telenor foreslår å ta inn en presisering i lovteksten i § 3-4 som reflekterer skillet mellom standardvirkemidlene og de ekstraordinære virkemidlene i lovens kapittel 4. Behovet for dette skillet blir også tydelig ved lovens eget ordvalg «skal». Plikter etter § 4-9a er ikke en plikt som «skal» pålegges en tilbyder med sterk markedsstilling, men er en plikt som kan vurderes i de helt ekstraordinære tilfeller, hvor lovens standardvilkår er uttømt, revidert og eventuelt funnet utilstrekkelig etter at myndighetene har fulgt de prosedyrene som EU-direktivene foreskriver.

 

Telenor er ytterligere av den oppfatning at § 4-10 også bør løftes ut av oppramsingen i § 3-4, 1. ledd, 1. setning da dette er en unntaksbestemmelse, jf. også lovens forarbeider Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) s. 107.

 

Telenor foreslår derfor følgende:

 

 

  • 3-4 Plikter for tilbyder med sterk markedsstilling

 

«Tilbyder som har sterk markedsstilling skal pålegges en eller flere særlige plikter som følger av §§ 4-1, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8 og 4-9. 4-9a og 4-10. Tilbyder som har sterk markedsstilling kan pålegges en eller flere særlige plikter som følger av §§ 4-9a og 4-10.»

[…]

 

Med dette forslaget bør også lovteksten i § 4-9a endres for å reflektere virkemiddelets karakter som ekstraordinært. En endring av lovteksten vil også bedre ivareta originalteksten i det reviderte tilgangsdirektivets artikkel 13a som bestemmelsen i § 4-9a er ment å implementere. Selv om det er påpekt i merknaden til bestemmelsen, mener Telenor at det er hensiktsmessig å få frem også i lovens ordlyd at virkemiddelet er ekstraordinært og at det dermed skiller seg fra standardvirkemidlene i kapittel 4.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

  • 4-9a Funksjonelt skille

 

Myndighetene kan, som et ekstraordinært virkemiddel, pålegge vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling å innføre funksjonelt skille når:

[…]

 

 

Telenor støtter forslaget i § 3-4 om å inkludere en henvisning til at EFTA Board of Regulators / BEREC konsulteres.

 

 


 

AD Ekomloven § 4-10

 

Telenor finner innledningsvis grunn til å bemerke at bestemmelsen i § 4-10 er ment å være en unntaksbestemmelse som er knyttet opp mot leveringspliktige tjenester i §§ 5-1, jf. også forarbeidene til loven, og vil i utgangspunktet først tre inn når øvrige vilkår i kapittel 4 ikke fører frem / er tilstrekkelig for å bøte på konkurranseproblemene.

 

Telenor viser til våre kommentarer under § 3-4 om at bestemmelsen i § 4-9a er ment å være ekstraordinært virkemiddel og at det stilles svært strenge vilkår for å ta i bruk virkemiddelet. Det synes mao vanskelig å skulle påvise eksistensen av en så krevende konkurransesituasjon at myndighetene skal kunne berettige bruken av § 4-10 jf. § 4-9a, dvs. pålegg om å innføre funksjonelt skille etter § 4-9a som også må følges opp med regulering av SMP-aktørens sluttbrukerpriser / vilkår.

 

Det vil etter vår oppfatning måtte redegjøres nærmere for i lovens merknader hvilken selvstendig betydning anvendelsen av § 4-10 har ved siden av de øvrige bestemmelsene i kapittel 4 jf. kapittel 5, og på hvilke vilkår den kan benyttes utover det som omtales som «i ytterste konsekvens» i lovendringsforslaget.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 4-10. Regulering av sluttbrukertjeneste

 

Telenor foreslår å sløyfe henvisning til § 4-9a.

 

 

AD Ekomloven § 6-2 sjette ledd

 

Forslag til nytt sjette ledd annet punktum er begrunnet i hensynet til sammenhengen med konsesjon etter kringkastingsloven (såkalt «anleggskonsesjon» etter kringkastingsloven § 2-2). Dersom anleggskonsesjon nektes utstedt av Medietilsynet, kan frekvenstillatelsen også nektes utstedt. I merknadene til endringsforslaget viser departementet til forarbeidene til kringkastingsloven, Ot.prp. nr. 107 (2001-2002), der det fremgår at frekvens- og anleggskonsesjon skal gis samlet og vil utgjøre et integrert hele.

 

Telenor mener forslaget lovfester en praksis som allerede er godt etablert, da utlysning av tillatelse og konsesjon til kringkastingsformål vil skje samlet, med like tidsfrister mv. satt av Nkom og Medietilsynet. De nærmere vilkår vil imidlertid kunne være forskjellige i henholdsvis frekvenstillatelse og anleggskonsesjon. Dette ville kunne skapt utfordringer med hensyn til en ensidig endring av ekomloven, dvs. uten at kringkastingsloven endres tilsvarende. Imidlertid har kringkastingsloven § 2-2 første ledd siste punktum presisert at «konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av ekomloven» slik at ordlyden sammen med uttalelsen i forarbeidene til loven, jf. over, ikke burde skape uklare grensedragninger her. Imidlertid vil dette kunne være en reell utfordring med utgangspunkt i den foreslåtte endring av ekomloven § 10-8 om tilbakekall av frekvenstillatelser, se våre kommentarer til dette endringsforslaget nedenfor.

