Høringssvar fra Statens sivilrettsforvaltning

Innledning

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) forvalter statlige ordninger på tvers av sivil- og strafferetten. Vi har etatsstyringsansvar for fylkesmennene på områdene vergemål og rettshjelp, og for Kontoret for voldsoffererstatning. Vi har også vedtakskompetanse blant annet innenfor vergemål, rettshjelp, erstatning etter strafforfølging og i saker etter voldsoffererstatningsloven. I tillegg til dette utøver SRF sekretariatsfunksjon for ulike nemnder og kommisjoner.

I høringsuttalelse datert 2. desember 2019 til NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov uttrykte SRF støtte til forslagene som gjaldt utvidet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon. Behovet for dette gjøre seg særlig gjeldende når det kommer til SRFs ansvar for vergemålsordningen og for voldsoffererstatning. SRF er ansvarlig for ordninger som er rettet mot personer med sammensatte behov, herunder personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne. Et helhetlig og dekkende tilbud til disse personene fordrer samarbeid mellom ulike offentlige aktører. Økt adgang til deling av taushetsbelagt informasjon er en forutsetning for å videreutvikle dette samarbeidet.

Økte forventninger om digital tilgang til tjenester bidrar også til et økt behov for informasjonsdeling og samhandling. Et eksempel på dette kan være vergers og fullmektigers forventning om å kunne representere vergehavere og fullmaktsgivere digitalt. Dette krever at informasjon om fullmaktsforholdet kan deles på en effektiv og trygg måte.

Forvaltningsloven § 13 b nytt andre ledd

SRF støtter forslaget om en konkret angivelse i lovbestemmelsen på at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering, og hva som skal vektlegges i vurderingen. Etter SRFs syn gjør dette det enklere for rettsanvender å gjennomføre en riktig vurdering av delingsadgangen i det konkrete tilfellet. Vi mener dette er en forbedring sammenliknet med utvalgets forslag til ny § 36, men at vurderingen som skal foretas fremdeles vil være krevende til tider. Dette gjelder blant annet i tilfeller der et vergemål oppheves eller det oppnevnes en ny verge.

I dag er det overlatt til vergen å informere aktuelle virksomheter om at en vergefullmakt er opphørt. Dersom vergen ikke gjør dette, er det en risiko for at den tidligere vergen fortsatt anses legitimert på basis av den opphevede fullmakten. Videre er det en risiko for at andre virksomheter ikke fanger opp at personens tjenestebehov kan ha endret seg fordi han eller hun ikke har verge lenger.

I tredje punktum er det presisert at deling av opplysninger er tillatt når formålet med delingen er det samme, eller forenelig med, innsamlingsformålet. SRF forstår tredje punktum slik at deling for formål som er forenelig med innsamlingsformålet anses å være forholdsmessig. SRF mener dette er avgjørende for at ulike offentlige virksomheter kan samhandle på en effektiv måte, som skaper gode brukereffekter. Vi mener at det i enkelte tilfeller likevel kan være krevende å vurdere om formålet er forenelig med innsamlingsformålet. Fordi deling av opplysninger for slike formål anses lite inngripende, støtter SRF at plikten til å varsle i foreslåtte § 13 g ikke skal omfatte deling på dette grunnlaget.

Forskriftshjemmel

SRF støtter en forskriftshjemmel som gir grunnlag for viderebehandling av taushetsbelagte personopplysninger for nye og uforenelige formål, og at det fortsatt skal foretas konkrete vurderinger av forholdsmessigheten. Vi mener at en slik særregulering vil kunne forenkle vurderingene.

SRF erfarer at usikkerhet og krevende skjønnsmessige vurderinger knyttet til hjemmelsgrunnlaget for deling kan hindre samhandling mellom ulike etater. Videre kan det hindre eller bremse tverretatlige utviklingsprosjekter. Et klart og utvetydig hjemmelsgrunnlag bør derfor være et mål i seg selv. Som nevnt kan også vurderingen av om formålet med delingen er forenelig med innhentingsformålet tidvis være krevende.

Kontoret for voldsofferstatning, SRF og erstatningsnemnda for voldsofre utgjør voldsoffererstatningsmyndigheten, og har utstrakt kontakt med en rekke forvaltningsorganer som politiet, NAV og Statens innkrevingssentral. SRFs oppgaver innen voldsoffererstatningsfeltet gjør at det ofte er behov for utveksling av en persons helseopplysninger, økonomisk situasjon og straffesaksdokumentasjon. Dette er ofte i mottakerorganets interesse. I mange tilfeller oppstår det tvil om viderebehandlingen har samme formål som innsamlingsformålet, eller er forenlig med dette. Det samme kan gjøre seg gjeldende i vergemålsforvaltningens samhandling med virksomheter som NAV, skatteetaten og folkeregisteret. Samtidig har vergemålsforvaltningen behov for å gjøre fullmaktsopplysninger tilgjengelig for et stort antall offentlige aktører, for at verger og fremtidsfullmektiger skal kunne legitimere seg digitalt. Per i dag er hjemmelsgrunnlaget for dette etter vår mening ikke tydelig nok.

En forskriftsregulering av et konkret forhold mellom konkrete etater vil kunne bidra til økt forutsigbarhet og forenklet og mer effektiv samhandling. Det vil også begrense behovet for særlovhjemler.