Høringssvar fra Actis

Dato: 17.06.2019

Forslag til endringer i kringkastningsloven

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet som jobber for å redusere skadevirkningene av alkohol, narkotika og pengespill. Vi er svært glad for at regjeringen tar initiativ til å sørge for å få på plass et mer virksomt markedsføringsforbud, slik det skisseres i høringsbrev av 15.03.2019 med forskag til endringer i loven om kringkastning og audiovisuelle tjenester. Endringene vil ha stor betydning for dem som sliter med problemfylt forhold til spill. Vi er enig i kulturminister Trine Skei Grande som omtalte tiltaket som et verdivalg da hun presenterte forslaget: «Hensynet til de som sliter med pengespillproblemer og deres pårørende, må veie tyngre enn eventuelle økonomiske konsekvenser».

Forebygging av spillproblemer

Det store omfanget av markedsføring for uregulerte pengespill fører etter alt å dømme til økte spilleproblemer i befolkningen. Selskapene markedsfører i særlig grad spill med svært høy risiko for spillavhengighet. Kasinospill, poker og oddsspill hos uregulerte aktører er de spillene som hyppigst blir oppgitt som problemspill hos Hjelpelinjen, slik også Kulturdepartementet beskriver i høringsnotatet. Virkemidlene som brukes, særlig bonus- og freespins-tilbud, har ifølge tidligere undersøkelser særlig stor effekt på gruppa som er sårbare for å utvikle pengespillproblemer. Dette er av samme grunn ikke lovlige virkemidler for enerettsaktørene.

Vi mener at endringene som skisseres i høringsnotatet vil bidra til å redusere markedsføringstrykket som oppleves hver dag av de om lag 122 000 personer som er moderate risiko- og problemspillere i Norge.

Den store mengden av spillreklame er heller ikke noe normalbefolkningen verdsetter. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Norsk Tipping i desember 2018, mener 86 prosent av befolkningen at det er for mye pengespillreklame på TV. Blant dem som synes det er for mye reklame, synes åtte av ti at det er for mye reklame for nettkasino, og ønsker at dette skal forbys.

Den massive tilstedeværelsen som de utenlandske pengespillselskapene har hatt på tv-kanaler som sendes fra andre land, har langt på vei klart å utviske skillet mellom aktører som har tillatelse til å tilby spill i Norge (innenfor enerettsmodellen) og dem som ikke har det. De ulike tiltakene regjeringen nå iverksetter, også et mer virksomt betalingsformidlingsforbud, pop-up-advarsler på spillsider og reklameforbudet, vil samlet sett gjøre det mindre attraktivt å satse på det norske markedet for de utenlandske pengespillselskapene.

Etter at regjeringen la fram sine siste reguleringstiltak, har det internasjonale byrået H2 Gambling Capital, som Menon-rapportene blant annet bygger sine analyser på, nedjustert estimatene for det norske markedet fra fortsatt vekst, til utflating på dagens nivå. Vi håper at kurvene vil bli nedadgående når tiltakene vedtas og iverksettes.

Forslag om selvregulering

Vi har merket oss at pådriverne for lisensmodell, blant andre den nye bransjeorganisasjonen for onlinespill, NBO, ønsker å fremstå mer ansvarlig i den norske offentligheten gjennom å innføre selvreguleringstiltak og reklamere for sine ansvarlighetstiltak. Det er positivt at bransjen innser at de over mange år har drevet på en uansvarlig måte. Men dette har vært påpekt i flere omganger tidligere, blant annet i forbindelse med bransjens fremleggelser av begge Menon-rapportene. Da har det ikke vært vilje til å innføre mer ansvarlig linje i markedsføringen uten å få komme innenfor det norske markedet i form av en lisensmodell.

Nå frykter åpenbart de utenlandske spillselskapene at de planlagte endringene i kringkastningsloven faktisk vil ha så stor effekt at de er villig til å begrense noe av sin reklame. Vi mener Kulturdepartementet og regjeringen ikke må gå med på en linje med selvregulering. Markedsføringen vil uansett være ulovlig, innholdet i spilltilbudet som reklameres for er like problematisk, ansvarlighetsverktøyene som selskapene sier de skal tilby, vil ikke være obligatoriske og motivasjonen til selskapene vil fortsatt være å å undergrave vedtatt norsk spillpolitikk. Det er altså mange gode grunner til å ikke bli med på en diskusjon om selvregulering.

Overflytting til andre kanaler?

Actis er opptatt av at det samlede markedsføringstrykket mot norske sårbare spillere må reduseres. En veldig stor andel av TV-reklamen kommer i dag fra utenlandske spillselskap. Dersom dette synker, og man samtidig sørger for gode tiltak for å hindre direktereklame, kan også reklamen fra enerettsoperatørene begrenses. Totalt sett vil derfor et virksomt markedsføringsforbud kunne ha stor effekt.