 

 


 

AD Ekomloven § 6-5 annet ledd

 

Den foreslåtte presiseringen er etter Telenors oppfatning upresis, da enhver endring i eiersammensetning eller eierstruktur i selskap som innehar frekvenser vil utløse krav om å innhente tillatelse fra myndigheten. Formålet bak et krav om å innhente tillatelse slår bare til der endringer i eiersammensetning medfører endring av den selskapsrettslige kontroll over det aktuelle selskap som er innehaver av frekvenstillatelsen.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 6-5 Overdragelse ved salg eller ved utleie av tillatelse til bruk av frekvenser

 

Ordlyden i § 6-5 bør presiseres slik at det bare er endringer av selskapsrettslige kontroll over selskap som innehar frekvenser som utløser krav om å innhente tillatelse.

 

 

 

Ekomloven § 7-3 annet ledd

 

Telenor har ingen merknader til at «forsinket» inntas i § 7-3, annet ledd da dette ved en feiltakelse ble utelatt ved forrige revisjon av bestemmelsen.

 

 

Ekomloven § 10-6 overskrift og fjerde ledd

 

Også etter gjeldende bestemmelse er kompetansen til å pålegge retting avgrenset til å bringe ulovlige forhold til opphør. Bestemmelsen gir ikke materiell kompetanse til å gi nye pålegg uten at dette er knyttet til overtredelser av allerede eksisterende forpliktelser. Telenor ser det imidlertid som positivt at dette tydeliggjøres ved de endringer som er foreslått.

 

Det er imidlertid uklart både etter gjeldende lov og forslaget hva som menes med «rettighetshaver som tidligere har handlet i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov». For å få sammenheng i bestemmelsen bør dette avgrenses til tilfeller hvor en aktør ikke har etterlevd frist om opphør satt i tidligere rette-vedtak i den aktuelle sak.

 

 

AD Ekomloven § 10-8 første ledd

 

Departementet foreslår et nytt første ledd siste punktum som presiserer at ikke-direktetildelte tillatelser til kringkasting kan trekkes tilbake dersom tillatelsen etter kringkastingsloven bortfaller. Telenor vil påpeke at vilkårene som stilles i henholdsvis anleggskonsesjon og frekvenstillatelse vil kunne være relativt forskjellige. Typisk vil de mest tyngende vilkår for konsesjonæren være fastlagt i anleggskonsesjonen. Verken kringkastingslov- eller forskrift har tilsvarende hjemmel om tilbakekall av anleggskonsesjon som ekomloven har for frekvenstillatelse. Kringkastingsforskriften § 10-8 hjemler at Medietilsynet kan inndra konsesjon. At inndragning ikke er ment å være identisk sanksjon som tilbakekall fremgår bl.a. av at kringkastingsforskriften 10-8 første ledd, der det fremgår at Medietilsynet skal avgrense inndragning i tid, og det stilles ingen krav til alvorlige eller gjentatte overtredelser av vilkår. Tilbakekall etter ekomloven er ikke gjort tidsavgrenset, og sanksjonen har et utpreget permanent preg reservert for de alvorlige eller gjentatte overtredelser av vilkår i frekvenstillatelsen. Telenor mener det er risiko for urimelige og vilkårlige utslag dersom en mindre alvorlig overtredelse av vilkår i anleggskonsesjon skulle lede til tilbakekall av frekvenstillatelsen der innehaveren kan ha overholdt vilkårene i denne eller overtredelse av vilkår uansett ikke kvalifiserer til tilbakekall slik § 10-8 nå er utformet.

 

I tillegg kommer at ekomloven setter klart definerte skranker for hvilke vilkår ekom myndighetene kan sette i en frekvenstillatelse. En anleggskonsesjon vil ikke ha de samme vilkårsskranker. Selv om vilkårene samlet sett i de to konsesjoner forutsetningsvis ikke vil bli tildelt i strid med ekomloven, jf. at de skal ses på som et integrert hele, kan man ikke utelukke at ved en inndragning av konsesjon etter kringkastingsloven kan det være urimelig å ilegge tilbakekall av frekvenstillatelsen. Overtredelse kan knytte an til vilkår som ikke relaterer seg til en effektiv utnyttelse av frekvensressursene (tillatelsen) overhodet.  

 

Avslutningsvis bemerker vi at forslaget rent lovteknisk vil være uheldig ut fra at kringkastingsloven ikke samtidig åpner for at tilbakekall av frekvenstillatelse kan føre til at anleggskonsesjonen blir inndratt.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 10-8, første ledd Tilbakekall

 

Telenor anbefaler at endringsforslaget ikke fremmes.

 

 

Departementet bør avklare forholdet til kringkastingslov og kringkastingsforskrift. De har ulikt sanksjonsregime og heller ikke har de samme vilkårsskranker som gjelder ved tildeling av frekvensressurser, jf. ekomlovens §§ 6-2 og 6-3.

