Høringssvar fra Oslo kommune

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE - FORSLAG TIL ENDRINGER I KART- OG PLANFORSKRIFTEN FRA KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS-DEPARTEMENTET.

Plan- og bygningsetaten viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsbrev datert 20.12.2016 med forslag til forenklinger i noen av dagens bestemmelser og utvidelse av arealformål.

Byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo kommune vurderte i brev av 21.12.2016 at høringsuttalelsen kunne avgis direkte fra Plan- og bygningsetaten på delegert myndighet. Plan- og bygningsetaten sendte 12.01.2017 høringsbrevet og forslag til bydeler og andre etater med frist til 03.02.2017. Det har innkommet uttalelse fra Boligbygg Oslo KF datert 08.02.2017. Boligbygg uttaler seg i forhold til vedlegg I a og er positive til deling av institusjonsformålet, men har kommentarer til veilederen til vedlegg 1 a, hvor Boligbygg Oslo KF uttaler at det bør tydeliggjøres at omsorgsboliger både kan inngå som boligformål og som helse- og omsorgsinstitusjon.

Høringsuttalelsen avgis digitalt på regjeringen.no. Høringsfristen er mandag 20. mars 2016.

Foreslåtte endringer

1. Årsversjoner av både planregister og det offentlige kartgrunnlaget er foreslått sendt til Statens kartverk og forvaltningen av regionale og statlige arealplanbaser foreslås flyttet fra kommunale planregistre til et register som skal forvaltes av Statens kartverk.
2. Endring av struktur på forskriftens vedlegg I og II.
3. Nye underformål i vedlegg I.

Forslagene omhandler endringer i forskriftsbestemmelsene om kart, stedfestet informasjon, arealformål og planregister. Formålet med endringsforslagene er blant annet å legge til rette for mer effektive digitale kart- og planprosesser med mål om enklere, raskere og bedre saksbehandling og forvaltning. Innføring av nye formål gir mulighet for bedre styring og forutsigbarhet av den fremtidige arealbruken, men kan også redusere fleksibiliteten i anvendelsen av arealene og føre til behov for hyppigere planendringer.

Kommentarer til de foreslåtte endringene

1. Årsversjoner av både planregister og det offentlige kartgrunnlaget er foreslått sendt til Statens kartverk og forvaltningen av regionale og statlige arealplanbaser foreslås flyttet fra kommunale planregistre til et register som skal forvaltes av Statens kartverk.

Forskriften er foreslått endret både når det gjelder forvaltningsansvar og krav til kommunale kartgrunnlag, jf. foreslått endring av § 4 «En kommune eller statlig etat som har ansvaret for datasett i det offentlige kartgrunnlaget, skal ved utgangen av året utarbeide årsversjoner av kartgrunnlaget. Kommunen skal i tillegg utarbeide en årsversjon av planregistret. Disse årsversjoner sendes til Statens kartverk.»

Plan- og bygningsetaten forutsetter at utveksling av plandata i planregisteret og geodata i det offentlige kartgrunnlaget i nær fremtid vil skje gjennom bruk av felleskomponenten for geosynkronisering. Avlevering av årsversjoner til kartverket vil da være lite hensiktsmessig.

Vi finner det da svært lite formålstjenelig å avlevere/geosynkroisere innholdet i kommunens digitale planregister utover digitale plandata til Kartverket. Egenskapsregistere og plandokumenter i kommunens digitale planregister forutsetter vi som i dag, kun forvaltes lokalt. Disse vil til enhver tid være tilgjengelige for offentlige myndigheter, private aktører og publikum gjennom geointegrasjonstjenester mot kommunens internettportal og /eller webtjenester og det er uhensiktsmessig å avlevere disse til kartverket.

Forskriftens § 5 første ledd er foreslått endret; Kommunen skal i samarbeid med Staten bidra til at det finnes et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven. Kartgrunnlaget skal omfatte både fysiske og administrative forhold i kommunen, som terrengformer og grunnforhold, vassdrag og avrenningslinjer, bebyggelse og veier., vegetasjon og blågrønn infrastruktur, eiendomsgrenser, adresser og stedsnavn. ….» Siste setning er flyttet fra veiledning og inn i lovteksten.

Plan- og bygningsetaten mener at det er uheldig med en oppramsing av innholdet i det offentlige kartgrunnlagret (DOK) som ikke på noen måte vil kunne være fullstendig til enhver tid. Forskriften krever uansett at kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunale oppgaver. Temadataforum som er et forum for gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring temadata har som mål å sikre behovstilpasset tilfang av temadata med høy kvalitet og en god samordnet formidling. Dette vil etter vårt syn sikre at det offentlige kartgrunnlaget til enhver tid er tilstrekkelig til å løse kommunens oppgaver.

Plan- og bygningsetaten foreslår derfor en redigering av foreslått tekst i forskriftens § 5 første ledd som følger; Kommunen skal i samarbeid med Staten bidra til at det finnes et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven.

