Høringssvar fra Innovasjon Norge

Dato: 24.11.2020

Vi viser til høringsbrev datert 2. september 2020 vedrørende forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. (større adgang til informasjonsdeling).

Innovasjon Norge («IN») forvalter store verdier på vegne av felleskapet. Selskapet eies av staten (51 %) og fylkeskommunene (49 %) og i 2019 ble det delt ut totalt 7,2 milliarder kroner i form av lån, tilskudd, rådgivning, profilering og nettverk gjennom ulike tjenester. Selv om selskapet ikke er underlagt forvaltningsloven (jf. lov om Innovasjon Norge § 6 første ledd), vil visse forvaltningsrettslige prinsipper gjelde for den virksomhetens som utøves. I det følgende vil vi først gjengi våre prinsipielle synspunkter knyttet til de endringene i taushetsplikten som ble foreslått i NOU 2019:5. Deretter vil vi knytte enkelte kommentarer til de konkrete endringene som nå foreslås i forvaltningsloven.

I vårt høringssvar til ny forvaltningslov uttalte vi følgende:

«Lov om Innovasjon Norge § 27 første ledd slår fast at enhver 'som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold [...]'. Bestemmelsen er inspirert av tilsvarende bestemmelser i finanssektoren, jf. Prop.187 L (2012–2013) s. 3.
Utkastet til ny forvaltningslov § 36 innebærer en utvidelse av adgangen til å dele opplysninger undergitt taushetsplikt. Etter INs syn er det av tungtveiende samfunnsmessige hensyn viktig å sikre at det offentlige – også rettssubjekter som ikke er forvaltningsorganer – uten hinder av taushetsplikt kan dele opplysninger som er nødvendig for å oppdage, forfølge og forhindre misbruk av offentlige midler. Slik utkastet til ny forvaltningslov er formulert, er det uklart om slik deling av opplysninger er omfattet.
Dersom JD deler INs syn, bør det også tas en gjennomgang av relevante taushetspliktsbestemmelser i særlovgivningen – herunder lov om Innovasjon Norge § 27 – for å sikre mulighetene for gjensidig deling av slike opplysninger.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at henvisningene til forvaltningsloven i lov om Innovasjon Norge §§ 6 første ledd og 27 fjerde ledd annet punktum må oppdateres.» (jf. INs høringssvar datert 2. desember 2019)

Behovet beskrevet ovenfor, har visse likhetstrekk med de behovene som ligger til grunn for utviklingen av samarbeidet innenfor det offentlige for å bekjempe arbeidslivsrelatert kriminalitet, jf. høringsnotatet s. 30. Etter INs syn vil en forskriftshjemmel – som foreslått av JD – kunne være et egnet tiltak for å regulere informasjonsdeling med det formål å oppdage, forfølge og forhindre misbruk av offentlige midler. Slik utkastet til forskriftshjemmelen er formulert, omfattes imidlertid ikke deling av opplysninger til andre rettssubjekter innenfor det offentlige som ikke er forvaltningsorganer. Det er etter vårt syn også behov for å presisere at forskriftene også kan gi hjemmel for deling som er nødvendig for å ivareta tungtveiende samfunnsmessige hensyn (som for eksempel det å oppdage, forfølge og forhindre misbruk av offentlige midler vil være). På denne bakgrunn foreslår vi at ordlyden i forslaget til § 13 h endres til følgende:

«Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele opplysninger med andre organer eller offentlig eide rettssubjekter underlagt lovbestemt taushetsplikt dersom delingen er nødvendig for å utføre oppgaver lagt til avsenderen eller mottakeren eller for å ivareta tungtveiende samfunnsmessige hensyn, så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder. Kongen kan også gi forskrift om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen.»

Da IN ikke er et forvaltningsorgan, er det viktig å innta en liknende forskriftshjemmel i et nytt sjuende ledd til lov om Innovasjon Norge § 27:

«Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikt etter denne bestemmelsen ikke skal være til hinder for at selskapet kan dele opplysninger med forvaltningsorganer eller offentlig eide rettssubjekter underlagt lovbestemt taushetsplikt dersom delingen er nødvendig for å utføre oppgaver lagt til selskapet eller mottakeren eller for å ivareta tungtveiende samfunnsmessige hensyn, så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder. Kongen kan også gi forskrift om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen.»