 

Dersom forslaget likevel fremmes bør den mulighet som foreslått ordlyd («kan kalle tilbake») åpner for med hensyn til at ekom myndigheten ikke må tilbakekalle dersom anleggskonsesjonen inndras, drøftes i merknaden til bestemmelsen.

 

 

AD Ekomloven § 10-9 første ledd

 

Telenor har ingen spesielle merknader.

 

 

AD Ekomloven § 10-12 første ledd

 

Forslaget om at tilbakebetaling mellom tilbydere også skal gjelde ved overtredelse av ikke-diskriminering representerer klart en endring i forhold til gjeldende rett. Verken lovens ordlyd eller forarbeidene gir støtte for at ikke-diskriminering er å anse som «prisforpliktelse». Når departementet i høringsbrevet utaler at forarbeidenes opplisting av hvilke hjemmelsgrunnlag (forpliktelser) som er relevante for tilbakebetalingskravet ikke er uttømmende, mener Telenor således at det er uriktig. At forarbeidene ikke omtaler tilbakebetaling som aktuelt ved eventuelt brudd på kravet til ikke-diskriminering harmonerer også med vurderingen til den arbeidsgruppen som i sin tid ble nedsatt for å vurdere spørsmålet om behovet for en tilbakebetalingshjemmel, og som eksplisitt avgrenset mot at bestemmelsen skulle omfatte brudd på ikke-diskriminering.

 

Telenor er derfor uenig i den forståelse av gjeldende rett Samferdselsdepartementet legger til grunn og som også er lagt til grunn av departementet i klagesaker.

 

Telenor er videre grunnleggende uenig i at det foreligger grunnlag for eller er behov for å utvide bestemmelsen til også å omfatte brudd på ikke-diskriminering. Herunder kan Telenor ikke se at det er grunnlag for departementets anførsel om at «De grunnleggende hensyn bak regelen om tilbakebetaling gjør seg også gjeldende ved ikke-diskriminering». Tvert i mot er det klare forskjeller mellom prisregulering og ikke-diskriminering som tilsier at tilbakebetalingsbestemmelsen ikke bør utvides til å omfatte ikke-diskriminering.

 

Någjeldende bestemmelse ble innført som en konsekvens av flere rettstvister om spørsmålet om tilbakebetaling ved brudd på prisforpliktelser og det mange oppfattet som en uklar rettssituasjon. Det fremgår klart av forarbeidene at spørsmålet om å innta slik hjemmel var et vanskelig og sammensatt spørsmål. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at et lovfestet tilbakebetalingskrav forutsetter klare føringer for prisfastsettelsen. Det er imidlertid betydelig større forutberegnelighet ved prising knyttet til prisregulerte vedtak enn prising knyttet til ikke-diskrimineringskravet, og dette taler klart mot å utvide bestemmelsen til å omfatte brudd på ikke-diskriminering.

 

Et krav om ikke-diskriminering fastsetter heller ikke krav til en gitt pris. Ikke-diskrimineringskravet oppstiller først og fremst krav om at like tilfeller behandles likt, men angir ikke krav til nivået på prisene. Ikke identiske vilkår vil heller ikke nødvendigvis være i strid med ikke-diskrimineringskravet, dersom eventuell ulik behandling kan begrunnes objektivt. De hensyn som begrunner lovbestemt tilbakebetaling ved brudd på vedtak om prisregulering stiller seg således vesentlig annerledes enn ved brudd på krav om ikke-diskriminering.

 

Et eventuelt brudd på kravet til ikke-diskriminering kan også rettes på ulike måter, f.eks. ved heving av pris til øvrige tilgangskjøpere (ved krav til «ekstern-ekstern» ikke-diskriminering) eller ved økning av Telenors egne sluttbrukerpriser (ved krav til «intern-ekstern» ikke-diskriminering). Ved innføring av en tilbakebetalingshjemmel i slike tilfeller innføres det i realiteten en prisforpliktelse. Dette er ikke i samsvar med ekomreguleringens system som opererer med et skille mellom ikke-diskriminering og prisregulering. En eventuell tilbakebetalingsplikt knyttet til brudd på ikke-diskrimineringsplikten aktualiserer også spørsmålet om betydningen av overveltningssynspunkter, og sammenhengen mellom eventuell overveltning og eventuelt volumtap. Dette er forhold departementet overhodet ikke har drøftet, og som etter Telenors oppfatning også er uegnet for forvaltningsmessig regulering og hører hjemme i domstolene. Arbeidsgruppen understreket også i sin tid at spørsmålet om tilbakebetaling ved eventuelt brudd på kravet til ikke-diskriminering måtte underlegges en særlig vurdering.

 

For nærmere redegjørelse både av forståelsen av gjeldende bestemmelse og de bærende hensyn bak bestemmelsen viser Telenor til tidligere oversendt vurdering av 24. januar 2011 fra advokatfirmaet Hjort, som også legges ved her.

 

 

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 10-12, første ledd Tilbakebetaling mellom tilbydere

 

Telenor anbefaler at endringsforslaget ikke fremmes.

 

 

Til § 10-13 første ledd nr 2

 

Telenor har ingen spesielle merknader.