Som en følge av flytting av forvaltning av kommunale planregister foreslås et tillegg i § 15 fjerde ledd; «Statens kartverk skal ha system for teknisk forvaltning av plandatabaser som statlige og regionale myndigheter har vedtatt etter plan- og bygningslovens §§ 6-3, 6-4, 8-4 og 8-5.»

Det er også foreslått andre nødvendige endringer i forskriften. §§ 5 tredje ledd andre punktum og 8 andre ledd oppheves da en har funnet at disse ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven. Forskriftens § 2 med definisjoner er forenklet, men gir ingen realitetsendring. Det foreslås i forskriftens § 7 at kommunen kan kreve 3D dokumentasjon der det er nødvendig. Vi forutsetter da at det er opp til kommunen og definere om det er hensiktsmessig å kreve dette.

1. Vedlegg I og II oppheves, og erstattes med to nye vedlegg med endret innhold. Nytt vedlegg I deles inn i underpunkter a, b og c, og nytt vedlegg II skal ha bestemmelser om kartframstillingen av regionale planer.

Vedleggene er foreslått utvidet til å omfatte et nytt vedlegg I, a, b og c. Nytt vedlegg c inneholder juridiske linjer og punktsymboler. Det vil si at alle elementer som anvendes til kartografisk framstilling blir dekket av forskriftens vedlegg I. Hjemmelen er foreslått i forskriftens § 9, nytt fjerde ledd , «Arealplan skal angi arealformål, hensynssoner og bindende linjer og punkt slik de framgår av vedlegg I a, b og c til denne forskriften. Regional plan skal angis med arealsoner, overordnede hensyn og grenser, akser, linjer og punkt slik det fremgår av vedlegg II til denne forskriften. ….»

Plan- og bygningsetaten ser det som en stor fordel at alle juridisk bindende forhold som arealformål, hensynssoner, linjer og punkter finnes i et og samme vedlegg I og at vedlegg II angir kravene for regionalplan.

1. Endringer av formål i vedlegg I a.

Høringsinstansene er bedt om å komme med synspunkter dersom det er grunnlag for å forenkle inndelingen i underformål. Departementet ser at nye underformål gir bedre styring og forutsigbarhet av den fremtidige arealbruken, men kan også redusere fleksibiliteten i anvendelse av arealene og føre til behov for hyppigere planendringer. Etaten er positive til endringene. Endringer av underformål kan gi mulighet for bedre styring og forutsigbarhet av den fremtidige arealbruken. Samtidig må en i enhver sak vurdere behovet for fleksibilitet. Vi har enkelte kommentarer til endringene:

• Deling av institusjon i helse/omsorg- og kulturinstitusjon er i tråd med vårt ønske. Boligbygg Oslo KF ønsker at det skal tydeliggjøres i veilederen at omsorgsboliger både kan ligge under boligformålet og under helse- og omsorgsinstitusjonsformålet. Plan- og bygningsetaten mener imidlertid det kan tydeliggjøres i veilederen at type boform vil kunne få betydning for valget mellom formålet helse/omsorgsinstitusjon og formålet bolig. Ulike typer omsorgsboliger som kommunen bygger ut kan/bør inngå i ordinært boligformål dersom de bebos på individuell basis, og ikke er underlagt døgnkontinuerlig drift med personale.
• Forsamlingslokale/religionsutøvelse: I vedlegget står det forsamlingslokale for religion. Det bør stå med skråstrek slik at det dekker både forsamlingslokale og lokale til religionsutøvelse.
• Fornøyelsespark eller temapark er positivt.
• Sykkelveg er endret fra sykkelveg/sykkelfelt er endret til bare sykkelfelt. Vi mener at sykkelveg/sykkelfelt bør beholdes da ikke alle sykkelveger er innenfor et definert hovednett.

Plan- og bygningsetatens har i tillegg ønske om andre underformål. Vi savner brannstasjon, flerbrukshall og gate som egne underformål. Vi mener at i alle fall alle byer har en brannstasjon som bør vises som et eget underformål. Flerbrukshall er i dag et bruksformål innenfor idrettsstadion. Med idrettsstadion vil vel folk flest se for seg et stort anlegg med tribuner m.m. En flerbrukshall er et mindre anlegg som også kan være plassert under terreng. Plan- og bygningsetaten har et sterkt ønske om gate som underformål i tillegg til veg og kjøreveg. Oslo by utvikles i større og større grad med nye bygater. Vi mener at formålet veg eller kjøreveg er en annen kategori enn en bygate, som ofte brukes i grisgrente strøk, og derfor ikke formidler budskapet i tette bysituasjoner.

Plan- og bygningsetaten
Avdeling for områdeutvikling og geodata

Dette dokumentet er elektronisk godkjent 20.03.2017 av:

Andreas Vaa Bermann - avdelingsdirektør
Hogne Hove - for etatsdirektør Ellen S. de Vibe

Kopi: Byrådsavdeling for byutvikling, Rådhuset, Oslo kommune.