TV-kanalene og produksjonsselskapene som i dag tjener gode penger på TV-reklamen som sendes fra utlandet mot Norge, har i ulike medieutspill hevdet at de utenlandske selskapene nå vil flytte større del av markedsføringen sin over til direkte reklame. Enkelte har også ment at det vil gi mer effekt. Dette er en mulig utvikling som Kulturdepartementet må være oppmerksom på, og som Lotteritilsynet må følge opp for å hindre. Lotteritilsynet har allerede effektivt stanset mye digital markedsføring, gjennom avtaler og kontakt med de større sosiale medier-aktørene. Denne innsatsen må bygges videre og forsterkes.

Det er også grunn til å trekke påstanden fra TV-selskapene i tvil. Hvis TV-reklame ikke hadde hatt effekt, ville ikke TV-selskapene brukt hundrevis av millioner på TV-reklame årlig mange år på rad. De gjør det neppe av sin gode vilje. All støy som bransjen og deres medvirkere har laget siden forslaget ble fremmet i mars i år, viser at endringene i kringkastningsloven etter alt å dømme vil ha stor og merkbar effekt.

Ressurser til håndheving og sanksjoner

For at endringsforslaget skal få den ønskede effekten, må Medietilsynet få nok ressurser til å følge tett og effektivt opp de som distribuerer signaler eller data som gjør det mulig for seerne å motta fjernsynskalaner eller audiovisuelle bestillingstjenester. Mediehusene som i dag lever godt av inntekter fra de utenlandske pengespillselskapene må forstå at de må respektere norske myndigheters pålegg.

Vi er glad for at Kulturdepartementet skisserer at Medietilsynet skal kunne ilegge tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av pliktene etter nærmere bestemmelser i kringkastningsloven §10-4. At mulkten settes høyt nok, slik at det ikke er lønnsomt å spekulere i brudd, er viktig. Siden det for de utenlanske aktørene er snakk om tap av store inntektsmuligheter, er det viktig at det ikke oppleves som aktuelt å spekulere i tvangsmulkt. Vi mener derfor at Kulturdepartementet bør åpne for bruk av overtredelsesgebyr. Det samme bør også vurderes brukt mot såkalte ambassadører for pengespillselskap. Når det gjelder brudd på alkoholreklameforbudet er det nå åpnet for å ilegge overtredelsesgebyr. Her bør Kulturdepartementet bruke samme virkemidler som Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Ansvarlighet i spillpolitikken

Norsk Tipping må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de utvikler og markedsfører sine pengespill på nett, mens de utenlandske pengespillselskapene legger til rette for å spille bort store summer på kort tid. Lotteritilsynet estimerer at nordmenn spiller bort mellom 2,1 til 2,6 milliarder kroner hos disse selskapene hvert år (tall for 2018). Dette er penger mange ikke har råd til å tape. I 2015 var rundt halvparten av de som spilte nettkasino hos utenlandske spillselskap risiko- og problemspillere.

Den massive markedsføringen av pengespill er et stort problem for de som er spillavhengige, for mennesker som i ulik grad står i fare for å utvikle spillproblemer og deres pårørende. De stadige påminnelsene om spilling, gjerne kombinert med kreditter, bonuser og gratisspill, gjør det svært vanskelig å holde seg borte fra spillingen.

Det er hensynet til denne sårbare gruppa som må veie tyngst i spillpolitikken, og det å minske markedsføringstrykket vi i dag har på pengespillområdet er et svært viktig grep.

Stortinget har uttrykt et tydelig ønske om å verne enerettsmodellen, noe vi er glade for at gjenspeiles i høringsnotatet. Stortinget, regjeringen, fagmiljøer innen spillavhengighet og en samlet frivillighet har lenge ønsket å i størst mulig grad begrense markedsføringen av pengespill som er ulovlige i Norge. Etter vårt skjønn svarer de foreslåtte endringene på dette ønsket, og Actis vil rose kulturministeren for å vise handlekraft i møte med det som til nå har vært et juridisk smutthull for disse aktørene.

Kulturministeren var krystallklar i sin tale da hun fastslo at hensynet til de som sliter med pengespillproblemer og deres pårørende må veie tyngre enn eventuelle økonomiske konsekvenser i denne saken. Actis mener dette prinsippet må være førende for den framtidige politikken på spillområdet, og støtter derfor fullt ut forslagene til endring i kringkastningsloven. Vi håper at endringene vil tre i kraft så snart som mulig.