 

 

AD Ekomloven § 12-1

 

Telenor tar til etterretning at departementet nå foreslår å tilpasse hjemmelsgrunnlaget for gebyrer og sektoravgifter, slik at finansieringen av Nkom blir i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.

 

Telenor er enige i departementets målsetning om at regelverket bør være utformet på en slik måte at aktiviteten i etatene innrettes og hele tiden tilpasses med sikte på at det ikke skal innkreves høyere gebyrer enn det som er nødvendig for å ivareta funksjonen etter den lov som forvaltes. Telenor har merket seg at regjeringen har uttalt at de ønsker samlede lettelser i sektoravgifter og gebyrer, og forutsetter endringen her ikke innebærer en skjerpelse av de samlede gebyr- og avgifter for bransjen, men tar sikte på en reduksjon.

 

Prinsipielt mener Telenor at den inntekten Staten tar inn fra frekvensauksjoner og frekvensavgifter bør tilbakeføres til sektoren og at behovet for gebyrfinansieringen av Nkom gjennom sektoravgifter og gebyrer kan bortfalle.

 

Det er viktig at det er høy grad av transparens om hva som inngår i de ulike avgiftene og gebyrene. Etter vår oppfatning gir en offentliggjøring av Nkom’s årlige budsjett ikke tilstrekkelig grad av åpenhet og trygghet for effektiv ressursbruk og drift av tilsynsvirksomheten. Åpenhet om dette vil kunne avdekke effektiviseringspotensial i Nkom som vil kunne redusere eventuelle sektoravgifter pålagt bransjen. En plikt for Nkom til å fremlegge spesifisert dokumentasjon på hva gebyrene faktisk inneholder og grunnlaget for beregningen, bør enten fremgå direkte i lovteksten, eller i det minste fremgå som premiss i forarbeidene til loven.

Samferdselsdepartementet bør videre vurdere å tallfeste mål for effektivitet, samt oppnådde kostnadsreduserende tiltak herunder nedtrapping/avvikling av tilsynsoppgaver som naturlig hører hjemme under andre tilsynsorgans domene, herunder saker av konkurranserettslig karakter og forbrukersaker.

 

Vi finner i den sammenheng naturlig å vise til Nkoms kostnader knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av frekvensauksjoner (auksjonskostnader). Her er det staten selv som velger hvilken metode som skal legges til grunn, i den hensikt å oppnå høyest mulig pris for den ressursen som auksjoneres bort. Kostnadene varierer avhengig av den kompleksitet metodevalget innebærer. Vi finner det urimelig at tilbyderne, både de som deltar i auksjonen og de som ikke gjør det, må være med å finansiere Nkoms kostnader på dette området. Som minimum må Nkom gjøre fradrag for auksjonskostnadene direkte fra auksjonsinntektene.

 

 

AD Ekomloven § 12-3 fjerde ledd

 

Telenor gir sin tilslutning til forslaget.

 

 

AD Ekomloven § XY Endringer i andre lover:

 

Telenor gir sin tilslutning til forslaget.

 

 

AD Ekomloven § 13-1 Ikrafttredelse:

 

Telenor gir sin tilslutning til forslaget.

 

 


 

 

Del II Forslag til endringer i ekomforskriften

 

Ekomforskriften § 1-8 første ledd

 

Telenor vil justere våre vilkår ved å innta informasjon om kompensasjonsordning ved forsinkelse eller misbruk av portering. Ekomloven §3-6 regulerer gjennomføring av portering og sammenholdt med NRDB-rutinene vil dette også være rettslige føringer i konkrete klagesaker.

 

 

AD Ekomforskriften ny § 1-12

 

Telenor viser til våre kommentarer og merknader til ekomloven § 2-16.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

NY § 1-12 Nettnøytralitet Åpen tilgang til internett

 

Telenor anbefaler at ordlyden i § 1-12 endres tilsvarende, herunder erstatte «nettnøytralitet» med «åpen tilgang til internett».

 

 

 

AD Ekomforskriften § 2-4 nytt annet ledd

 

Telenor stiller seg positiv til endringsforslaget som tydeliggjør at den tilbyder som anmoder om tilgang til støttesystemer for opprinnelsesmarkering har et selvstendig ansvar for at korrekt informasjon overføres til nødetatene.

 

 

AD Ekomforskriften § 2-7

 

I følge Høringsnotatet er; «Hensikten med forordningen er å avskaffe tilleggsavgifter for internasjonal gjesting i det europeiske fellesskapet fra og med 15. juni 2017. Sluttbrukerne skal etter denne datoen ikke belastes tilleggsavgifter utover nasjonale sluttbrukerpriser for samtaler, SMS og data ved reise i EU.» Under henvisning til at «Europaparlamentet og Rådet vedtok 25. november 2015 en forordning om nettnøytralitet og internasjonal gjesting. Forordningen innebærer at forordning (EU) nr. 531/2012 om internasjonal gjesting i offentlige mobilnett endres. Forordningen er gjennomført i ekomforskriften § 2-7.»

 

Telenor finner det vesentlig at forordningen blir håndtert som en forordning, slik at det ikke åpnes for norsk særfortolkning av forordningen eller dens gjennomføring i praksis.

