Høringssvar fra Norsk Radio Relæ Liga

Høring - ekomlov

Dato: 11.03.2016

Svartype: Med merknad

Høringssak – forslag til endring i ekomlov og ekomforskrift.

 

 

Pkt 1. 2014/30/EU

 

Utgangspunktet for våre synspunkter til de foreslåtte endringer i ekomloven er bygget på Eu-direktivet 2014/30/EU, hvor det presiseres i intensjonens nr. (4):

«Member States should be responsible for ensuring that radiocommunications, including radio broadcast reception and the amateur radio servise operating in accordance with International Telecommunication Union (ITU) radio regulations, electrical supply networks and telecommunications networks, as well as equipment connected thereto, are protected against electromagnetic disturbance».

 

EU-direktiv 2014/30/EU ligger til grunn for «Forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon».

 

I denne forskriften er kravet fra EU-direktivet ivaretatt gjennom forskriftens §7 a) hvor det fastslås at utstyr skal være konstruert slik at det ikke forårsaker kraftigere elektromagnetisk forstyrrelser enn at radio- og annet utstyr kan virke som tilsiktet.

 

«Utstyr» i denne forbindelse er definert i §3 a) ethvert apparat eller fast installasjon.

 

I §4 stilles det krav til at apparater (ref. definisjonen av utstyr) tilfredsstiller kravene i §7 før de kan gjøres tilgjengelig på markedet.

 

I høringsrunden til forskriften påpekte vi at: «Etter NRRLs forståelse av 2014/30/EU (EMC-direktivet) dekker ikke § 1 i forslaget direktivets 'Whereas (4)'. Henvisning til ITU-tjenestene er essensielt for totalforståelsen av formålet for et EMC-direktiv.»

 

For sanksjoner mot brudd på forskriften blir det i §27 henvist til ekomlovens kapittel 10.

 

 

 

Pkt. 2. ekomlov

 

Til de foreliggende forslag til endringer i ekomloven har NRRL kommentarer til § 10-9 første ledd.

 

Det foreslåtte tillegget «Myndigheten kan også stenge annet utstyr eller installasjoner som forstyrrer elektronisk kommunikasjon når fortsatt drift eller bruk kan medføre alvorlige trusler mot sikkerhet for liv eller helse», er på ingen måte tilfredsstillende.

 

Når det i lovs form blir presisert at det kun i spesielle tilfeller vil bli reagert på brudd på «Forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon», vil denne i praksis være verdiløs.

 

Begrensningen som ligger i henvisningen til at «fortsatt drift eller bruk kan medføre alvorlige trusler mot sikkerhet for liv eller helse» er i denne sammenheng ikke hjemlet i de adekvate EU-direktiv.

 

I høringsnotatets kommentarer til § 10-9 om stengning blir det henvist til at dette «er et svært inngripende virkemiddel». Det er vi for så vidt enig i, men, dersom «Forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon» håndheves, vil sannsynligheten for at slike inngrep blir nødvendige minimalisert.

 

En mulig løsning er at det i § 10-6 inntas et absolutt pålegg om utbedring dersom ikke vilkårene i «Forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon» overholdes. Dette må komme i tillegg til den allerede eksisterende generelle adgangen til å reagere (§10-6, 3. ledd). I denne sammenheng må det fremheves at denne paragrafen er en «kan»-paragraf, som overlater avgjørelsen til myndighetens vurdering. I både 2014/30/EU og ITU-RR er imidlertid betegnelsen «skal» i forholdet til EMC.

 

 

I henhold til ovenstående er således NRRLs oppfatning at den foreslåtte endring ikke tilfredsstiller intensjonene i 2014/30/EU, og at Norge således ikke oppfyller kravene til innføringen av EU-direktivet.

 

Likeledes innebærer dette at myndighetene heller ikke oppfyller Norges internasjonale forpliktelse i henhold til den Internasjonale Teleunions Radioregulativ (ITU-RR, artikkel 15.12).

 

 

 

 

Vennlig hilsen

 

Jan Almedal

Generalsekretær NRRL