Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet - større adgang til informasjonsdeling

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslag til endringer i forvaltningsloven på høring 2. september 2020. Lovforslaget gjelder større adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer. Høringsfrist er 1. desember 2020.

Utdanningsforbundet ønsker med dette å komme med våre med innspill til forslaget. Våre innspill bygger på uttalelser fra våre fylkeslag.

Forslaget medfører endringer i forvaltningsloven, som gjelder for all forvaltningsvirksomhet. Departementets problembeskrivelse som ligger til grunn for lovforslaget gjelder i all hovedsak andre samfunnsområder enn det som er relevant for Utdanningsforbundet. De fleste av våre medlemmer arbeider i barnehage eller skole, og våre innspill til forslaget vil derfor først og fremst knytte seg til lovforslagets betydning for forvaltningsvirksomhet på barnehage- og skoleområdet.

Utdanningsforbundet ønsker et lovverk som har som mål å ivareta barn og unges personvern. Samtidig ønsker vi å gjøre det enklest mulig for forvaltningsorganene å samarbeide om og til barn og unges beste, og i noen tilfeller lærere og lederes beste.

2. Problembeskrivelsen som ligger til grunn for lovforslaget og innspill fra våre fylkeslag

2.1 Departementets problembeskrivelse på side 31 i høringen

I høringen går departementet gjennom en rekke områder hvor det kan være nødvendig å dele personopplysninger mellom forvaltningsorganer for å yte forsvarlige tjenester. Av særlig relevans for utdanningssektoren beskrives det på side 31 og utover i høringen behovet for å kunne dele informasjon når det gjelder ungdom med sammensatte behov.

De fleste av våre fylkeslag støtter departementets problembeskrivelse og peker på at taushetsplikten mellom forvaltningsorganene i en slik situasjon kan være til hinder for god samhandling mellom forvaltningsorganene til det beste for barn og unge.

To av våre fylkeslag deler ikke departementets problembeskrivelse, og stiller seg av den grunn negative til lovforslaget. De påpeker at det pågår utstrakt samarbeid mellom ulike instanser idag, og at dagens taushetspliktregler ikke er til hinder for slikt samarbeid.

Et av disse fylkeslagene påpeker at det trolig ikke er dagens regelverk som fører til departementets problembeskrivelse, men at det heller kan være forvaltningen som ikke bruker de mulighetene man har til informasjonsdeling ut ifra dagens lovverk. Etter deres oppfatning synes taushetspliktreglene å tolkes strengere enn det er grunnlag for, og at det er viktigere å gi økt kunnskap om anledningen til informasjonsdeling og lovpålagt samarbeid mellom etatene. De påpeker at i stedet for å myke opp taushetspliktreglene bør man heller fokusere på strategisk samarbeid mellom ulike etater.

2.2 Andre eksempler på at taushetsplikten kan være til hinder for god samhandling

Våre fylkeslag påpeker andre eksempler på at taushetsplikten kan være til hinder for god samhandling og gode tjenester til barn og unge:

Det er særlig i overgangene mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole at våre fylkeslag ser at nyttig informasjon i dag stopper opp i systemet. Dermed må de som til enhver tid har hovedansvaret for barnet i barnehagen/skolen foreta undersøkelser, observasjoner, samtaler og kartlegginger for å kunne identifisere eksempelvis problemområder knyttet til barnets forutsettinger for læring, samhandling, kognitive modning etc. uten forkunnskaper. Et slikt arbeid er grundig og omfattende, samtidig som det er helt avgjørende for det enkelte barns læringsutbytte, trivsel og utvikling. Våre medlemmer opplever at gjennom bedre informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer kunne man tidligere kommet i gang med å utføre en best mulig jobb for barna, i stedet for å bruke verdifull tid på kartlegging.

· Ved informasjonsdeling mellom skole og barnevern, og også mellom skole og spesialisthelsetjenesten hvor taushetsplikten i noen tilfeller oppleves problematisk. Skolen er etter vår oppfatning god på å dele relevant og nødvendig informasjon. Slik informasjon opplever våre fylkeslag at det er vanskelig å få tilbake fra andre instanser, knyttet til helse og barnevern. Taushetsplikten oppleves som et hinder i å få nødvendig innsikt og kjennskap til hele situasjonen til et barn/elev, som igjen kan hindre læreren i å gi best mulig opplæring.

· Informasjonsdeling mellom skole og politiet i saker som omhandler rus og kriminalitet kan spille en avgjørende rolle i oppfølgingen av elever. Slik informasjonsdeling kan også sikre adekvate tiltak rundt læreres og lederes arbeidsmiljø. Opplysninger om en elevs risikopotensiale kan gjøre at ledelsen og den enkelte lærer kan sette i gang forebyggende tiltak og forhindre farlige situasjoner for elever og lærere.

· Oppfølgingstjenesten (OT) har ansvar for å følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten har god tilgang til informasjon om en ungdom når de har møtt vedkommende og registrert en oppfølgingskode. Men OT får ikke informasjon fra grunnskolen om elever som de ser at, f.eks. på grunn av skolevegrening, vil få problemer med å gjennomføre videregående skole. Her kan det være nødvendig med større grad av deling av opplysninger mellom grunnskolen og OT, slik at OT kan komme tidligere på banen og jobbe forebyggende.

3. Forslaget om økt delingsadgang mellom forvaltningsorganer

Departementet foreslår to nye lovhjemler for deling av taushetsbelagte personopplysninger mellom forvaltningsorganer så langt det er nødvendig:

· for å utføre oppgaver som ligger til mottakerorganet

· for å unngå fare for liv eller helse

Utdanningsforbundet støtter departementets forslag til en oppmykning av taushetspliktreglene når det gjelder deling av taushetsbelagte opplysninger der dette er nødvendig for å kunne utføre oppgaver som ligger til mottakerorganet.

Utdanningsforbundet understreker at samarbeid og dialog med barnets foreldre og de eldre barna om hvilke opplysninger som skal oversendes andre forvaltningsorganer alltid bør gjennomføres der dette er mulig og forsvarlig.

Etter vår vurdering kan likevel en viss oppmykning av taushetspliktreglene i forvaltningsloven gi en mulighet til bedre samhandling mellom ulike forvaltningsorganer og derfor også gi bedre tjenester til barn og unge.

Også på den bakgrunn synes vi det er positivt at departementet foreslår en forskriftshjemmel som gir mulighet for mer spesifikke regler på enkelte områder der det foreligger et konkret behov for en utvidet adgang til deling av nærmere avgrensede typer informasjon. Det bør vurderes en slik forskrift på utdanningssektorens område, og vi forutsetter at Utdanningsforbundet tas med på råd.

Vi støtter også forslaget om en generell hjemmel for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse.

Utdanningsforbundet understreker betydningen av personvern, og igjen særlig betydningen av et godt samarbeid med barnas foresatte, som etter vår vurdering kunne trekke i retning av at samtykke er det beste grunnlaget for deling av taushetsbelagte opplysninger på utdanningssektorens område. Av den grunn støtter Utdanningsforbundet skillet mellom deling som er uforenlig med formålet opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, og deling som skjer for samme formål som opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, eller som ellers er forenlig med det opprinnelige innsamlingsformålet, jf. forordningen artikkel 6 nr. 4. Ved deling som er uforenlig med formålet opplysningene opprinnelig ble samlet inn for innføres informasjonsplikt.

Med vennlig hilsen