Høringssvar fra Norsk Bransjeforening for Onlinespill

Dato: 14.06.2019

Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO) er en interesseorganisasjon som skal fremme innføringen av en ansvarlig og bærekraftig lisensregulering av det norske onlinemarkedet for pengespill. Skal arbeide for dette gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget hos alle aktører som er involvert i arbeidet med en nasjonal regulering av spill, uttrykke og underbygge foreningens og medlemmenes synspunkter til politikere, embetsverk, interesseorganisasjoner, medier og offentligheten. Oppmuntre andre spilloperatører til å slutte opp om en ansvarlig lisensmodell med høy kanaliseringsgrad, til beste både for spillere, operatører og publikum.

NBO vil her gi sin høringsuttalelse vedrørende «Forslag til endringer i lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester».

Vi vil stille spørsmål i forhold til vurderingen av tiltakets behov og dernest skadebegrensende effekt, idet vi forstår at tiltaket kun er rettet mot å forebygge negative sosiale konsekvenser som følge av pengespill, ikke kommersielle forhold.

Dokumentet viser til at det er ulovlig etter norsk rett å markedsføre pengespill som ikke har norsk tillatelse. Begrunnelsen for tiltaket ligger imidlertid ikke her men forklares slik –å forebygge negative sosiale konsekvenser: «Det store omfanget av markedsføring for uregulerte pengespill kan føre til økte spilleproblemer i befolkningen». Og videre «Forskning viser videre at det er personer som har spilleproblemer eller som er i risikosonen for å utvikle slike problemer, som i størst grad lar seg påvirke av pengespillreklame generelt, og særlig av de finansielle insentivene i slik reklame». Og det konkluderes så med at «Det er sterke grunner som taler for at tiltak mot slik markedsføring iverksettes».

Utgangspunktet for reguleringen bør etter vårt syn være det skadebegrensende behovet for en slik regulering. Det tiltaket er siktet på å løse forklares eller drøftes ikke kvantitativt og/eller konkret, hverken mhp. problemets størrelse eller graderer (f.eks. i forhold til potensielle risikospillere, spillere som har spilleproblemer kontra spillere som er spillavhengige). De kvantifiseres kun noe rundt bruk av penger til TV-reklame. Man gjør kun henvisninger til rapporter.

Tatt i betraktning alvorlighetsgraden av det problemet man søker å avhjelpe, mener vi det er svakt at dette ikke er søkt drøftet mye mer konkret og presist for å dokumentere behovet.

Med en noe overfladisk problembeskrivelse blir det etter vår oppfatning også vanskelig å vurdere i hvilken grad det foreslåtte tiltaket treffer – altså overfor hvilke grupper og i hvilken grad er det skadebegrensende og i hvilken grad det bidrar til å løse det angitte behovet.
Men bør spørre seg; er det proporsjonalitet i tiltaket?

Går man så til selve tiltaket, er vi også i tvil om den skadebegrensende effekten. Selve reguleringsomfanget kan i utgangspunktet synes å være begrenset, idet tiltaket skal regulere formidlingav spillreklame i lineær TV samt i OnDemand-TV(via bredbånd). Dagens utvikling gjør at distribusjonskanaler er i rask endring, og vi ser at markedsføring flyttes mer og mer til nettet, til mobil, til SOME, til CRM osv. Vi forstår det slik at denne type distribusjon ikke omfattes av forslaget. I forslaget pekes det på at«Departementet mener at det er viktig å sikre et tilstrekkelig robust regelverk som er lite sårbart for omgåelser». Vi stiller oss tvilende til den praktiske reguleringseffekten av tiltaket, og over noe tid. Igjen bør man se om proporsjonaliteten i tiltaket er tilstrekkelig.

Endelig er den foreslåtte lovendringen etter vår oppfatning prinsipielt alvorlig. Den berører ytringsfriheten – ikke så mye isolert sett av selve endringen, men ved at man passerer den prinsipielle barrieren om å regulere en viss type ytringsinnhold som man betrakter som «samfunnsskadelig». Igjen – ref. ovenstående – stiller vi spørsmål ved proporsjonalitet (bl.a. sett i forhold til ytringsfriheten, og økonomisk / administrative kostnader).
Departementet sier selv «For å være proporsjonalt, må et tiltak være egnet til å nå det eller de mål som forfølges, og det må ikke gå lenger enn nødvendig for å nå målene».

Vi er helt enige i at negative sosiale konsekvenser av pengespill er alvorlig, og at man må gjøre tiltak for å motvirke dette. Men dersom problemanalysen synes å kunne vært grundigere, og det kan stilles spørsmål ved tiltakets treffsikkerhet, er man da på beste spor?

NBO mener det er andre og bedre måter å løse den beskrevne problemstillingen på, med større treffsikkerhet og bedre effekt. I våre to nærmeste naboland, Sverige og Danmark har de implementert instrument på brukerens betingelser hvor man enkelt kan pause eller stoppe seg fra alt pengespill innenfor en lisensmodell. NBO er helt sikre på at et slikt regime vil komme i Norge med en modell tilpasset norske forhold. Jo tidligere dette blir implementert, jo tidligere kan man hjelpe enda flere mot å få spilleproblemer.

NBO vil invitere seg til Kulturdepartementet for å forklare dette i detalj.

Med vennlig hilsen

Carl Fredrik Stenstrøm

Generalsekretær NBO

carl.stenstrom@nbo.no/ 41479292