Høringssvar fra Nasjonalt ID-senter

Svar på høring - Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - utvidet adgang til informasjonsdeling

Kontroll med identitet er et krav i en rekke regelverk. Nasjonalt ID-senter driver opplæring i ID-kontroll, og vi er i den forbindelse blitt kjent med utfordringer offentlige virksomheter har med å forstå grensene for informasjonsdeling. Vi synes det er viktig at reglene i forvaltningsloven blir klarere.

Kommentarer til forslag til ny bestemmelse i § 13 b første ledd nr. 7
- «7. at forvaltningsorganet deler opplysningene med personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet»

Folkeregister og nasjonale biometriregistre er sentrale systemer som støtter gjennomføringen av ID-kontroll, og er grunnlaget for utstedelse av identitetsdokumenter. Normalt vil ikke identitetskjennetegn som navn, fødselsdato, kjønn og fødselsnummer (eller tilsvarende utenlandske personnumre) være taushetsbelagt, gitt at dette ikke røper et klientforhold/saksforhold som er taushetsbelagt. At taushetsplikt ikke gjelder for nevnte opplysninger, er også presisert i folkeregisterloven § 9-1 andre ledd.

Når det gjelder biometri, er det mer uklart om forvaltningsloven pålegger taushetsplikt. I utkast til ny forvaltningsloven, NOU 2019:5, er det foreslått å presisere at biometri er en opplysning som er taushetsbelagt. Biometri regnes i dag som et grunnleggende og nødvendig element i kontroll med identitet og ulike typer biometriske kjennetegn er tatt bruk i sin alminnelighet for verifisering (sammenligne èn mot èn) eller identifisering (sammenligne èn mot mange i en database eller mot åpne kilder). I en ID-kontroll er poenget er å sikre kobling mellom person og påstand om identitet. I personvernforordningen har biometriske kjennetegn fått spesiell beskyttelse. Det er biometriens egenskaper som hjelpemiddel til identifisering som begrunner dette. Behandling av slike opplysninger er i utgangspunktet forbudt, men forordningen åpner for en rekke unntak når det samtidig gjennomføres tiltak for å sikre opplysningene.

Ulike offentlige og private virksomheter skal sikre grunnleggende tjenester og ytelser til borgerne, og blir i den forbindelse pålagt å gjennomføre ID-kontroller. Behov for avklaringer melder seg hvis det skal tilrettelegges for at disse virksomhetene skal kunne gjennomføre selvstendige kontroller mot nasjonale biometriregister. Altså, at disse ikke nødvendigvis måtte kreve fysiske reisedokumenter og ID-kort for å gjennomføre en biometrisk kontroll. Ansiktsfoto blir lagret i pass- og ID-kort registrene kun for utstedelse av pass- og ID-utstedelse, og er kun tilgjengelig for biometrisk kontroll for politiet. Folkeregisteret er et alternativt og nærliggende valg for nasjonal lagring av biometriopplysninger som ansiktsfoto, og vi spør om søkeadgangen da hadde vært like streng. Sikkerhetsrisikoer, kvalitet, digitalisering og effektivisering, er sentrale momenter i vurderinger om å ta i bruk biometri.

Oppsummering
Det er pågår stadig diskusjoner om utvidet bruk av biometri. Nasjonalt ID-senter mener det er viktig å avklare i forvaltningsloven at biometri er et «personlig forhold» som er taushetsbelagt. Vi støtter at forslag til endringer i forvaltningsloven om utvidet adgang til informasjonsdeling, herunder forslag til ny § 13 b første ledd nr. 7 om begrensinger i taushetsplikten, og legger til grunn at dette også vil sikre mulighetene for deling og (gjen)bruk av biometri lagret i nasjonalt registre.