Høringssvar fra Norges Forskningsråd

Høringsuttalelse - endringer i forvaltningsloven

1. Innledning

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 02.09.20 vedrørende Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5, med høringsfrist 01.12.20.

Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartementet. Forvaltningsloven er en av lovene som setter rammen for Forskningsrådets virksomhet, og vi ønsker derfor å komme med innspill til forslaget.

Norges forskningsråd er et nasjonalt utøvende, forskningsstrategisk organ. Vi har ansvar for å øke samfunnets kunnskapsgrunnlag og å bidra til å dekke samfunnets behov for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon.

Forskningsrådet stiller seg positiv til en utvidelse av delingsadgangen. Vi ønsker imidlertid å vise behovet for å kunne dele informasjon også med andre aktører enn forvaltningsorganer, slik som særlovselskap, helseforetak og statlige stiftelser. Det er derfor særlig bestemmelsen i lovforslaget, § 13 b første ledd nr.7 vi vil kommentere, men vi vil også komme litt inn på bestemmelsen om ny forskriftshjemmel.

2. Behov for å dele opplysninger med andre offentlige organer og andre virksomheter

Anledning til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer, lovforslaget, § 13 b første ledd nr.7 skal lyde:

"7. at forvaltningsorganet deler opplysningene med personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet.”

Ordlyden i forslaget til denne bestemmelsen viser til at utvidelsen av adgangen til deling kun vil gjelde deling av opplysninger mellom forvaltningsorganer. Forskningsrådet har i stor grad behov for å dele taushetsbelagte opplysninger om forskningsprosjekter med andre, både forvaltningsorganer og andre virksomheter. Deling av opplysninger og data er viktig for å utnytte resultatene av forskning, for å måle resultater og effekter, for få mest mulig ut av tilskuddsmidlene, og for å gjøre tilgangen til våre systemer enklere for våre brukere. Mange henvender seg til Forskningsrådet for å få tilgang til data og innsyn i dokumenter, og i enkelte saker er det viktig å kunne dele data med andre for å få utført både pålagte og andre viktige oppgaver. Forskningsrådet ser behov for å dele opplysninger også med andre enn bare forvaltningsorganer for å sikre en god og effektiv oppfyllelse av vårt totale samfunnsoppdrag.

Forskningsrådets tilskuddsforvaltning er innrettet etter bestemmelsene om økonomistyring i staten, Kapittel 6. For å kunne oppfylle økonomiregelverkets krav er det behov for å kunne dele mere informasjon og data med andre forvaltningsorgan og andre offentlige etater.

Deling av taushetsbelagte opplysninger tilknyttet søknad om tilskudd, eller fra forskningsprosjektene er også viktig for å kunne gjennomføre hensiktsmessig og effektiv oppfølging av prosjektene. Forskningsrådets tilskuddsforvaltning er i stor grad basert på tillit. I enkelte tilfeller ser vi at tilliten misbrukes. Vi erfarer at prosjekter som har fått midler av oss, og misbrukt disse, også har fått midler fra andre virksomheter og av EU. Vi ønsker å dele informasjon for å hindre, avdekke og behandle denne formen for økonomisk kriminalitet. Vi ønsker å dele informasjon med forvaltningsorganer, men også andre aktører i de tilfellene det er aktuelt, for å gjøre forvaltningen av samfunnsoppdraget vårt enklere og mer effektivt.

Vi ser at det vil være vanskelig å gjøre en avgrensning for hvilke aktører man kan dele taushetsbelagt informasjon med. En mulig grense kan gå ved virksomheter som er heleide eller 100 % finansierte av det offentlige.

I noen ordninger har Forskningsrådet per i dag en begrenset anledning til å dele informasjon med andre forvaltningsorganer. En mer generell adgang til å dele informasjon ville være hensiktsmessig for å effektivisere forvaltningen av ordningene i hele prosjektets livsløp ved en mulighet for tettere oppfølging av definerte risikogrupper i hele prosjektets livsløp.

Vi ser at Forskningsrådet og andre virksomheter delvis kan ha sammenfallende formål når det gjelder tilskuddsforvaltning. Vi gir av og til midler til de samme brukergruppene.

Forskningsrådet får opplysninger som kan tyde på ulovlig eller uetisk adferd. Vi mottar varsler

om at prosjekter har fått støtte til det samme prosjektet både fra Forskningsrådet og fra andre

finansiører til samme tid. Vi får også meldinger om at enkelte mottar trygdeytelser samtidig som de oppgis å være tilknyttet og motta lønnsmidler på prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Slike varsler blir fulgt opp som mulig økonomisk kriminalitet. Utfordringen for Forskningsrådet er imidlertid at sakene kan ha et enda større omfang uten at vi har mulighet til å kontrollere eller varsle andre organer/aktører som ville ha nytte av slik informasjon for å forhindre, avdekke og behandle økonomisk kriminalitet. For prosjekter som mottar støtte fra oss, innhenter vi rapporter med opplysninger om forskningsprosjektenes aktivitet, framdrift og økonomi. Disse opplysningene kan andre virksomheter ha god nytte av i sin oppfølging og kontroll av midler gitt til de samme brukergruppene. Vi ønsker å samarbeide med de andre tilskuddsforvalterne slik at vi sammen kan finne hensiktsmessige kontrollpunkter og finne ut hvem som skal foreta kontrollen.

Eksempler på andre virksomheter det kan være aktuelt å utveksle taushetsbelagte opplysninger med er blant annet Innovasjon Norge, NAV, Helseforetakene, ENOVA, Gassnova, og andre lignende virksomheter. Disse enhetene er organisert på en annen måte enn som forvaltningsorgan, men det er ofte et lite hensiktsmessig skille mellom denne type virksomheter og forvaltningsorganer. Det kan være at det er større behov for å dele med et statlig eid selskap eller stiftelse. Forskningsrådet foreslår derfor å endre ordlyden i bestemmelsen slik at den ikke kun omfatter forvaltningsorganer, men også andre virksomheter som er heleide eller 100% finansierte av det offentlige.

Forskningsrådet har ansvaret for mange store tilskuddsordninger, slik at besparelsene ved å kunne dele informasjon med både andre forvaltningsorganer og andre virksomheter som er heleide eller 100% finansierte av det offentlige vil være store.

3. Forskrift om adgang til informasjonsbehandling

Ny § 13 h skal lyde:

"§ 13 h Forskrift om adgang til informasjonsbehandling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger

Kongen skal gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avsender- eller mottakerorganet så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder, og om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen."

Forskningsrådet ser det som positivt at det kommer en forskriftshjemmel som åpner for at det ved spesielle behov kan reguleres en større adgang til å dele opplysninger mellom bestemte organer for å utføre oppgaver som er lagt til avsender- eller mottakerorganet. Forskningsrådet håper at det også her kan være en åpning for at andre virksomheter enn kun forvaltningsorganer kan omfattes av bestemmelsen.

4. Avsluttende kommentarer:

Forslaget til endringer i forvaltningsloven vil potensielt kunne effektivisere forvaltningens arbeid og spare kostnader, og vil også bety endringer og forenklinger for brukerne da samme innsendte informasjon kan brukes av flere forvaltningsorgan/andre aktører. Graden av effektivisering vil være avhengig av hvilke data som deles og med hvem. Det er positivt at departementet foreslår å lovfeste noen vurderingsmomenter for å gjøre den skjønnsmessige vurderingen av hva som er nødvendig, forenlig og forholdsmessig deling.

Forskningsrådet anser at den foreslåtte forskriftshjemmelen vil kunne bli svært nyttig i praksis.

Med vennlig hilsen

Norges forskningsråd