Høringssvar fra Finansdepartementet
Høring - forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - større adgang til informasjonsdeling
Vi viser til brev 2. september 2020 om høring av forslag til endringer i forvaltningsloven knyttet til utvidet adgang til informasjonsdeling.
Finansdepartementet mener det er behov for større adgang til informasjonsdeling i forvaltningen og støtter forslaget om utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Deling av informasjon er en viktig forutsetning for en moderne og effektiv forvaltning. Bestemmelser som åpner for deling av opplysninger i mottakerorganets interesse, vil ivareta dette hensynet bedre enn gjeldende regler.
Etter vår oppfatning innebærer forslaget en god avveining av hensynet til forvaltningsorganers behov for opplysninger og hensynet til den som opplysningene gjelder.
Etter forslaget til forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7 kan forvaltningsorganer dele opplysninger med personer i andre forvaltningsorganer. Den foreslåtte formuleringen kan synes å være preget av det tradisjonelle saksforløpet i forvaltningssaker og er noe utfordrende sett opp mot ambisjonene i digitaliseringsstrategien. I et slikt perspektiv virker det lite treffende å snakke om deling av informasjon mellom «personer i andre forvaltningsorgan», dersom hele eller deler av systemet er automatisert. Slik vi ser det vil opplysningene deles mellom to forvaltningsorganer, hvor mottakerorganet må sørge for at opplysningene kommer til de personene som har behov for opplysningene. Mottakerorganet må også sørge for at opplysningene ikke spres i større grad enn nødvendig. Den delen av bestemmelsen som viser til at delingen kan skje med personer, bør derfor utgå.
I høringsnotatet bes det særlig om innspill knyttet til forslaget om lovfestede momenter for å vurdere forholdsmessigheten ved inngrepet, jf. lovutkastet § 13 b annet ledd. Oppregningen er ikke uttømmende, og vi antar at den dekker de viktigste momentene som bør inngå i vurderingen.
Det bes også om innspill til om bestemmelsen i lovutkastet § 13 b første ledd nr. 5 skal inneholde vilkår om at oppgavene skal være lagt til mottakerorganet gjennom lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Etter vår oppfatning er forslaget om «oppgaver som er lagt til mottakerorganet» tilstrekkelig klart.
Finansdepartementet støtter forslaget i lovutkastet § 13 h som gir hjemmel til å gi forskrift om adgang til informasjonsdeling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger. Vi antar denne bestemmelsen vil være mest aktuell på områder hvor deling skjer på mer regelmessig basis. Slik deling vil antakelig ofte være omfattet av særlovgivningen, men det er likevel viktig med en generell hjemmel som den foreslåtte.
Det foreslås også at forskriftshjemmelen skal åpne for å gi regler om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen. Begrepet «behandling» skal forstås på samme måte som i personvernforordningen artikkel 4 nr. 2. Det vises til at det trolig særlig vil kunne være aktuelt å gi slike forskrifter i tilknytning til a-krimsamarbeidet og på andre områder der det foreligger et etablert samarbeid mellom etater.
Etter Finansdepartementets oppfatning er det avgjørende at det gis forskrifter om deling og annen behandling av opplysninger knyttet til a-krimsentrene så snart den foreslåtte forskriftshjemmelen er på plass. De deltakende etatene i a-krimsentrene har lenge etterlyst klarere regler for samarbeidet, slik at fordelene ved samarbeidet kan nyttiggjøres fullt ut. Etter vår oppfatning bør arbeidet med forskriftene gis høy prioritet.
I høringsnotatet vises det til områder der reglene i §§ 13 til 13 e ikke gjelder i dag. På Finansdepartementets område er det vist til skatteforvaltningsloven § 1-3, eigedomsskattelova § 29 annet ledd, tolloven § 12-1 femte ledd, statistikkloven § 2-4 tredje ledd (§ 8 i den nye statistikkloven) og folkeregisterloven § 10-2 første ledd.
