Høringssvar fra Fylkesmannen i Oslo og Viken

Fylkesmannen i Oslo og Viken viser til departementets høringsbrev datert 2. september 2020 om forslag til endringer i forvaltningsloven m.m.

Vi begrenser vårt høringssvar til departementets forslag til to nye hjemmelsgrunnlag for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger som foreslås inntatt i gjeldende forvaltningslov § 13 b første ledd, samt forslaget om å ta inn en bestemmelse i forvaltningsloven som gir mulighet til å fastsette mer spesifikke regler om deling i forskrift.

Fylkesmannen i Oslo og Viken uttalte seg til forslaget til ny forvaltningslov i desember 2019. Fylkesmannen uttrykte seg positiv til forslaget om å utvide adgangen til å dele taushetsbelagt informasjon med andre forvaltningsorganer. Vi opprettholder dette synet, og viser til at dagens regler kan hindre nødvendig informasjonsutveksling og samarbeid i barnevernssaker, eksempelvis mellom barnevern, barnehage og skole. Brudd på bestemmelsene om taushetsplikt er straffbart, og det kan nok føre til at dagens regler om deling av taushetsbelagt informasjon blir tolket for strengt i praksis. Denne restriktive holdningen kan i noen tilfeller være til skade for den som informasjonen gjelder, ved at et forvaltningsorgan mangler nødvendig informasjon når den skal ta en avgjørelse. Vi er derfor positive til forslaget om å utvide adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som ligger til mottakerorganet. Vi er også positive til forslaget om å kunne dele taushetsbelagte opplysninger med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.

Vår erfaring er at kommunene som utøver den daglige bistanden etter barnevernloven, barnehageloven og opplæringslova med forskrifter, finner regelverket vanskelig tilgjengelig. Det er til dels krevende å få oversikt over regelverket, og manglende kunnskap kan føre til at informasjon ikke blir delt, i frykt for å bryte taushetsplikten. Når det for eksempel gjelder bistand til barn med nedsatt funksjonsevne, er Fylkesmannen i utgangspunktet for en økt plikt til å samarbeide og til økt informasjonsformidling til andre velferdstjenesteytere, for at disse skal kunne ivareta sine oppgaver. Fylkesmannen mener at økt informasjon og kunnskap i velferdstjenestene kan bidra til å sikre det enkelte barns tilretteleggingsbehov og retten til rimelig tilrettelegging gjennom hensiktsmessige tiltak. Videre kan bedre kunnskap og informasjon før vedtak fattes bidra til økt oppfyllelse av rettigheter når det gjelder velferdstjenester etter sektorlovgivningen.

Vi ser samtidig at det er utfordrende å balansere behovet for deling av taushetsbelagte opplysninger med den enkeltes rett til personvern. Hensynet til den enkeltes personvern vil til en viss grad bli ivaretatt ved at enhver som mottar taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner fra et annet forvaltningsorgan vil være bundet av taushetsplikten slik at andre ikke får adgang eller kjennskap til opplysningene. Samtidig ser vi at det er et behov for å sikre at forvaltningslovens regler om deling ikke kommer i konflikt med personopplysningslovens regler hvor EUs personvernforordning (GDPR) er inkorporert. Vi støtter departementets forslag hvor det skilles mellom deling som er uforenlig med formålet opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, og deling som skjer for samme formål som opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, eller som ellers er forenlig med det opprinnelige innsamlingsformålet.

I vårt høringssvar til forslag til ny forvaltningslov berømmet vi utvalget for å ha jobbet fram et lovutkast med et klart og presist språk. Forvaltningslovutvalget fikk bistand fra Språkrådet i dette arbeidet. Teksten i personvernforordningen er vanskelig tilgjengelig for folk flest. Vi har derfor forståelse for at det er utfordrende å innlemme personvernforordningens krav i forvaltningslovens bestemmelser på en slik måte at reglene blir enkle og forståelige. Vi foreslår at Språkrådet tas med i det videre arbeidet med lovteksten.

Fylkesmannen er også positiv til forslaget om å ta inn en forskriftshjemmel i forvaltningsloven som gir mulighet til å fastsette mer spesifikke regler i forskrift.