Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Dato: 15.05.2019

ExtraStiftelsen takker for invitasjonen til å levere høringssvar til regjeringens forslag om endringer i Kringkastingsloven. Vi mener regjeringens forslag er et stort skritt i riktig retning for å begrense ulovlig pengespill i Norge og gi bedre vern til spillavhengige gjennom at reklamen stanses på lineær tv og nett. Vi deler Kulturdepartementets syn på at det er nødvendig med en tydelig bestemmelse, som er vanskelig å omgå, og som gjør det mulig å raskt reagere på brudd på regelverket. Dette løses best med Medietilsynet som håndhevingsmyndighet, med hjemmel som omfatter alle nett og fullmakt til å dele ut pålegg, slik departementet foreslår.

Det er vår oppfatning at lovendringen samsvarer godt med det uttrykte ønsket til Stortinget, regjeringen, fagmiljøer innen spillavhengighet og en samlet frivillighet, om å i størst mulig grad begrense markedsføringen av pengespill som ikke er tillatt i Norge.

Regjeringen har ved en rekke anledninger uttrykt vilje til å tette det juridiske smutthullet som hittil har gjort det mulig å markedsføre utenlandske pengespill i Norge. ExtraStiftelsen vil rose kulturministeren for vise handlekraft da Kulturdepartementet nylig slo fast at tiltak for å forhindre ulovlig markedsføring sendt fra utlandet er i samsvar med reglene i det indre markedet.

Vi er glade for at høringsnotatet ikke ber om tilbakemelding på intensjonen med lovendringen, nemlig å stoppe spillreklame fra utenlandske aktører, men stiller seg tydelig bak stortingets uttrykte vilje og regjeringens offisielle linje om å verne om enerettsmodellen.

Høringsnotatet stiller flere tekniske spørsmål om den praktiske håndhevingen av loven. ExtraStiftelsen er en aktør som bevilger penger til formål som faller inn under det brede helsebegrepet, og som politisk jobber for ansvarlige spill og gode prosesser for tildeling av midler. Vi besitter ikke den faglige kompetansen til å vurdere egnetheten av de forskjellige tekniske løsningene som legges frem i høringsnotatet. Vi vil derfor begrense oss til å komme med noen betraktninger av hvordan systemet bør fungere. Videre ber Kulturdepartementet om innspill på flere konkrete problemstillinger. I det følgende kommer våre betraktninger.

Ansvaret bør ligge hos Medietilsynet

Høringsnotatet ber om innspill på hvorvidt ansvaret bør legges til domstolene, og ikke Medietilsynet som her foreslått. Vi støtter forslaget om å la Medietilsynet ta stilling til om det er foretatt et lovbrudd, med vurdering fra Lotteritilsynet. Årsaken er at vi mener det er nødvendig med en ordning som gir rask saksbehandling.

Vi vil fraråde at domstolene får ansvaret. Mange rettssaker vil belaste domstolene unødig. Det er dessuten fare for langvarige rettssaker, og at lovbrudd fortsetter i lang tid i påvente av dom. Det er også mulig at noen aktører vil starte markedsføring selv om de forventer at saken vil bli stoppet av domstolene. De vil da spekulere i at markedsføringen kan fortsette i en periode inntil dette skjer. En annen potensiell negativ effekt er at aktører vil teste lovverket gjennom å starte markedsføringskampanjer med mål om at saken skal ende opp i rettssalen. Med stadige rettssaker kan man utsette en endelig tolkning av lovverket og holde saken levende i mange år. Vi mener derfor det er nødvendig med tydelige hjemler, slik det er for alkohol og tobakk.

Erfaringer fra nåværende regelverk viser at aktører er villige til å ta statlige instanser til retten for å utfordre grensene for hva som er tillatt markedsføring og næringsvirksomhet tilknyttet pengespill. Dette er aktører med betydelige ressurser og kapasitet til å utfordre statlige instanser i rettssystemet over flere år. Senest i desember 2018 gikk et selskap som driver nettkasino til søksmål mot Lotteritilsynet. Å vedta en tydelig lov som gir Medietilsynet hjemmel til å raskt tildele pålegg for brudd på regelverket vil derimot gjøre det vanskeligere for utenlandske spillselskaper å trenere saker i rettssystemet.

Vi mener det er viktig at det settes av tilstrekkelig med ressurser i ansvarlige forvaltningsmyndighet til effektiv håndheving av regelverket. Videre ønsker vi sanksjoner overfor aktører som bryter med regelverket. Sanksjonene bør være mer alvorlige om det forekommer gjentatte lovbrudd.

Viktig å begrense markedsføringen

I høringsbrevet påpekes det at retningslinjene til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto legger tydelige begrensninger på selskapenes markedsføring. Dersom markedsføringstrykket fra uregulerte pengespillaktører blir redusert, vil også de statlig kontrollerte selskapene måtte redusere egen markedsføring.

ExtraStiftelsen er opptatt av en ansvarlig spillpolitikk, som tar hensyn til sårbare spillere. Vi er glade for at den foreslåtte lovendringen vil redusere mengden pengespillreklame i norske medier, og mener det er naturlig at dette også fører til en reduksjon i de lovlige selskapenes markedsføring. Etter at lovendringen er trådt i kraft er det viktig at ansvarlig myndighet ser til at de lovlige selskapene opptrer i tråd med egne retningslinjer for markedsføring.

Andre innspill

Vi støtter vurderingen av at tiltak kan settes i verk uten å innlede en prosess gjennom EFTA med EU. Det er ikke nødvendig å rettferdiggjøre tiltakene overfor EU/det indre markedet fordi EØS-regelverket allerede anerkjenner enerettsmodellen som en lovlig restriksjon. Utviklingen i Europa har snudd og blitt mer restriktiv på dette feltet. Flere EU-land benytter nå muligheten til å stramme inn på markedsføringen av pengespill. Spania har nylig innført begrensninger på markedsføring. I Italia er det innført forbud mot spillreklame, og varslet restriksjoner på spillselskapenes mulighet til å sponse idrettsklubber. Finland fører allerede en restriktiv linje, med et system som ligner enerettsmodellen og alle pengespill samlet i det statlige selskapet Veikkaus. I Sverige har et overopphetet reklamemarked resultert i at regjeringen nå utreder reklameforbud. I 2018 ble det brukt 7,4 milliarder SEK på markedsføring av pengespill i vårt naboland, viser tall fra Kantar TNS. Etter at myndighetene åpnet spillmarkedet i januar har pengebruken på reklame i første kvartal steget med ytterligere 40 prosent sammenlignet med samme periode året før, ifølge Sifo.

En undersøkelse fra Kantar TNS viser at 87 prosent av nordmenn mener det er for mye reklame for pengespill. Vi mener myndighetene må regulere slik at spillreklamen stanses.

Vi synes det er veldig positivt at forslaget legger opp til en forskriftshjemmel, slik at man kan fastsette nærmere regler om pålegg og saksbehandling hvis det blir nødvendig for å håndheve reglene.

I høringsbrevet spør Kulturdepartementet om innspill på om hjemmelen skal omfatte alle nett som formidler fjernsyn og audiovisuelle tjenester. Her støtter ExtraStiftelsen departementets anbefaling. Hensikten er å lage et regelverk som det er vanskelig å omgå, og da er det naturlig med en bred hjemmel. Vurderingene om nødvendigheten av pålegg i Lotteritilsynet og Medietilsynet gir den nødvendige sikkerhetsventilen for at dette skal fungere.

Ut over dette støtter vi Kulturdepartementets vurderinger, og håper at bestemmelsen kan tre i kraft så snart som mulig.

Til toppen