 

 

AD Ekomforskriften § 3-5

«rett»

Telenor har ingen kommentar til at begrepet «rett» erstatter begrepet «adgang» i §3-5, første ledd.

 

I merknaden kommenteres at bestemmelsen er ment å være en rettighetsbestemmelse for forbruker. Om så er tilfellet bør det, etter Telenors oppfatning, presiseres i selve forskriftsteksten at bestemmelsen er preseptorisk for forbrukere. Eller med en formulering hvor det fremkommer at bestemmelsen kan fravikes utenfor forbrukerforhold.

«Avgivende tilbyder kan ikke hindre eller forsinke portering på privatrettslig grunnlag.»

Det foreslås å innta en ny setning i § 3-5 i f; «Avgivende tilbyder kan ikke hindre eller forsinke portering på privatrettslig grunnlag.» I merknaden begrunnes forslaget med behov for å klargjøre preseptorisk rett. Selv om myndigheten presiserer at det er en klargjøring av preseptorisk rett og slik sett ikke innebærer en materiell regelendring, anser Telenor at endringsforslagets ordlyd er for vid og også uklar og av den grunn vil kunne føre til unødige tvister og ressursbruk.

 

Det er uklart hvilken betydning det foreslåtte nye foreslås nytt 6. ledd i ekomforskriftens §3-6[6], er tenkt å ha sett opp mot forslaget til nytt siste ledd i § 3-5. Myndighetens eksemplifisering under § 3-5, siste ledd gjelder iflg merknadene nettopp å påse at ikke portering hindres eller forsinkes på grunn av inndriving av pengekrav. § 3-6, 6 ledd er ment ref. merknadene, «å være en kodifisering av gjeldende praksis om at avgivende tilbyder ikke kan stoppe porteringsprosess som følge av økonomisk krav mot sluttbruker.» Det er uklart om §3-5, siste ledd «hindre eller forsinke» portering er ment å bety noe annet enn § 3-6, 6.ledd «stoppe» portering. For det tilfellet at det ikke er noe materiell forskjell, er det hensiktsmessig at regelverket er konsistent i begrepsbruk.

 

Telenor understreker at det kan være omstendigheter som medfører at portering faktisk hindres/stanses eller forsinkes uten at disse omstendighetene kan, eller bør, regnes som forsinkelser eller hindringer som kvalifiserer til å ilegge tilbyder misligholdsbeføyelser. Slike tilfeller vil også falle inn under «privatrettslig grunnlag» uten at det er klargjort hva som her menes.

 

Som eksempel nevnes tilfeller av porteringer som er kategorisert som komplisert («melding 25-tilfeller») og som særlig gjelder innen bedriftsmarkedet.

 

Et annet eksempel kan være at Telenor forledes til å foreta eierskifte av et abonnement fra vår kunde B til tilbyder A. Hvis A, etter eierskiftet, utporterer nummeret vil Telenor miste muligheten til å korrigere feil som er begått overfor vår kunde B. For B, som forskriftsbestemmelsen er ment å beskytte, faller det meget uheldig ut om Telenor fratas muligheten til å bistå vår kunde B med å stanse en urettmessig portering grunnet det forutgående (urettmessige) eierskiftet på abonnementet. Portering skjer innen relativt korte frister og portering kan allerede være bestilt når Telenor blir gjort kjent med at det er et mulig urettmessig eierskifte som har skjedd til skade for B. I tilfeller hvor rette eier av nummeret, her B kontakter Telenor og Telenor blir gjort kjent med at et mulig urettmessig eierskifte har funnet sted, burde Telenor kunne stanse en fremtidig utportering til saken er avklart. Telenor kan slik bistå til å rette forholdet og unngå at B må gå til rettslige skritt for å få tilbake sitt nummer. For bedriftskunder vil det åpenbart kunne få store konsekvenser om en slik mulighet til å stanse portering ikke er tilstede. Telenor bør ikke være avskåret fra å ivareta vår kundes posisjon, rettslig som faktisk.

 

Telenor minner om at praksis og rutiner følger av «Administrative rutiner for nummerportabilitet» (www.nrdb.no). Disse rutinene er vel innarbeidet og det er viktig at ikke endringsforslag får utilsiktede og uheldige konsekvenser.

 

Den foreslåtte ordlyden fremstår ikke klargjørende og sett i sammenheng med forslag til ny bestemmelse i § 3-6, 6. ledd som antas gjelder samme tema, anbefales at forslaget ikke tas inn i § 3-5, siste ledd som foreslått.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 3-5 Plikt til tilbyderportabilitet

 

Telenor anbefaler at endringsforslaget ikke fremmes; «Avgivende tilbyder kan ikke hindre eller forsinke portering på privatrettslig grunnlag.».

 

 

AD Ekomforskriften § 3-6

§ 3-6 andre ledd

I ekomforskriftens § 3-6 andre ledd har departementet foreslått foreslått to nye setninger «Portering skal gjennomføres på kortest mulig tid. Tilbyder skal, så langt det er teknisk mulig, gjennomføre portering innen fem virkedager etter at sluttbruker har inngått avtale om portering.». Telenor synes det er uklart hva departementet mener med å ta inn disse to setningene og anser at setningene bidrar til å skape uklarhet om innholdet i bestemmelsen.

