Høringssvar fra Oppvekstombudet i Agder

HØRINGSSVAR TIL NY FORVALTNINGSLOV - FRA OPPVEKSTOMBUDET I AGDER

Oppvekstombudet i Agder (OiA) avgir høringssvar på deler av forslaget til ny forvaltningslov. Vi retter fokus mot forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester for barn og unge med sammensatte behov. Vi vil belyse forslagene i lys av vår praksis og sakserfaring.

En utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger reiser en rekke spørsmål om enkeltindividets grunnleggende behov og eksisterende rett, hvordan dette vil kunne påvirke praksisbildet og hvordan det på sikt kan påvirke den enkeltes tillit til forvaltningen.

Som i annen lovgivning som berører barn, er det avgjørende å understreke at lovens hensikt er å fremme barnas interesser. Mange uten juridisk kompetanse vil støtte seg på lovens ordlyd og tolke skjønnsmessige formuleringer. En utvidet adgang til å dele personsensitive opplysninger vil kunne komme barnet til gode, men det vil også kunne bidra til det motsatte. Det er derfor svært viktig at det fremkommer på en forståelig og tydelig måte at loven ikke er til for å effektivisere forvaltningen, men til det beste for de gruppene loven er ment å gjelde for. Dette trenger ikke nødvendigvis å være motstridende hensyn, men siden lovforslaget faktisk innebærer en ambisjon om effektivisering i saksbehandlingen, er det viktig å synliggjøre hvilke eventuelle utilsiktede virkninger dette kan få i praksis, spesielt opp mot personvernet for den enkelte.

Ut i fra vårt praksisbilde er brudd på eksisterende regler om taushetsplikt allerede en stor utfordring. Dette deler seg i to hovedtyper av feil. Den ene er at at ansatte ikke deler informasjon når de kunne og burde dele, til det beste for barnet. Dette er en relativt utbredt mistolkning og kan legge hinder på et sømløst og effektivt samarbeid til barnets beste. Samtidig ser vi at taushetsbelagt informasjon utveksles, lagres og drøftes på arenaer der dette ikke kommer barnet til gode. At enkeltpersoner og organer har tilgang til personsensitiv informasjon som de ikke trenger til det beste for barnet kan få negative konsekvenser for den enkelte. Denne eksisterende praksisen synliggjør vårt budskap om at det må sikres at lovendringer som angår barn, må komme barnet til gode.

Barnets rett til å si sin mening og bli hørt er knyttet tett opp mot prinsippet om barnets beste. For å tilrettelegge best mulig for det enkelte barn er det avgjørende at beslutningstaker anerkjenner barnets subjektive opplevelse. En lovverksendring som vil kunne forringe vektingen av barnestemmen som et utgangspunkt i saken vil slik OiA ser det, uansett hensikt, redusere barns grunnleggende interesser og rettigheter. Loven må sikre at subjektets behov anerkjennes og settes i sentrum gjennom hele saksgangen.

Dersom flere organer er involvert, kan dette reise spørsmål og usikkerhet om hvem som sitter på beslutningsmyndighet i saken, eventuelt om denne myndigheten vil bli fordelt på flere. Hvem har eierskap til barnestemmen? Skal barnets stemme inn i slike forum? Hvordan skal det foregå på et barnevennlig, forsvarlig vis? Er alle involverte inneforstått og enige om hvordan barnets stemme skal vektes i saken? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli aktuelle for de involverte, og svarene vil i stor grad være avgjørende for utfallet av sakene.

OPPVEKSTOMBUDET I AGDERS INNSPILL OG BETRAKTNINGER

• Et grunnleggende bakteppe og utgangspunkt for OiA er at enkeltindividet skal selv ha full frihet til å velge hvilken informasjon som skal deles med hvem, til enhver tid. Behovet for eierskap til personsensitive opplysninger har en grunnleggende egenverdi og reiser spørsmål knyttet til etikk og menneskesyn som ikke synes berørt i forslaget.
• Eierskap til personsensitive opplysninger er tett knyttet opp med retten til egen identitet og retten til privatliv. Dette grunnleggende hensynet er lite problematisert og hensyntatt i forslaget til ny lov.

• OiA savner en analyse av det faktiske brukerbehovet for en slik liberalisering av personvernhensynet i forvaltningen. OiA erfarer generell lav kompetanse på eksisterende regler om taushetsplikt ved skoler og hos skoleeiere, og anser dette som største hinder til god og effektiv saksbehandling til det beste for barnet. Det blir ikke tilstrekkelig belyst hvordan dagens lovverk forhindrer arbeid for barnets beste i saker der deling av informasjon er aktuelt.
• Brukers utlevering av sensitiv informasjon er tett knyttet opp mot tillit til mottakers behandling og oppbevaring av den informasjonen som utleveres. OiA er bekymret for at den uttalte brukergruppens tillit til forvaltningen vil reduseres, med mulig følge at barn og familier ikke vil oppsøke nødvendig hjelp og støtte frivillig.
• Som i annen lovgivning som berører barn, er det svært viktig å understreke at lovens hensikt er å fremme barns interesser. Det gjennomgående hensynet i utkastet ligger på behandler- og mottakerorgan, og ikke de individene loven vil omfatte.
• OiA mener at skjønnsmessige uttrykk som «nødvendig» og «uforholdsmessig inngrep» ikke er heldig når man åpner for mer informasjonsdeling. Dette vil utgjøre et skjønnsrom som vil innebære betydelig risiko for feiltolkning, misbruk og ulik praksis.
• Vi savner en redegjørelse for hvordan konsekvensene for brukeren vil kunne slå ut i et lengre perspektiv for det individet saken gjelder. At sensitiv informasjon lettere flyter, lagres og er tilgjengelig for flere vil kunne være direkte skadelig for baret på sikt, spesielt på mindre