Det foreslås ikke endringer i disse konkrete lovene. Begrunnelsen for dette er at det vil nødvendiggjøre en bredere vurdering av disse lovene, men at et nærliggende alternativ er å foreslå tilsvarende delingsregler i disse lovene som de som nå foreslås i forvaltningsloven. Etter vår oppfatning er det nødvendig å opprettholde de særskilte ordningene i skatteforvaltningsloven, vareførsel- og tolloven (høringsutkastene), folkeregisterloven og statistikkloven, og vil i det følgende utdype dette.
Taushetsplikten etter både skatteforvaltningsloven og tolloven er strengere enn taushetsplikten som følger av forvaltningsloven. Utgangspunktet for bestemmelsene om deling av opplysninger fra skatte- og tollmyndighetene er derfor et annet enn de bestemmelsene som høringsnotatet tar utgangspunkt i. Skatteetaten har lang erfaring i utveksling av økonomiske opplysninger med andre forvaltningsorganer. Reglene om utlevering av opplysninger fra skattemyndighetene til andre offentlige myndigheter ble endret med virkning fra 1. oktober 2019. Reglene i skatteforvaltningsloven § 3-3 med forskrifter gjelder en avgrenset del av forvaltningen, ved at de bare gjelder for skattemyndighetenes deling av opplysninger. Disse reglene om deling er godt tilpasset skattemyndighetenes systemer og behovet for denne delen av forvaltningen. Forslag til ny lov om vareførsel og tollavgift har nylig vært på høring. Der foreslås delingsregler som i hovedsak tilsvarer reglene i skatteforvaltningsloven. Etter vår oppfatning bør skatteforvaltningslovens regler opprettholdes, og tilsvarende regler innføres på tollområdet. Vi ser derfor ikke grunn til å gjøre endringer i dette. Hovedtrekkene i dette regelverket samsvarer uansett i stor grad med det som nå foreslås i forvaltningsloven.
Offentlige myndigheter og virksomheter og private virksomheter som har behov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, må kunne vise til hjemmel i «egen» lov for å få tilgang til slike opplysninger. Ny folkeregisterlov trådte i kraft 1. oktober 2017. I forarbeidene til folkeregisterloven ble det vist til at den etat eller virksomhet som trenger taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, selv er nærmest til å begrunne behovet for det, og bør være ansvarlig for å sikre nødvendig lovhjemmel for det. Det ble videre vist til at en slik løsning gir bedre notoritet og klarhet i hvem som kan få tilgang til registerets taushetsbelagte opplysninger. Reglene om tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret ble derfor flyttet fra folkeregisterloven til de berørte etaters regelverk. Det ville derfor stride mot systematikken i folkeregisterloven å innføre delingsregler tilsvarende det som foreslås i forvaltningsloven. Vi viser også til at Folkeregisteret er ferdig modernisert ved årsskiftet. Eventuelle nye krav til deling av informasjon fra Folkeregisteret vil medføre nye og betydelige utgifter som det ikke er planlagt for. Vi vil også opplyse om at Skatteetaten har fastsatt en egen policy for deling av informasjon til andre aktører, som tar utgangspunkt i relevante lover på eget område, og som etatens systemer og tilgangsstyringer er basert på.
Alle opplysninger Statistisk sentralbyrå samler inn til offisiell statistikk i medhold av statistikkloven er underlagt strengere taushetsplikt enn ellers i forvaltningen. Den europeiske statistikkforordningen og generelle statistiske prinsipper setter grenser for videre bruk av opplysninger hentet inn for statistiske formål. Dette omtales ofte som statistisk konfidensialitet. Statistisk sentralbyrå kan bare gi tilgang til opplysninger for bruk til statistiske resultater og analyser, herunder forskning. Dette gjelder uavhengig av om opplysningene kan utleveres fra andre. Som en konsekvens av dette kan det ikke tas inn i statistikkloven tilsvarende delingsregler som det som foreslås inntatt i forvaltningsloven.
Henriette S. Hjort e.f.
avdelingsdirektør
Rino S. Lystad
fagdirektør