 

Telenor mener at det som er utgangspunkt bør være slik at porteringen gjennomføres når kunden ønsker det. Men at det er begrensninger både på hvor raskt en portering kan gjennomføres og hvor langt frem i tid porteringen kan gjennomføres. Ekomforskriften bør avspeile gjeldende praksis i markedet og vi viser i den anledning til de Administrative rutiner for nummerportering hvor dette er beskrevet. Frister for gjennomføring av portering må også henynta såkalte kompliserte porteringer som av og til forekommer i bedriftsmarkedet. Slike kompliserte porteringer gjelder noen få bedriftskunder som har løsninger som krever at det tas spesielle hensyn i porteringsprosessen slik at kunden ikke blir stående uten tjeneste under porteringen.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 3-6 Gjennomføring av tilbyderportabilitet

 

Telenor foreslår å stryke de foreslåtte nye setningene i ekomforskriftens § 3-6 andre ledd «Portering skal gjennomføres på kortest mulig tid. Tilbyder skal, så langt det er teknisk mulig, gjennomføre portering innen fem virkedager etter at sluttbruker hat inngått avtale om portering.»

 

§ 3-6 nytt femte ledd

Når det gjelder forslaget til nytt femte ledd «Avgivende tilbyder kan ikke bruke porteringsinformasjon til egen markedsføring.» oppfatter Telenor at departementets siktemål med denne setningen er å sikre at tilbyder ikke benytter informasjon, som blir tilgjengelig ved portering og som uten portering ikke ville vært tilgjengelig for tilbyder, til markedsføring av egen virksomhet eller egne tjenester. Telenor oppfatter at departementet med «porteringsinformasjon» ikke har ment informasjon om at egen sluttkunde sier opp sin tjeneste. Det at sluttkunde sier opp sin tjeneste må oppfattes som informasjon avgivende tilbyder kan benytte til markedsføring.

 

Telenor legger til grunn at det med forslaget om nytt femte ledd i § 3-6 ikke er meningen å innskrenke tilbyders mulighet til å forvalte sine løpende avtaleforhold etter alminnelig norsk avtalerett, herunder forvalte kundens oppsigelse av en løpende avtale. Telenor anser at informasjon om opphør av et løpende avtaleforhold mellom tilbyder og sluttkunde, som kommer til avgivende tilbyders kjennskap gjennom porteringsbestillinger fra NRDB, kan betraktes som oppsigelse av kundeforholdet. Slik avledet informasjon fra en utportering mener Telenor derfor kan brukes som grunnlag for aktiviteter rettet mot kunden frem til porteringen er fysisk gjennomført, og kundeforholdet dermed er avsluttet. En slik forståelse fremkommer for øvrig også av punkt 7.2 i NRDBs standardavtale:

7.2 Bruk av informasjon og data

Kunden har ansvaret for at den informasjon som legges inn på Tjenestene er korrekt. Leverandøren har under ingen omstendigheter

ansvaret for den informasjon som legges inn i Tjenestene av Kunden eller tredjeparter som er i kontraktsforhold med Kunden jf. pkt

11 eller sluttbrukerne.

Kunden skal ikke benytte informasjon som gjøres tilgjengelig via Tjenestene til salgsfremmende formål. Dette punktet er likevel ikke

til hinder for at:

  • Kunden kan identifisere avgivende tilbyder i pågående salgsprosess for å kunne legge inn riktig avgivende tilbyder i porteringsbestilling
  • Kunden fritt kan benytte utporteringsinformasjon om egne kunder

 

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 3-6 Gjennomføring av tilbyderportabilitet

 

Telenor foreslår å presisere ordlyden i det foreslåtte nye femte ledd i ekomforskriftens § 3-6 til; «Tilbyder kan ikke bruke eventuell nyervervet informasjon tilkommet ifbm med portering til egen markedsføring. Tilbyder kan likevel benytte også slik informasjon til å identifisere mottakende tilbyder i pågående salgsprosess for å kunne legge inn riktig mottakende tilbyder i porteringsbestilling. Tilbyder kan også fritt benytte utporteringsinformasjon om egne kunder. Begrensninger etter denne forskrift omfatter ikke kundedata eller annen informasjon som forelå før avtale om portering ble inngått.»

 

§ 3-6 nytt sjette ledd

Telenor har ingen kommentar til departementets forslag til nytt sjette ledd.

§ 3-6 nytt syvende ledd

Telenor finner departementets forslag til nytt syvende ledd skjønnsmessig, vagt og uklart. Det er ikke angitt noen vilkår, forutsetninger eller begrensninger. Forslaget synes heller ikke begrunnet.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 3-6 Gjennomføring av tilbyderportabilitet

 

Telenor foreslår å stryke det foreslåtte syvende ledd i ekomforskriftens § 3-6; «Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan fastsette nærmere retningslinjer for portering og gjøre unntak fra §§ 3-5 og 3-6.»

