Høringssvar fra Næringslivets Hovedorganisasjon

Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. om utvidet adgang til informasjonsdeling

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag til viktige endringer i forvaltningsloven på høring. Departementet foreslår utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer. Forslaget balanserer hensynet til effektivt arbeid i forvaltningen mot hensynet til å beskytte taushetsbelagt informasjon, særlig personvernhensyn og forretningshemmeligheter. Det øvrige arbeidet med ny forvaltningslov er fortsatt til behandling i departementet (NOU 2019:5).

Bakgrunn - behovet for lovendring om informasjonsdeling er stort

Det er et krevende rettslig terreng når taushetspliktregler gitt av rettssikkerhetshensyn skal avveies mot behovet for effektivt samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlige etater. Regelverket i dag er fragmentert og vanskelig å navigere i, og måten forvaltningen arbeider på nå er ganske annerledes enn da forvaltningsloven ble vedtatt for mer enn 50 år siden.

Formålet med forslaget er å få et mer helhetlig regelverk om informasjonsdeling som også skal ivareta behovet for deling av taushetsbelagte opplysninger. En hovedbegrunnelse for forslaget om større og tydeligere delingsadgang, er å legge til rette for mer effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Eksempelvis er A-krimsentre helt avhengig av at informasjon kan deles mellom samarbeidende etater for å bekjempe denne kriminaliteten på en effektiv måte. Samtidig må viktige personvernrettigheter ivaretas, herunder personvernforordningen (GDPR).

Forslaget er til dels en oppfølging av Forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov i NOU 2019:5. Utvalget fremhevet behovet for utvidet adgang til og klarere regler om informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer. NHO ser meget positivt på at departementet løfter dette temaet frem som en egen lovsak før saksbehandlingen av NOU 2019:5 ferdigstilles.

Forslaget i hovedtrekk

Departementet foreslår to nye hjemmelsgrunnlag for å kunne dele opplysninger underlagt taushetsplikt. Forvaltningsorganer skal kunne dele taushetsbelagte opplysninger med personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver i mottakerorganet. Opplysninger kan også deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Mer spesifikke regler om informasjonsdeling kan fastsettes i forskrift. Departementet antar at forskriftshjemmelen kan bli sentral i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Personvernforordningen har rettsikkerhetsgarantier som innebærer at det må skilles mellom deling av informasjon som er uforenlig med formålet opplysningene var hentet inn for, og deling som skjer for samme formål. Det foreslås en informasjonsplikt til den opplysningen gjelder når deling er uforenlig med det opprinnelige innsamlingsformålet. Hvis deling til et mottakerorgan etter en samlet vurdering av momentene i lovforslaget fremstår som et uforholdsmessig inngrep, er deling avskåret.

Forslaget innebærer mer sektorovergripende regler, og enkelte endringer i spesiallovgivningen.

NHOs vurdering

Utgangspunktet er at det skal bevares taushet om opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Unntak fra denne hovedregelen krever en sterk samfunnsmessig begrunnelse. Hensynet til samfunnsbeskyttelse er et slikt hensyn. Når forvaltningsorganer samarbeider om samfunnsmessig viktige oppgaver, oppstår ofte behov for deling av informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Videre er det et mål at offentlig sektor skal kunne arbeide effektivt med sine oppgaver, uten unødvendig høye hindre forvaltningsorganer imellom.

NHO er en sterk pådriver for effektiv bekjempelse og forebygging av arbeidslivskriminalitet. Vi vil fremheve at alle seriøse bedrifter fortjener konkurranse på like vilkår. Begrenset delingsadgang skal ikke være et konkurransefortrinn for kriminelle aktører. Vi er enig med departementet når de skriver at "noe av det aller mest sentrale er at en større og tydeligere delingsadgang vil være svært viktig for et enda mer effektivt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet." I lys at dette er lovforslaget meget positivt, og NHO er i hovedsak enig i lovforslaget.

Høringsnotatet gir en grundig innføring i gjeldende rett og interesseavveiningene bak lovforslaget. Det er en positivt at forvaltningsorganer i stadig større grad samarbeider om oppgaver. Da må også lovgivningen være tilpasset behovet for å kunne dele informasjon. Forvaltningsorganer som ønsker informasjon fra andre organer, har begrenset hjelp i dagens forvaltningslov for å kunne motta taushetsbelagt informasjon. Det er positivt at det kommer balanserte regler om dette inn i forvaltningsloven.

NHO mener at nye regler om informasjonsdeling må komme på raskt på plass, og vi har i flere møter med Forvaltningslovutvalget og i høringssvaret til NOU om ny forvaltningslov fremhevet dette. Vi har også tatt dette med i dialogen med ASD og i innspill til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Som nevnt vil en større og tydeligere delingsadgang etter vårt syn legge til rette for en mer effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Et godt eksempel i høringsnotatet er at A-krimsentrenes effektivitet avhenger av at informasjon underlagt taushetsplikt kan deles mellom samarbeidende etater. NHO er pådriver for at A-krimsentrene skal ha effektive arbeidsverktøy. Derfor bør arbeidet med en forskrift igangsettes parallelt med lovbehandlingen, slik at A-krimsentrene så snart som mulig får spesifikk regulering av de konkrete tilfellene de møter ofte.

Øvrige merknader til forslaget:

• Det vil være fordelaktig om departementet gir flere eksempler på taushetsbelagte opplysninger som ikke skal deles mellom forvaltningsorganer. Hvilke konkrete eksempler vil med sikker margin være et uforholdsmessig inngrep? Hva er anbefalt fremgangsmåte for overprøving av beslutningen om at deling er, eller ikke er, et uforholdsmessig inngrep? Ser departementet for seg at personen opplysningen gjelder har klagerett, og hvilken saksbehandling skal i så fall følges?

• Hvis delingen fremstår som et uforholdsmessig inngrep, skal informasjonen ikke deles mellom forvaltningsorganer. Departementet bør vurdere om dette kan komme enda tydeligere frem i ordlyden.

• Det er positivt å lovfeste at nødrettslignende tilstander med fare for liv og helse gir rett til å dele informasjon med "andre", også privatpersoner.

• Hva er rettsvirkningene av at forvaltningsorganer bryter taushetsplikten fordi deling er et uforholdsmessig inngrep? Gjelder straffehjemlene på vanlig måte?
• Vi anbefaler at departementet utarbeider veiledningsmateriale med sikte på å etablere beste praksis for informasjonsdeling.

Vi står til departementets disposisjon dersom det er spørsmål eller merknader til vårt høringssvar.

Med vennlig hilsen

NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

Næringspolitisk avdeling