Høringssvar fra Stiftelsen Norsk Rikstoto

Dato: 14.06.2019

Kulturdepartementet

Oslo 14. juni 2019

Norsk Rikstotos høringsuttalelse vedrørende «Forslag til endringer i lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester»

Stiftelsen Norsk Rikstoto viser til departementets henvendelse datert 15. mars 2019 vedrørende ovenstående.

Forslaget ser vi i sammenheng med arbeidet med en ny Pengespillov og øvrige regulatoriske grep som sikrer den norske enerettsmodellen.

Norsk Rikstoto synes forslaget gjør gode avklaringer på områder som til nå har vært uavklart. Dette gjelder forholdet til så vel eksisterende EU-direktiver, den nåværende kringkastingslov og sammenlignbare reguleringer i EU-land.

Det viktige med foreliggende forslag er det vi oppfatter som proporsjonale tiltak, for å avhjelpe og forebygge problemer knyttet til utvikling av en uheldig spilladferd hos enkelt individer som følge av et økt og økende markedstrykk fra pengespillaktører.

Situasjonen i Sverige trekkes frem i høringsnotatet. Svenske forbrukere har siden nyttår blitt utsatt for en eksplosiv økning i markedsføringen fra de lisensierte aktørene. Utviklingen i antall personer med spilleproblemer og som har utestengt seg fra all pengespillvirksomhet har nærmest vært eksplosiv. Den svenske Civilminister Ardalan Shekarabi har bl.a. på denne bakgrunn invitert til en debatt om et forbud mot reklame for pengespill, men folkehelsen som argument.

Høringsnotatet påpeker at det registrerte markedstrykket i Norge har vært avtagende i perioden 1/7 – 2017 til 30/6 – 2018. Med den erfaring vi har sier dette etter vår oppfatning vel så mye hvordan aktørene tilpasser seg en tiltagende samfunnsdebatt og hvordan det tas i bruk stadig nye og for kort tid siden ukjente markedskanaler. Ingenting i disse aktørenes markedsinformasjon tyder på det samlede markedstrykket ovenfor konsument er redusert. Dette bekreftes da også gjennom reklamestatistikken for 1. kvartal 2019. Denne statistikken (Starcom mediastatistikk Q1 – 2019) bekrefter at alle de større utenlandske aktørene, med unntak av Betsson, øker markedstrykket relativt kraftig. De to største internasjonale aktørene Kindred Group (kr 74 mill.) og Co-Gaming Ltd (kr. 64 mill.) gjorde begge større markedsinvesteringer i Q1-2019 enn både Norsk Tipping (kr 43,4 mill.) og Norsk Rikstoto (kr. 15,3 mill.)

Vi leser forslaget at det i utgangspunktet er begrenset til å regulere tiltak til formidling av markedsføring i lineær-TV samt OnDemand-TV via bredbånd tilbud. Med dagens utvikling flyttes markedsføringen mer og mer til nye plattformer, nett, mobil, sosiale medier, til CRM osv. Dette er medier som i dag ikke omfattes av forslaget. Hvordan den praktiske reguleringseffekten over litt tid da blir, kan være avtagende. Vi mener derfor at reguleringen bør omfatte alle typer distribusjon, som formidler fjernsyn og audiovisuelle bestillingtjenester rettet mot norske forbrukere,
At markedsføringsbegrepet også omfatter sponsoraktiviteter, produktplassering etc. er nødvendig, komplimenterende og positivt.

En følgekonsekvens som medfører en begrensing av markedsføringen av de statlige pengespillene ikke må finne sted i større grad enn hva som er nødvendig for å kanalisere folks spillelyst er naturlig.

Vi advarer imidlertid i mot en eventuell oppfatning om at denne reduksjonen skal gjennomføres basert på proporsjonalitet, da den største norske pengespillaktørene de siste årene har intensivert sitt markedstrykk basert på et uttalt ønske om på den måten å sikre konsesjonsgivers kanaliseringsoppdrag. De øvrige aktører med konsesjon i Norge har ikke hatt de samme muligheter til å følge opp dette økte markedstrykket.

Hva gjelder oppfølgingen av loven synes den å fremstå i høringsnotatet som uklar. Vi mener at det hadde vært å fortrekke om endringen fremstår med som en klar forbudsbestemmelse. Det er for oss uklart hvilken myndighet som ligger i forslaget om at det skal kunne gis pålegg om «å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til ulovlig markedsføring» (hovedpkt. 1 i forslaget).

Dersom det oppstår avvik som skal følges opp i forhold til en eventuell endring i Kringkastingsloven må Medietilsynet være godt rustet til å følge opp et slikt oppdrag. Vi mener imidlertid det er viktig at Lotteritilsynet får en klar /klarere definert oppgave i dette arbeidet og gjerne som uttredene og evt. innstillende organ til Medietilsynet. Medietilsynets fullmakter må også redegjøres for og eventuelt defineres utover det som i dag er tillagt Medietilsynets mandat. Av ovenstående mener vi også at det må vurderes om Medietilsynets sanksjoner som i dag er beskrevet i Kringkastingsforskriften §5.3 - § 5.5 (advarsel, overtredelsesgebyr, tvangsmulkt) er tilstrekkelig eller skal utvides.

Stiftelsen Norsk Rikstoto støtter Kulturdepartementets øvrige vurderinger og håper at bestemmelsen så snart som mulig kan implementeres.

Med vennlig hilsen

Stiftelsen Norsk Rikstoto

Harald Dørum

Adm. dir.