 

 

 

AD Ekomforskriften § 5-3 første ledd første punktum

 

Tilbyder med leveringsplikt etter ekomloven § 5-1 første ledd nr. 3 skal tilby nummeropplysningstjeneste som omfatter alle sluttbrukere av offentlig telefontjeneste, med unntak av sluttbrukere som har reservert seg, jf. § 6-2 tredje ledd.

 

Etter Telenors oppfatning burde det i Merknadene til denne endringen blitt opplyst om at Telenor ble løst fra plikten til å tilby nummeropplysningstjeneste ved endring av USO avtalen fra 1.1.2016. Det samme gjelder betalingstelefoner og telefonkatalog. Vi viser i den sammenheng til brevet fra Samferdselsdepartementet til Telenor av 21.12.2015, ref. 15/258.

 

 

AD Ekomforskriften § 5a-4

 

Ved innsamlingsregistreringslovens opphevelse 7.8.2015 bortfaller grunnlaget for plikten som er nedfelt i eksisterende ekomforskrift § 5a-4 om at tilbyder skal sikre at innsamlingsaksjoner levert som fellesfakturert tjeneste er registrert.

 

At en frivillig registreringsordning i Frivillighetsregisteret for innsamlinger foreslås regulert som en særplikt for ekomtilbyderne er uheldig og uønsket.

 

Telenors ordning med tildeling av nummer fra særskilt nummerserie 822 xxxxxx vil videreføres til bruk for innsamling innenfor de regler som til enhver tid gjelder.

 

Ved bortfall av registreringsplikten kan ikke Telenor stille som vilkår som en offentligrettslig forutsetning at registrering i Frivillighetsregisteret skal finne sted.

 

Telenor viser for øvrig til tidligere dialog vedlagt i brev fra Pt av 20.10.2014 og Telenors svar av 5.11.2014 samt brev fra Nkom av 21.4.2015. Det siteres under fra Nkoms brev av 21.04.2015:

 

«Det understrekes at det er organisasjonene som gjennomfører innsamlinger som er ansvarlige overfor skattemyndighetene for at innsamlingen er i tråd med mva.-regelverket, ikke tilbyder som tildeler og drifter et nummer for den aktuelle organisasjon.»

 

At departementet anser at endringen kan være «en hensiktsmessig løsning fremover i forbindelse med krav ved tildeling av momsfrie givernummer til innsamlingsaksjoner» er, etter vårt syn, ikke tilfredsstillende som begrunnelse for behovet for en slik særregulering. Etter Telenors vurdering finnes ikke hjemmelsgrunnlag. Behovet for særreguleringen som nå er foreslått, er heller ikke tilstrekkelig analysert.

 

Det minnes om Innsamlingskontrollens høringsbrevet til Kulturdepartementet av 06.11.2014, særlig s. 4:

 

«Vi er meget skeptisk til forslaget om at registering i Frivillighetsregisteret vil være et alternativ til Innsamlingsregisteret, og stiller oss uforstående til at departementet velger å anbefale en slik løsning. Ved dette skapes det inntrykk av at Frivillighetsregisteret er forbeholdt de seriøse innsamlingsorganisasjoner. En slik slutning er det ikke grunnlag for.

 

En registrering i Frivillighetsregisteret gir ingen sikkerhet for at organisasjoner som har registrert seg tilfredsstiller grunnleggende krav til seriøsitet og at organisasjonen opptrer i samsvar med god innsamlingsskikk.

 

Det er ikke noen kontrollfunksjon knyttet til en registrering i Frivillighetsregisteret i forhold til de opplysninger som gis. Det gir ingen trygghet for giverne at organisasjoner selv betegner seg som ideelle og innleverer et regnskap. Et regnskap i seg selv gir ingen sikkerhet for at de grunnleggende krav som det er naturlig å stille til denne type virksomhet er oppfylt. Informasjonsbehovet til giverne og allmennhetens interesser ivaretas ikke.»

 

Det kan for øvrig ikke sees at ekomtilbydernes tjenestetilbud i markedet er av en slik karakter at det er behov for særregulering på dette området. Innsamling som faktureres over tilbydernes faktura konkurrerer med andre betalingsmåter for slike tjenester, blant annet via applikasjoner og kredittkort eller tjenester som VIPPS og lignende. En særregulering for fellesfakturerte tjenester vil være konkurransebegrensende og redusere ekomtilbydernes attraktivitet som samarbeidspartner.

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 5a-4 Innsamlingsaksjoner

 

Telenor foreslår ekomforskriftens § 5a-4 opphevet; «Tilbyder skal sikre at innsamlingsaksjoner levert som fellesfakturert tjeneste er registrert i Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge, eller at det foreligger uttalelse fra ekstern revisor om tilfredsstillende regnskaps- og kontrollfunksjoner.»

 

 

AD Ekomforskriften § 6-2a annet ledd siste punktum

 

Telenor merker seg at myndighetene vil erstatte dagens §6-2a annet ledd siste punktum. Forskriftsbestemmelsen lyder i dag: «For anrop fra mobiltelefon skal i tillegg til opplysningene i første ledd også informasjon om mobilterminalens lokalisering overføres til nødetatene. Nøyaktigheten skal minst tilsvare den som oppnås ved å kombinere basestasjonens beregnede dekningsområde, sektorangivelse og beregning av terminalens avstand fra basestasjonen, dvs. såkalt timing advance. Forenklede beregnede dekningskart bør oversendes til nødetatene.» Samferdselsdepartementet foreslår følgende nytt annet ledd siste punktum: «Opplysninger om basestasjoners faktiske dekning, på bakgrunn av målinger og/eller beregninger/simuleringer, skal oversendes til nødetatene.»

 

Telenor vil bemerke at dagens forskriftstekst i stor grad er knyttet opp til dagens teknologi. Vi antar at det er hensiktsmessig at slik informasjon gjøres tilgjengelig ved behov og ikke i form av unødig overføring av informasjon. Slik vi har forstått det er ønsker ikke nødetatene overføring av dekningskart og det er heller ikke formålstjenlig, det er reduksjon i (søke-) arealet som er behovet.

 

 

 

Telenor forslår følgende endring:

 

 

  • 6-2a Krav til opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop

 

Telenor foreslår derfor at nytt annet ledd siste punktum skal lyde; «Dersom det har gevinst for nødetatene, skal opplysninger om basestasjonens beregnede dekning benyttes til å redusere arealet fra en posisjonering. Dette skal gjøres tilgjengelig for nødetatene, som en del av posisjoneringsresultatet, og kan overføres f.eks. i form av polygonangivelse.»

 

 

 

AD Ekomforskriften § 10-6 Ikrafttredelse mv.

Loven gjelder fra den tid departementet bestemmer. Departementet kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

 

Denne teksten synes lite dekkende for ikrafttredelse av en forskrift og bør endres.

 

 

Kommentarer til høringsnotatet og vedlegg vedrørende BEREC

 

I departementets Høringsnotat heter det blant annet; «Selv om dette ble hørt i 2010, er omtalen av BEREC lagt ved denne høringen til informasjon og nye kommentarer på grunn av tiden som er gått siden 2010.»

 

Telenor leser dette som en oppfordring til å komme med innspill til departementets målsetning om å gjennomføre alle endringene av EUs ekomrevisjon fra 2009, inkludert EUs BEREC-forordning og de tilhørende BEREC-artiklene i direktivstekstene i EUs ekompakke.

 

Spørsmålet om EØS EFTA-landenes deltakelse i BEREC har vært uavklart siden 2009 hvor BEREC-forordningen ble etablert. EØS EFTA landene fikk observatørstatus og det har som konsekvens at man ikke kan inngå i artikkel 7/7a prosedyrene som foreskrevet i rammedirektivet og i BEREC-forordningen på lik fot med andre land.

 

Norge har, etter det Telenor forstår, ønske om full og formell status i BEREC og forsøkte å endre status allerede i forbindelse med TSM-pakken. Vedlegget inneholder forslag til oppdatering av de bestemmelser som angår prosedyren for konsultering av utkast til markedsvedtak vis-a-vis endringene i artikkel 7 og ny artikkel 7a i rammedirektivet.

 

Telenor var den gang – og er fortsatt - positiv til at Norge oppnår full deltakelse i BEREC noe som vil sikre at markedsutkast relatert til det norske marked vurderes i en europeisk kontekst og ikke kun av ESA, samt at Norge generelt knyttes tettere til Europa og de europeiske aktørene.

 

Telenor er positiv til den foreslåtte konstruksjonen og ser frem til å få en endelig avklaring av Norges deltakelse i BEREC

 

 

 

 

 

Med hilsen Telenor Norge AS

 

Siri Kalager Regulatorisk direktør

 

 

[1] Kravet til varsling av den registrerte (bruker / abonnent i teleoperatørs tilfelle) er at varslingen skal skje så raskt som mulig, men kun der trusselen mot personvernet anses å være svært alvorlig. En harmonisering av disse tre forskjellige varslingsfristene (henholdsvis 24, 72 timer og «så raskt som mulig») anses som ønskelig fordi den vil gjøre de forskjellige tilsynsmyndigheter (blant annet Datatilsynet og NKOM), og teleoperatørers arbeid og rutiner enklere og mer oversiktlige. Samtidig vil en harmonisering gi enklere forståelse hos forbrukeren, og slik skape tillit til både operatører og tilsynsmyndigheter ved at forskjellige lover opererer med samme tidsfrister for samme type alvorlige sikkerhetshendelse.

[2] (ecom) REGULATION (EU) No 611/2013, av 24 juni 2013 er enda ikke er inntatt i norsk rett.

[3] i Article 31 (hentet fra Interinstitutional file [tekst] 2012/011 av 28.01.2016)

[4] Omfang av en hendelse eller hvem som er direkte rammet, er da ofte ikke kjent. Ved hendelse av større omfang eller utført av spesielt kompetente aktører over lang tid, innebærer tilsvarende utfordringer.

[5] Begrepet «neutral» forekommer en gang i fortalen – for å sikre technology neutrality, ellers brukes det ikke i det hele tatt.

[6] «Avgivende tilbyder kan ikke stoppe en porteringsprosess som følge av et økonomisk krav mot sluttbruker.»